(Beklager at dette kommer i seneste laget, men jeg har for øyeblikket ikke internett hjemme enda og er derfor litt avskåret fra omverdenen. Jeg følte allikevel at jeg måtte skrive noe om dette temaet)
For en gangs skyld¹ er jeg helt på linje med RVs Ukas Dust og SOS-Rasisme. MilOrg-helt, høysterettsadvokat og tidligere Anders Lange-mann Erik Gjems-Onstad sitter i en komitè som skal fordele arven etter en viss Clara Weltzin som skal gå til "«...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge» [min uthevning]. En av Benjamin Hermansens drapsmenn ble vurdert som en verdig mottager, mens NorgesPatriotene og Vigrid-profet Tore W. Tvedt er visst allerede tilkjent en del av pengene. Det er selvsagt i Weltzins (og komitèns) rett å gi pengene til hvem hun (den) ønsker; skal vi forby pengegaver til nazister og forbrytere bør man først gjøre noe med kjærlighetsbrevene til Joseph Fritzl, Varg Vikernes og Orderudene.
Jeg er visst ikke alene om å synes det er noe shady over folk som stemplet rasister og nasjonalister som Quisling og Hamsun som lands"forrædere"; det er flere i kommentarfeltet på linkede blogg som snakker om at motstanden under WW2 var mot tyskerne og ikke mot nazismen for enkelte. Det kan godt være at de mer tvilsomme elementene i motstandsbevegelsen bare så på jernbukene² og commiene som nyttige allierte for øyeblikket, akkurat som det 3. riket tolererte "degosene", "japsene" og slaverne som allierte.
Det er visstnok snakk om at danskene ikke er særlig stolte over sin kjappe overgivelse under WWII, men personlig (uten at jeg betyr for mye) synes jeg Danmarks passiv-trassige holdning under okkupasjonen (som tillot så mange jøder som mulig å flykte) var både mer snertent og effektivt enn Norges desperate "last stand". Jeg ville vært mer stolt av å tilhøre en nasjon som overlevde en verdenskrig på samme nesten arrogante måte som kineserne overlevde mongolene, eller samme seige overlevelsesevne jødene har vist ovenfor både muslimer og kristne (som merkelig nok er blitt en av grunnene til nettopp anti-semittisme, selv om det er egentlig beundringsverdig).
Tidligere nevnte Vikernes er forresten funnet for farlig for prøveløslatelse; dvs, Jan Eggum er farlig for Varg (sorry, kunne ikke dy meg). Forresten litt rart at Vikernes ikke får noen av pengene; på den annen side er hans livssyn Odalsime mer pan-europeisk en pan-germansk (slik som den tyske nazismen) eller erkenasjonalistisk (som Gjems-Onstad). Oda er forøvrig en trivelig jente, men kanskje litt tynt grunnlag for en religion? Kanskje det er den japanske krigsherren Oda Nobunaga det er snakk om, men i så fall er Varg en dårlig rasist.
¹) Ok, Pinochet var en kødd, og ofte er jeg enig med selve kåringen, om ikke grunnen.
²) Både Cromwell og Churchill har blitt stemplet som jødelakeier av Vigrid, ingen tok særlig godt vare på helsen sin og begge etternavnene begynner på C- og slutter på -ll. Likhetene stopper kanskje ikke der..?
onsdag 11. juni 2008
Motstandsmann gjør motstand
lørdag 15. mars 2008
(en slags) Filmanmeldelse: Bibelen - Moses
Endelig har jeg tatt meg tid til å se ferdig TV-filmen Bibelen - Moses som jeg har fått leid gjennom BRAFiLM. Man skulle vanligvis ikke tro at en TV-filmserie om Bibelen kunne være bra, annet enn som kitch. Riktignok driver ikke Five Mile River Films Ltd med tele-evangelisering som man først skulle tro, men jeg tviler på at det vil bety noe for den jevne kinogjenger/sofapotet.
Det endrer allikevel ikke på at jeg¹ synes det var en veldig bra film. Jeg kan like gjerne med en gang si at De Ti Bud er på alle måter en bedre film, men lider av litt for mye Hollywood, machoisme og spesialeffekter. 'Moses', på sin side, var en BEDRE tolkning av Exodus (2. Mosebok), mye på grunn av at fokuset var på nettopp Exodus (og ørkenvandringen), ikke på Moses' rolle som Prins av Egypt. Nesten litt som forskjellen mellom Hitler: Ondskap i vekst og Der Untergang. Sistenevnte er overlegen både som film og historisk korrekt portrett, men det er da mer interesant å følge Hitlers vilje og vei til makten enn hans siste dager før han falt for en skjebne Churchill og Stalin hadde staket ut for ham?
