tirsdag 29. juli 2008

He's been Watching the Sky

(Soundtracket til denne posten er Saxons The Eagle has Landed. Jeg er klar over at bare fra samme album hadde kanskje sangen Watching the Sky passet bedre rent temamessig, for å ikke nevne all space rock, avant-garde metal og filk som sikkert omhandler romvesener og konspirasjoner. The Eagle... var dog det første jeg tenkte på da jeg leste den aktuelle saken, og melodien jeg ønsket å la meg inspirere av når jeg nå skal la satire og essays ligge og prøve meg på ordentlig kontrafaktisk historisk litteratur.)

For tredje gang skulle en stolt ørn lande der kun ørner våger å lande. Mye fjernere enn et rede på en alpetopp, hvor selv feige gribber kunne fly for å gjemme seg. Nei, dette var en reise over himmelen og forbi; langs en lufttom stjernehvelving skulle mektige vinger ri solvindene til en helt annen verden som alltid har vært oss så nær og frem til nylig allikevel så fjern. Fire ørnunger hadde allerede klekket seg ut av et skall av stål og gass på månens overflate. Apollo 14 hadde med seg to nye egg; Alan... og meg. Nummer fem og nummer seks.

For å trekke fuglemetaforen litt lengre, skalv jeg som en ribbet kylling. Dette første gangen jeg forlot vår hjemmekoselige atmosfære, og jeg vet ikke om jeg er særlig keen på å gjenta turen. Alan derimot hadde næret seg godt på NASAs plomme. Han var den første amerikanske mann i rommet, og hadde sikkert vært første offisielle menneske også hadde ikke russerne klart for en gangs skyld å holde en kosmonaut unna døden og dinkene. Arvelig "belastet", vil jeg anta; han nedstammer jo tross alt fra en av passasjereneMayflower.

Ørnen har landet, og to ferske ørnunger spør hverandre det store spørsmålet; hva pokker skal vi slå i hjel ni timer med i denne stenørkenen? Det snakkes stadig om prøver av månestøv som skal bringes med hjem for forskning og analyser, men hvem tror vel på den offisielle versjonen? Sannheten var nok at vi kun ønsket å irritere russerne.

Først da jeg nevner at jeg heller burde brukt tiden på ta grønnkortet enn å sture her på månen, tør Alan å nevne at han tok med seg golfsettet sitt og foreslår at vi slår et par baller sammen. Vi la merke til et par skilt som viste vei til en lokal golfbane med både bar og driving-range. På spaserturen dit var jeg bekymret over at vi ikke hadde noen penger i lunar valuta på oss, men da vi kom frem var innehaveren så oppspilt over at vi valgte å beære akkurat hans klubb med vårt tellusianske nærvær at han ikke bare tilbød oss fri banetilgang og åpen bar, men også seg selv som guide og golflærer.

Alas, du må tilgi meg, for jeg ser på dine hevede øyenbryn og vantro mine at jeg nok en gang har latt meg rive med av denne historien. Jeg burde nok utvist samme sunne skepsis som deg med en gang jeg kom over en golfklubb på månen, men jeg syntes der og da at det var surrealistisk nok at jeg var på månen, så hvorfor ikke en golfklubb? Det ble heller ikke bedre at jeg tenkte det var best å gjøre det samme Alan, som så ut til å være vant til kontaktsøkende månemenn. Har man vært såpass lenge i NASA som ham skjønner man kanskje når det er best å bare spille med.

Vel, verten vår forklarte at golfspillet for dagen var egentlig slutt nå, og at patronene hans hadde enten dratt hjem eller befant seg i baren. Mer lystne på å være sosiale enn sportslige bestemte Alan og jeg oss for å bare slå et par baller på driving-rangen; jeg slo en og han slo to. Alans siste fløy mil etter mil etter mil mot horisonten. Verten roste ham og sa at det var veldig imponerende til en førstegangspiller på denne banen å være. Vi menneskene lo litt og unnskyldte oss spøkefullt med Tellus' kraftige gravitasjon.

I baren ble vi spurt om hvem av oss som var den utpekte sjåføren. Jeg tittet spørrende bort på Alan, da sjokket endelig begynte å gå over og jeg ble litt mer usikker på hele situasjonen. Alan svarte profesjonelt at man drakk ikke i tjeneste hos NASA, pluss at vi begge - pluss stakkars tredjemann Stuart - trengtes for å styre farkosten vår. Bartenderen undret seg over dette, og av hans påfølgende spørsmål forsto jeg det slik at i den lunare kulturen var romfart like avansert som bilkjøring hjemme på Tellus. Kanskje derfor månemennene ikke var like sjokkerte over oss som vi burde være over dem.

Jeg trengte uannsett noe sterkt, og håpet Alan overså at jeg bestilte noe som jeg ble fortalt først helt nede på molekylært nivå skilte seg fra ravnsvart og kruttsterk jordisk kaffe. Om han la merke til det, sa han i hvert fall ingenting før han ble lokket med på et slag biljard. Jeg ble sittende å stirre i koppen min og forsøkte å holde meg såpass fattet at jeg ikke begynte å knuse hjelmen min mot bardisken. Ganske snart var koppen tom, og vesenet personen på krakken ved siden av meg bestilte en ny kaffe til meg og innledet en samtale:

"Tellusiansk?"