Det første som slo meg - allerede under tittelteksten - var at de hadde funnet en skuespiller (Ben Kingsley)² med passe semittisk utseende som kunne overbevise meg som hebreer. Og i stedet for Charlton Hestons nesten rojale maskulinitet, viser Kingsleys Moses en nervøsitet og og usikkerhet (og mot slutten en nesten fanatisk galskap) som man kan gjette en person med et så stort ansvar ville vist. Han til og med stammet og lot Aron snakke for seg det meste av tiden, dog uten å gjøre noen henvisninger til historien om Moses forbrente lepper.
Som sagt, filmen konsentrerer seg mer om ørkenvandringen en konfliktene med Farao, så de Ti Landeplagene gåes gjennom relativt fort. Et høydepunkt som kan nevnes er Moses og Aron som står i Faraos palass og ler og slår hverandre på ryggen midt under froskeregnet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var noe veldig koselig over det. Hvis det ikke allerede er allmennt kjent, kan det kanskje nevnes i samme åndedrag at hver de Ti Landeplagene var en personlig hilsen fra YHWH til den egyptiske gud det måtte angå. Aner vi de første antydningene til jødisk humor her?
En negativ ting er at Christopher Lee (som spilte den eldre Farao Ramses, som i De Ti Bud var navnet på den yngre Farao) døde så altfor tidlig (karakteren altså, det virker som mr. Lee har tenkt å overleve både Lemmy Kilmister og samtlige Rolling Stones), og mr. Lee fikk igjen altfor liten scenetid. Selv om jeg ikke følte meg like lurt og skuffet som etter ST:RoS (hvor Natalie Portman også spiller. Tilfeldigheter... eller ZOG?)
Alt i alt må jeg si at dette er en meget god og severdig film, så lenge man har interessen, troen og/eller kitch-sansen for slikt.
¹) Jeg er riktignok litt sær da.
²) Sir Kingsley er riktignok indisk, men etter både Peter Sellers' og John Waynes roller som asiatiske krigsherrer kan man ikke være for kresen. Til Hestons forsvar må det sies at han var mer overbevisende som brite enn Natalie Portman (som - i likhet med Moses og i motsetning til Chuck - er jødisk. Ironisk nok.)
lørdag 23. februar 2008
"Alt for Norge... FRA LONDON"
Nekter gardister å være nazi-statister
Forsvaret ønsker ikke at gardister skal lånes ut til den kommende filmen om Max Manus for å portrettere tyske soldater. Tja, hvis prins Harry ikke skal få lov til å kle seg ut, burde vel strengt ikke Garden heller få lov. På en annen side, det er jo for å fortelle ekte historier fra krigens dager, og jeg kan ikke huske at New Zealenderne skulle ha seg frabedt på å ha sin hær forbundet med Mordors horder.
Igjen viser DagBladets legendariske kommentatorfelt å være en gullgruve av webunderholding på linje med QDB og FStDT. Noen startet med å påpeke et visst hykleri i at mannen som hadde mottoet 'Alt for Norge' stakk til England så snart invasjonen kom. Andre hyler opp og hevder at kongen ville blitt drept hvis han ikke hadde flyktet. Vel, det er kanskje ikke umulig med tanke på motstanden som skjedde selv etter kapitulasjonen. Jeg har selv enda ikke helt forstått hva denne motstanden egentlig var godt for, bortsett fra å dyrke vårt eget nasjonalbilde og å irritere tyskerne. På meg virker det som Quislings og Hamsuns krangler med Terboven og Hitler var bedre forsøk på å lette byrden for den jevne nordmann under okkupasjonen.
Danmark, som overga seg etter to timer og beholdte både konge, styresmakter og andre institusjoner, klarte seg bra både gjennom okkupasjonen, og fikk reddet unna 99% av jødene over til Sverige da deportasjonsordren endelig kom, takke være både anti-nazistiske dansker og tyskere som ikke var overivrige på å ødelegge det gode forholdet mellom Tyskland og Danmark. Og hvem kan vel glemme legenden om den Gule Stjerne? Dette er selvsagt ren spekulasjon/undring fra min side, men at konge/regjering stakk til London kan ha skapt et maktvakum som ble fylt opp av Nasjonal Samling og Josef Terboven, og dermed tillott at såpass mange nordmenn faktisk hjalp til med deoprtasjon av jøder og vervet seg til Wermacht?
Den morsomste enkeluttalelsen må være 'ff' som kommer med. Han har riktignok rett i at britene bygde de første konsentrasjonsleirene - men på WINSTON CHURCHILLS ORDRE? Churchill var riktignok tilstede under 2. Boerkrig, men kun som vanlig soldat og krigskorrespondent. Og det var nok flere hvite boere enn svarte zuluer i disse leirene.
Så, konklusjonen av det siste er at både Cecil Rhodes og Adolf Hitler hadde planer om å erobre et helt kontinent, hadde merkelig ideer om en 'New World Order', var rasister men gikk helst etter andre hvite, og hadde seg med sekretærer og underordnede. Altså, alt Hitler fosøkte kopirte han fra Rhodes, forskjellen var at Cecil gjorde det FABULOUS!!!