"Jepp."

"Av den dominerende arten?"

"Håper da det."

Jeg smilte til det siste spørsmålet. Tre av øyestilkene hans kom nærmere og myste gjennom visiret på hjelmen min.

"Jeg ser at du ikke er muldvarp, så jeg antar du er en krokodille. Selv om du har veldig liten nese til krokodille å være."

På en måte var det flatterende å høre at man ligner mer på en krokodille enn en muldvarp, selv om det var enda bedre å høre at man ikke var så krokodilsk av seg. Jeg lurte dog på hva som fikk min drikkebror til å tro at smaløynede gnomer og sleipe soltilbedere var de to dominerende artene på jorden.

"Du har helt rett i det første, og nesen min er nok så liten fordi jeg ikke er en krokodille heller."

"Beklager, men du sa du tilhørte en dominerende art. Du ser faktisk mer ut som et lam. Når jeg tenker meg om holder ikke krokodillene dere og elefantene som husdyr, men lever i en slags anstrengt symbiose med dere; selv om de har påvirket dere meget annser de seg visst ikke som overlegne. Det er muldvarpene som har temmet og hevder de er over for eksempel ulvene."

Jeg trodde først han med ulver mente hunder, men alle mennesker har da dominert hundene.

"Jeg lurer på om vi snakker litt forbi hverandre her. Hvis du kan forklare meg hva du legger i disse begrepene, kanskje jeg forstår mer av din oppfatning av jordisk politikk. Med ulver mener du hunder?"

"De loppebefengte siklende pelskledde rovdyrene som er enda lenger ned i hiarkiet? Nei, de er hårløse aper som alle de andre dominerende artene, de kan være gule som muldvarpene eller bleke som deg og krokodillene. Den gule underarten invaderte for en stund siden muldvarpenes land. Muldvarpene temmet dem og brukte dem til å dominere store deler av deres verden med. Tapre krigere og jegere i flokk, og veldig flinke sammen med... hester det heter, ikke sant?"

Ulvene hans var faen meg kosakker og mongoler.

"Jeg tror det er hunnere du tenker på."

"Det var kallenavnet på et flott eksemplar av arten. Attila var det egentlige navnet, så du har nok rett. Hva tenker jeg på; selvsagt har jordboeren rett i slike ting."

Han gliste mot meg, og ønsket nok å få flere misforståelser oppklart.

"Hvis disse muldvarpene ligner på hunnerne; små, gule, skjeve øyne og en av de tidligste kulturene våre; det er nok kinesere."

Han nikket.

"Hva mener du så med krokodiller?"

"Store neser; vil helst være i fred; var de første til å innse at deres (og vår) verden eksisterer kun takket være solen, og tilber den som den eneste sanne Gud; den eneste avbildningen de tillater av den er en blå stjerne og de kaller den Aton eller YHWH eller noe slikt."

Moses var opprinnelig en egyptisk farao? Kjekt å vite. Jeg begynner å lure på om månemennene drev ordentlig historieskriving, biologi og astronomi mens vi fremdeles bodde i trær.

"Det høres ut som jøder. Og disse husdyrene deres... elefanter og lam?"

"Elefantene har store neser de og, og liker litt pomp og luskus når de kan få det. De var en gang umulig å se forskjell på de og kro... unnskyld; jødene bortsett fra religionen. Mange jøder har i dag blitt bleke, akkurat som dere lam. Våre forskere trodde først dere var husdyr fordi begge artene adopterte den jødiske religionen."

"Men vi har litt andre symboler for solen. La meg gjette; et bilde av deres verden og et gammelt torturredskap?"

Han nikket.

"Muslimer og kristne. Men alle disse er samme art; alle oss hårløse aper er til og med samme underart, vi bare ser veldig annerledes ut..."

Jeg kjente et par tårer presse på.

"... altfor ofte og lenge har vi selv blitt lurt av det, og behandlet hverandre som dyr. Som om det skulle være en forbedring, er det nå på grunnlag av ideologi og ikke rase vi truer med å utrydde oss selv."

"Ja, dere har krig dere og. Da våre forfedre først la merke til sivilisasjon nede på Tellus, trodde enkelte det var engler som skulle vise oss hvordan vi skulle oppnå fullkommenhet. Men det ser ut til bevissthet fører til djævelskap uansett hvor den oppstår."

Jeg ble i et litt bedre humør da månemannen der fikk meg på en tåpelig tanke om at paven skulle lure på om romvesener hadde opplevd syndefallet eller ikke. Den tanken var selvsagt ikke like tåpelig som jeg føler meg nå.

"Vi har nok av konflikter vi og, men de foregår i det skjulte, da vår verden ble bragt sammen av internettet. Det gjorde det lite fristende å føre krig mellom anerkjente statsdannelser."

Jeg visste ikke da hva et 'internett' var for noe, hvilket er like greit ettersom jeg hadde bare kommet til å kødde om at det var oppfunnet av samme mann som gravde månekanalene for å hindre at månen druknet i smeltet is fra polene.

Min samtalepartner unnskyldte seg der da han ble avbrytt av en merkelig innretning i lommen han begynte å snakke i. Jeg har i ettertid forstått at det var en lunar mobiltelefon.Da jeg igjen var alene med kaffen min rykket Alan meg i armen og sa at vi måtte tilbake til Stuart og komme oss hjem til  jorden. Alt dette skjedde uten at det er verdt og nevne, egentlig, og både Alan og meg holdt kjeft ovenfor Stuart om vårt barbesøk; kanskje han også visste om den lunare sivilisasjon? Jeg vet ikke hvorfor Alan var så uberørt av det hele, men jeg drev fremdeles og klamret meg til håpet om at det bare var en drøm eller ondskapsfull spøk.

Begge mine reisekamerater er nå for lengst døde, og det er først nå jeg har fått sjelefreden til å fortelle om våre brødre i himmelen. De er ikke fiendtlige; hadde de vært det hadde deres overlegne teknologi utryddet oss før vi visste hva som hadde skjedd. Hvorfor regjeringen - som jeg vet at vet - holder dette hemmelig er meg en gåte. Ingen av oss - jordboer eller månemann - har kanskje oppnådd nirvana, og kommer neppe til å finne det før vi samarbeider.

Stem på Bloggrevyen

onsdag 23. juli 2008

Urban Sanctuary's Epos for EU

Vår verdensdel lå i ruiner

da Jean Monnet han sa:

"La oss alle samles,

la oss bygge Europa."

Thatcher var ei tispe,

de Gaulle var en kødd,

men de kunne ikke stoppe freden

og mange færre har dødd.

Man slet og man strevde

og bygde Europa opp,

men ego-land som Norge

sa hele tiden "Stopp!"

Dette diktet ble skrevet i gruppe (andre verset *host* er hovedsaklig mitt) på Europeisk Ungdoms Sommerleir, som dessverre var over for et par dager siden. Foruten gruppefremføringer var det mye moro med klatring, debattskolering, foredrag og sosialt samvær.

Selv om bilder finnes, er det heldigvis ingen video- eller lydopptak fra Idol, som inneholdt en litt vel engasjert Kannonsang, en tysk drapsballade, en lite subtil fremføring av You say it best (when you say nothing at all) og en rørende omskriving av Tir'na Noir.

Oppdatering/korreksjon: Jeg skrev tredje verset? Jeg mente sevsagt det miderste verset. I begynnelsen av dikteprossesen nevnte en av mine med medpoeter Tatcher og de Gaulles EU-motstand, og jeg skjønte at jeg ønsket å ha med de to første linjene i det verset. Jeg turte riktignok ikke å foreslå det høyt før jeg hadde tenkt etter en god stund på noe på enten -ispe eller -ødd.

Stem på Bloggrevyen

søndag 13. juli 2008

Historieløst indeed!

AntiJihad Norge har lagt ut enda en post som jeg ikke kan la forbli umotsagt. Siden mye av det dreier seg om nøytral historie og ikke deres vanlige dumbfuckery (selv om det er nok av den) kunne jeg kanskje kommentert på selve bloggen deres, men jeg har en mistanke om at de har gått inn for å preke kun for koret og vil slette uvelkomne synspunkt.

Utgangspunktet for posten Historieløs frykt er et litt defatistisk forsvar av datalagrinsdirektivet, P.A.T.R.I.O.T. Act og lignende tiltak i krigen mot terror, spesielt den nye svenske overvåkingsloven¹. Argumentet er at selv om disse tiltakene kan skape et paranoid overvåkningsamfunn, kan det aldri bli like ille som Islam og trekker frem flere eksempler fra historien hvor folk har trodd Islam kunne bli en velsignelse, men endte opp som en større forbannelse enn den opprinnelige trusselen.

Eksemplet som først fikk meg til å reagere var paven som avslo en allianse med Dsjengis Khan mot muslimene fordi han mente mongolene var den største truslen. En ting er at det ikke var i Storkhanens natur å kreve noe mindre enn overgivelse og underkastelse², en annen ting at dette er en enda galere gjenfortelling av legenden om prestekongen Johannes enn den opprinnelige myten: før mongolene kom til Øst-Europa, var europerene kun klar over noen fjerne kriger i øst som gjorde at muslimene måtte nedprioritere krigene i vest, og antok at det var armeene til den mytiske asiatiske kristne prestekongen Johannes som kom til sine vestlige trosbrødres unnsetning. Dette var selvsagt mongolske stammer (både før og etter Djengis Khans forening av det mongolske folk), og brevene "fra prestekongen Johannes" paven mottok  var mest sannsynlig falsknerier sendt fra Europa et sted, enten som propaganda eller å oppmuntre og gi håp til korsfarerne.

AntiJihad Norge nevner også at mongolene til slutt konverterte til Islam, hvilket er sant når det gjelder den øst-europeiske Gylne Horde (ikke overaskende forfedrene til Charles Bronson) etter Storkhanatets fall. At en stor del av imperiets innbyggere fra begynnelsen av var muslimske tyrkere er heller ikke særlig rart, da den eneste religiøse undertrykkelsen under mongolene var forbud mot halal-slakting av hensyn til dyrene (og Dsjengis Khans opprinnelige plan var visstnok å slakte ned samtlige mennesker i den delen av Kina han klarte å erobre; i sannhet den første øko-krigeren). Kalifatet ble riktignok litt irritert over det, og jeg vet ikke om forbudet også ville gjaldt kosher-slakting. På den annen side trengte ikke Dsjengis Khan å holde seg inne med jødene; han hadde allerede Han-kinesere, og beholdte sin sjamanistiske barnetro. Kublai Khan på sin side - som sagt i TV-serien Det var en gang et menneske - "tilba alle de store gudene; Buddha, Allah og Jesus".

Som en advarsel nevner AntiJihad Norge at Islam består mens det mongolske imperium gikk under. De glemmer helt at imperiets sivile sider var både inspirert og sikkert også administrert av kinesere, som - med mindre man er pirkete og hevder at det er Taiwan og ikke Folkerepublikken som er Qin-Shi Huangs arvtagere - nå er på vei til å bli verdens nye supermakt.

De siterer også en anonym anti-islamist kalt Mortran som hevder at islamisme er verre enn både nazisme og kommunisme, da ingen blir ansett som en av de to fra fødselen av eller blir drept hvis man hopper av. Tvedter'n er uenig og hevder alle er født med den kjærligheten til sin egen rase som gjør en nazistisk (jøde-bolsjevikene bare hjernevasker den vekk), og jeg tror man risikerte mer enn beslaglegging av varer over kvoten hvis man forsøkte å ta seg over Berlinmuren fra feil side.

Det som har irritert meg over lang tid med AntiJihad Norges skriverier er forsøket på fremstille Tyrkia som det gamle øst-romerske riket som blir undertrykt av islamistiske ottomaner, og overser glatt kemalismens harde linje til religion, som ofte går over styr (f.eks. forbudet mot religiøse hodeplagg, behandlig av kurderne). Selv om det er noe suspekt over Tyrkias benektelse av at det var et folkemord, ser det ut som selv mainstream media enkelte ganger har glemt at det har skjedd en helt ny statsdannelse i Asia Minor siden slakten av armenerne. Å anklage Republikk Tyrkia for det er like meningsløst som å holde Forbundsrepublikken Tyskland ansvarlig for Holocaust. Det har riktignok også vært krøll i ettertid, men da det ofte har involvert seperatister og gresk militærjunta, er det ikke like lett å legge skylden et bestemt sted. Det tyrkiske militæret anklages for å forstyrre demokratiet (eller var det ochlokratiet?) da de flere ganger har gått til statskupp og nå ønsker å avsette regjeringspartiet AKP. Disse anklagene ville vært lettere å ta seriøst, hadde ikke militæret alltid gitt makten fra seg etter en tid, og for øyeblikket jobber med juridiske - ikke militære - metoder å avsette regjeringen på. At AKP på er omtrent like skumle som KrF får være en annen sak.

På et vis kan man si at Tyrkia - sammen med Israel - faktisk kjører en passe hard linje ovenfor trusler mot deres eksistensgrunnlag, i motsetning til Frankrike. Ikke overaskende hevder nazistene³ at zionister var en drivende makt i Young Turks, og det var de  som sto bak massakrene på armenerne, og at Israel støtter tyrkernes benektelse av at det var et folkemord fordi de selv ønsker å monopolisere lidelse gjennom Holocaust. Hvis vi ser bort fra litt feil om tidspunktet for sultanatets fall og mulige ombyttinger av portrett, er det (bortsett fra de konspiratoriske delene) forsåvidt riktig, men ungtyrken besto av flere enn kemalistene, og deres eneste fellestrekk var ofte kun et ønske om en eller annen forandring.

Ofte har jeg tenkt på om Libanon, Tyrkia og Israel burde gå i union for å kunne kjøre en hardere linje med å fremme demokrati og sekularisme i Midtøsten. Statsoverhodet kan være president eller ikke-arvelig sultan, men førstemann må uansett skifte navn til Dsjengis Cohen....

¹) Om akkurat det temaet har jeg ikke klart å gjøre meg opp en mening.  Formelt gir ikke datalagringsdirektivet myndighetene rett til å "åpne posten din", bare "lese adressene utenpå konvolutten", for å si det slik. Jeg mener allikevel at retten til privatliv kan bli truet om noen sniker seg til litt ekstra vigilanse; om "har du ikke noe å skjule har du ingenting å frykte" sier jeg "onani er lovlig, men du foretrekker vel å gjøre det i det skjulte?" Sammenligninger med Nittenåttifire synes jeg forresten er - dog fra en litteraturkritisk, ikke samfunnsmessig vinkel - litt tåpelige: den store truslen slik jeg forsto det var ikke overvåkning, men hjernevask; et område den norske enhetsskolen utmerker seg i.

²) Dsjengis Khans mål var verdensherredømme, ikke fred. Forresten dask til artikkelforfatterne i Pondus 07-2008; Dsjengis Khan VAR misfornøyd med alt han ikke erobret. Og ytterlige en dask fordi Dsjengis Khan faktisk var mild mot de som overga seg da de hadde sjansen... hvilket burde vært en god grunn for paven å alliere/overgi seg.

³) OBS: Jeg kunne ikke integrere denne linken på sedvanlig vis, da jeg er nødt til å advare mot sterke bilder.

Stem på Bloggrevyen

tirsdag 8. juli 2008

(En slags) Filmanmeldelse; Legenden om Narnia - Prins Caspian

(Spoiler warning, men først er det litt om hendelser og teknisk krøll hos Trondheim Kino AS som du trygt kan lese uten å få ødelagt alt for mye)

Jeg skulle se premieren på Nova med en gruppe bekjente, hvor en av disse hadde møtt opp på Prinsen Kinosenter og måtte haste seg nedover. Da vi endelig var fulltallige og kunne gå inn i salen, ble vi litt overasket over at reklamen ikke hadde startet enda. Etter en stund kom en ansatt inn og sa at det var noen tekniske problemer med filmen, og spurte om det var greit å vente 5-7 minutter (tåpelig spørsmål, siden man allerede hadde valgt å bruke to og en halv time på filmen). Etter 10 minutter kom den ansatte tilbake og sa at det var noe galt med det digitale systemmet (eller videofilen var korrupt eller hva det nå var) og filmen måtte hentes i fysisk rull fra Prinsen (i hvert fall en av oss var forutseende). Etter ytterlige 20 minutter begynte trailerne som merkelig nok viste seg å være for filmer som allerede har vært ute en stund (bl.a.
Biler), og da filmen startet med bombefly over London, skjønte vi at de hadde fått Løven, Heksa og Klesskapet i stedet (en av oss som er relativt stor Disney-fan skjønte det allerede på den "gamle" slott-logoen på begynnelsen). Den ansatte kom inn en gang til, beklaget dette, lovet gratisbilletter til alle sammen og meldte fra at for de som ønsket ville det være mulig å se denne filmen istedet. Med et unntak tok alle i selskapet vårt i mot tilbudet.
Siden jeg ser ut til å hevde jeg kjenner filmen godt nok til å skrive en omtale¹ av den, skjønner du kanskje hva som skjedde etter en drøy halvtime. Da fikk vi nemlig beskjed om at filmen var kommet, og ville bli satt på. Etter en forsinkelse på bare en time og 16 minutter skulle vi endelig få sett
Legenden om Narnia - Prins Caspian.

¹) Den kommer riktignok en god stund etter premieren, men det skyldes at jeg hadde mye å gjøre og er lat ønsket å vente til flere fikk sett filmen.

Selve filmomtalen med spoilere kommer rett etter den fremste grunnen til å se filmen.

[Nå må du slutte å lese hvis du ikke har sett filmen før]

Selvsagt, er du jente er kanskje Ben Barnes en like stor grunn til å se filmen. Ikke uventet oppsto det romantikk mellom deres to karakterer prins Caspian og Susan som truet med å trekke filmen ned til 'adventure'-serier som Hercules; the Legendary Journeys og Xena; Warrior Princess. Det ble ikke bedre av all comic-reliefen som ble skrevet inn i dvergen Trumpkin. Enda verre behandlet var den stolte musen Reepicheep - et symbol på ære og ridderlighet - som ble redusert til en kilde for overdreven sverdtriksing og laid-back coolness. Riktignok var Reepicheep allerede en [intendert?] parodi på høymiddelalderens idealer, og Eddie Izzard var visst ganske seriøs i sin tolkning og forarbeide, men manus og regi kunne fremdeles behandlet karakteren med litt mer respekt.

En av filmens største blemmer var angrepet på kong Miraz' slott. Denne sekvensen ble inspirert av en linje i boken hvor Reepicheep kommer med et forslag om å gjøre nettopp dette, hvilket kunne å vært et glimrende anledning til å vise Reepicheeps mot og dødsforakt uten å gjøre en vits av ham. En annen ting er de militær-strategiske spørsmålene det reiser (ville de ikke møtt den telemarinske hæren på veien? Ville ikke de kunne beleiret Aslan's Howl før narnierne kom tilbake?) som WWI-veteranen C.S. Lewis aldri ville tillatt seg å la stående usvarte. De andre bøkene var kanskje religiøse og filosofiske; i Prins Caspian var nettopp politikk og krig temaet. Og selvsagt; "LOL @ Peter som er så kul og forutseende med lommelykten sin". Gadgets funker kanskje i post-Ian Fleming Bond-filmer, men ellers...

For å forklare det verste med denne filmen må jeg tilbake til omstendighetene i begynnelsen av kvelden. Da fikk endelig beskjed om at riktig film ville bli satt på, tok jeg sjansen og snek med ut for en sigarett. Lerretet var svart da jeg kom inn igjen, men de jeg var på kino med sa at jeg gikk glipp av begynnelsen med dr. Cornelius som forteller prins Caspian at han må flykte. Pytt-pytt tenkte jeg, da jeg har lest boken og sett BBC-serien flere ganger. Da vi hadde kommet til scenen hvor prins Caspian redder dr. Cornelius fra fengselet, skjønte jeg hvor feil jeg tok; Caspians gamle privatlærer hadde visst i denne adapsjonen helt glemt å fortelle hvordan den gamle kongen - Caspians far - egentlig døde. Prins Caspian stormer rasende til kong Miraz' soverom, istedenfor å åpne porten slik han egentlig skulle. Der ble det til en etter min smak litt for emosjonell konfrontasjon mellom prins Caspian og kong Miraz, komplett med en dronning som heller ikke visste noe om gamle kong Caspians virkelige dødsårsak og fylles med sjokk og avsky over sin ektemann. På tross av denne konfrontasjonen får narnierne åpnet porten og sluppet inn resten av styrken, dog så sent at overaskelsesmomentet var ødelagt. Etter en intens kamp trekker narnierne seg tilbake, men telemarinerne får lukket porten og stenger en stor del av den narniske styrken inne i det telemarinerne får mobilisert full styrke. Det blir til enda en emo-scene med sorg over alle som ble fanget og slaktes ned inne i borggården, pussig nok uten en eneste tanke på at det er det man fortjener når man melder seg frivillig til en slik fornærmelse mot Lewis' interesse for krigskunst.

Mer unødvendige følelsesutbrudd var scenen hvor det snakkes om å mane tilbake Heksa Hvit fra de døde. Varulven og kjærringas [hvordan oversetter man 'hag'?] allerede pompøse (men - i hvert fall i boken - passende) monologer ble forandret til en slags gotisk rap. I stedet for en kjapp nedkutting av de tre skurkene så snart de startet ritualet utvikler det seg til nok en kampscene som utspiller seg mens Heksa Hvit manifisterer seg frosset i en isblokk og ber prins Caspian om en dråpe blod for å komme fullstendig tilbake. Jeg kan forstå begrunnelsen for denne scenen som er å illustrere prins Caspians kvaler og desperasjon, men å la Heksa Hvit være mer med enn å bare bli nevnt som en fordømt kraft et eller annet sted ute i kosmos visket litt ut kontrasten mellom denne politiske historien og de andre mer filosofiske bøkene.

Trivia: svartdvergen Nikabrik ble spilt av Warwick Davis, som - foruten tittelkarakteren i Willow, ewoken Wicket W. Warrick, formularlæreren i filmene om Harry Potter og 2005-utgaven av Marvin the Paranoid Android - også spilte Reepicheep og en av uglene i BBC-serien om Narnia.

Nå som det negative er nevnt, er det på tide å gå over til det positive. Filmen ga oss flere detaljer om telemarinsk politikk enn det ble nevnt i boken, inkludert er råd av adelsmenn. Miraz' utropelse av seg selv til konge skjedde i løpet av filmen (i boken skjedde det lenge før historien startet) for å sikre stabilitet under det narniske opprøret, hvilket betydde at Miraz' rettmessige tittel riksforstander ble brukt oftere enn den ene gangen den ble brukt i boken (Lord Protector = alltid win).

Både kostymedesignerne og castingen hadde gjort en god jobb med å få frem telemarinernes opphave som jordiske (spesifikt spanske i følge filmen) pirater, og gitt dem en utrustning inspirert av conquistadorene. De samurai-inspirerte maskene var litt overdrevne, men på en god måte. I stedet for de plyndrende hordene fra forrige film var telemarinerne disiplinerte og organiserte soldater, og beviser grunnen til at jeg ikke var særlig begeistret for Heksa Hvits gjesteopptreden; det herskesyke mennesket er en bedre skurk en det undergangsfremkallende monsteret (sammenlign Grand Moff Tarkin med Emperor Palpatine).

Komplottmakerne Lord Glozelle og Lord Sopespian hadde tydlig utviklet seg fra simple kongemordere hvis skjebne ikke var mer spesiell enn at de begge falt i slaget etter kong Miraz' død. I begynnelsen var det uklart hvordan, hvilket egentlig passet ganske bra med deres konspiratoriske roller. Lord Glozelle virket på meg som en ganske tafatt figur i begynnelsen, men mot slutten innså jeg hvorfor. Da Lord Sopespian tok kommandoen over telemarinerne sto han frem som den egentlige skurken og satte den fulle krigsmaskinen i gang mot Aslan's Howl. I motsetning til hva sammendraget av filmen hos Wikipedia hevder, var det kun Lord Sopespian jeg la merke til som faktisk omkom i flodbølgen. Det passer godt med mitt bilde av Aslan som en Deus ex machina og 'forfatterens røst' å ikke drepe vanlige mennesker (grunnen til at jeg ble lettet da den enslige telemarineren som jaktet på Lucy da hun møtte Aslan slapp unna med skrekken) men heller konsentrere seg om skurken. Lord Sopespian var riktignok bare en grådig dødelig (i motsetning til den onde og overnaturlige Heksa Hvit, som Aslan også tok seg av personling) som kanskje er litt under Aslans verdighet, men mest sannsynlig var flodbølgen egentlig var en selvstendig elvegud befridd av Aslan (som gjør det mer passende at flere telemarinere druknet med kommandanten sin).

Lord Glozelle overlever derimot kampen, og virker som (sammen med den telemarinske adelsmannen Lord Donnon) tok ansvar for enkedronningen og hennes sønn. De fire var de første til å dra hjem til Jorden (for hvilket de skulle "få det godt") gjennom portalen Aslan skapte. Skjebnen til enkedronningen og hennes sønn var en av de tingene jeg lurte på med boken, selv om det egentlig var åpenbart at de enten dro gjennom portalen eller ble igjen som kong Caspian X' undersåtter. Grunnen til at Lord Glozelle virket usikker i sitt opprør var at han - i motsetning til den machiavelliske Lord Sopespian - hadde rikets interesser i tankene. Forholdet Miraz-Sopespian-Glozelle minnet meg forøvrig litt om forholdet Charles I-Cromwell-Fairfax slik det ble fremstilt i To kill a king, som i likhet med tCoN:PC er en god film på tross av en del slurving med kildematerialet. Altså, er du irsk har du all verdens rett til drittslenging, men vi andre burde kanskje forsøke å se Cromwell i et litt mer balansert lys.

Ok, en liten digresjon der. Bare en siste ting om Narnia; hva var egentlig greia med den toppløse mindreårige kentaurjenta?

Stem på Bloggrevyen

mandag 7. juli 2008

Biblical PHAIL!

Den islamofobe-kritiske organisasjonen AntiJihad Norge har på hjemmesiden sin lagt ut et brev sendt til KrF med en del spørsmål om hvorvidt muslimer egentlig er bæsj besatt av demoner å sikre livssynsminoriteter rettigheter er forenelig med et kristent verdigrunnlag. Hvordan denne problemstillingen egentlig viser seg i selve spørsmålene er ikke lett å si, hvis man ser bort i fra den merkelige overbevisning om at alle muslimer - inkludert de moderate - egentlig er agenter for Al-Qaida på oppdrag for å erobre og konvertere verden.

1. Er det sant at den guden som muslimene tilber, Allah er den eneste sanne Gud? Eller er det løgn?

Konsensus blant t0 milliarder mennesker er at YHWH er den eneste sanne Gud; uenigheten dreier seg om Jesus.

2. Er det sant at Koranen er dei eneste, sanne Guds Ord? Eller er det løgn?

Dette er vel strengt tatt et spørsmål om tro, ikke om løgn og ærlighet. Og "dei"; er det en av målmennene som prøvde å holde seg anonym?

3. Er det sant at Yahweh og Allah er samme Gud, som muslimer og Kjell Magne Bondevik hevder? Eller er det løgn?

Har vi ikke allerede svart på det?

4. Er det sant at muslimer kommer til Guds rike og at kristne går til helvetet, slik Koranen sier? Eller er det løgn?

Løgn fra AntiJihad Norges side, d.v.s. "slik Koranen hevder"-biten.

5. Er det sant at jøder og kristne er apekatter og svin, slik Koranen og muslimer hevder? Eller er det løgn?

At jøder er aper har vel vært kjent siden Darwin ga ut Artenes Opprinnelse. Jeg har forresten aldri sett en muslim - eller annen jøde for den saks skyld - spise en jøde. Kristne derimot spiser og drikker jøde på ukentlig basis, men de har tross alt intet forbud mot svinekjøtt.

Men seriøst, er liksom en fem år gammel jente nå en troverdig Koran-ekspert og talskvinne for muslimer verden over? Fred Phelps er en godt voksen mann, og selv andre kristne synes han er en tulling.

6. Er det sant at Allah, den gud som Koranen taler om, har skapt verden? Eller er det løgn?

Kan dere ikke bare si rett ut at Allah ikke er Abrahams Gud, men en paganistisk arabisk månegud?

7. Er det sant at solen går ned i en sølemyr, slik Islam hevder? Eller er det løgn?

Kristne hevder Jorden ble skapt på seks dager for seks tusen år siden. Musliske fundamentalister har forresten litt mer relevante saker å kjempe for.

8. Er det sant at Allah ikke har noen Sønn? Eller er det løgn?

Er dere virkelig for tilbakestående til å kjenne igjen det samme spørsmålet om det er formulert annerledes? Og igjen mer om tro enn løgn og ærlighet.

9. Er det sant at Jesus Kristus, som Bibelen taler om, ikke er Guds Sønn, slik Koranen sier og muslimer forkynner? Eller er det løgn?

Han Jesus fra Bibelen ja. Trodde dere mente han i Tacosjappa nede på hjørnet et øyeblikk... og la det være et spørmål i mellom hver gang dere gjentar dette spørsmålet.

10. Er det sant at Jesus ikke ble korsfestet, men at det var en annen som ble korsfestet, som Koranen sier? Eller er det løgn?

Kutt ut. Seriøst, bare... kutt ut.

11. Er det sant at Jesus ikke var den som Bibelen sier han er? Eller er det løgn?

Formulert slik, hadde det kanskje vært et spørsmål som helst burde være rettet mot Richard Dawkins?

12. Er det sant at de som tror på Jesus Kristus går fortapt, slik Koranen sier og muslimer forkynner? Eller er det løgn?

People of the Book, BI-ATCH!

13. Er det sant at det er islams grunnlegger, Mohammed som er verdens frelser og ikke Jesus Kristus, slik Koranen sier og muslimer hevder? Eller er det løgn?

Nå har var vel ikke Muammed frelseren; kun den siste og største profeten.

14. Er det sant at de som ikke er muslimer går til helvetet til evig pine, slik Koranen og muslimer hevder? Eller er det løgn?

Er det sant at de som ikke er kristne går til helvetet til evig pine, slik Bibelen og kristne hevder? Eller er det løgn?

Jihadisten Sayyed Imam Al-Sharif har forresten skrevet om hvordan Al-Qaida er umoralske og bryter islamsk lov, når jeg først var i gang.

Stem på Bloggrevyen

fredag 4. juli 2008

Verdens undergang er nær..?

I følge islamsk folklore (folklore; i motsetning til faktisk religion) vil Muhammed komme tilbake til verden født av en mann. Nå er han (velsigne Profetens navn) endelig tilbake, riktignok som jente, men det er såpass nært 'the final showdown' at jeg tviler på at det er tid for enda en mann å bli gravid og føde et gutt som så skal vokse opp. Med tanke på at maya-astronomer allerede har regnet ut at verden vil ende 20/12 2012, er allerede unge Muhammedina for sent ute til å bli såpass gammel at hennes kjønn vil kunne bety noe for utfallet av Armageddon; vi vet allerede hun hovedsaklig på grunn av sin unge alder er sjanseløs (enkelte av oss har visst det lenge). Men det er fremdeles flere utfordrere som ønsker sine tilhengere eksklusiv tilgang til Paradiset:

Jesus: I motsetning til Muhammed[ina] vil Jesus ikke ha noen problemer med å bli voksen i tide, da Han bare komer susende ned fra himmelen samme dag som oppgjøret skal stå. Hvite kristne amerikanske republikanere har som vanlig misforstått alt, og tror Han vil komme tilbake først i 2015.

Richard Lewis: Jødene skal ikke få sitt eget land før Messias har ankommet; Israel ble opprettet 1948, Richard Lewis ble født 1947. Tilfeldigheter? Forøvrig oppfant han uttrykket "[blank] from Hell" og spilte rabbi Glass i 7th Heaven, hvilket sikkert også er tegn på et eller annet.
Noen vil kanskje påpeke at Larry David også er født i 1947, men som den Vandrende Jøde er det jo klart at han med jevne mellomrom må "begynne et nytt liv".Hvis noen lurer på hvorfor jeg tror David er den Vandrende Jøde, er det bare å huske at Jesus var en tilgivende fyr med nok [jødisk] selvironi til å kunne le av korsfestelsen bare tre dager etter. Det må altså ha vært en veldig irriterende person som Jesus forbannet til å vandre til verdens ende. Og hvis David bare er halvparten så slitsom om han fremstår i Ingen grunn til begeistring, kan man lett se for seg David faktisk forsøke å hjelpe Jesus... bare at han åpner med en vits om snekkeren skal spikres på en planke, som ikke blir godt mottatt.

Akihito Tenno: Showa Tenno har riktignok sagt fra seg sin gudestatus, men jeg har aldri hørt han sønn gjøre det samme. Den japanske keiseren har også en fordel ved armageddon da Japan til stadighet opplever nye arahitogami ("en kami-sama [guddom] som et et menneske"), blant annet den berømte tegneserieguden.

Den Kinesiske Dragen: I følge mytologien er hver eneste kinesiske keiser en reinkarnasjon av den mytiske Gule Keiser og hadde evnen til å forvandle seg til en drage. Sikre kilder forteller meg at oldefaren (som selvsagt var drage han og) til den nåværende dragen flyktet til Taiwan med Chiang Kai-shek, og hans sønnesønn (som også var drage) emmigrerte til Japan, hvor den nåværende dragen etter ryktene jobber hos Studio Ghibli. Og selv om han er av hovedsaklig Han-kinesisk opprinnelse, er det selvsagt noen gener etter Kublai Khan i ham.

Paven: Anti-Krist i følge evangelistene. Det sies også at Anti-Krist skal være av jødisk opprinnelse, men med tanke på at jødene ikke liker overnaturlig byråkrati, er det lite trolig. EU er selvsagt dyret, som paven vil snart bli innsatt som Hellig Romersk-Katolsk Keiser over.
Uten at dette er relevant, er jeg ikke særlig begeistret for tradisjonen for pavene å ta seg nye navn. Hvor kult hadde ikke 'Pope Karol Jozef Wojtyla' vært?
"Pope Ratzinger: Christianity have never been as badass"

Kalkin: Den tiende og siste av Vishnus avatarer, som skal varsle om verdens undergang. Han skal være en rytter på en hvit hest eller en hvit hest. Min gambling spaning på Leangen har så langt ikke resultert i noen spor om hans identitet.

Quetzalcoatl: Kommer neppe til å delta, da Hernon Cortés - likhet med general Franco - er fremdeles død. På den annen side - som Don Rosa har påpekt i historien Colombuskartene - minner hele den fjærkledd slange-greia om de nevnte kinesiske dragene.

Stem på Bloggrevyen

torsdag 3. juli 2008

"In July 1863..." (last.fm)

I forbindelse med at det er 145 år siden slaget ved Gettysburg, har jeg skrevet om mini-metaloperaen Gettysburg (1863) hos last.fm.

Stem på Bloggrevyen