Viser innlegg med etiketten Spania. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Spania. Vis alle innlegg

onsdag 3. september 2008

Christ - not Man - is King!

[WARNING!: Fanboi-ism ahead!]

Oliver Cromwell; Lord Protector for 'the Commonwealth of England, Scotland and Ireland' og konge av Frankrike¹; "Guds engelskmann" (Christopher Hill) og "en nobel fiende" (Tom Reilly); et av få mennesker av kjøtt og blod som har oppnådd å bli et nesten overnaturlig kraftord²; og stemt frem som historiens tiende største brite. I dag - Cromwell's Day 2008 - er det nøyaktig 350 år siden "our brave bad chief of men" døde. At Cromwell's Day er lagt til hans dødsdag i stedet for hans fødselsdag har sine grunner (selv hvis vi ser bort fra at mange sikkert mener hans død er verdt en feiring i seg selv); Cromwell hadde selv et spesielt forhold til 3. september, og flere av hans seire hadde skjedd på den dagen, bl.a. borgerkrigenes siste slag ved Worcester.


Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de samme grunnene. Spesielt i Irland - hvor uttrykket "the Curse of Cromwell upon you" er en veldig stygg ting å si - huskes ham som en folkemorder og symbolet på britisk undertrykkelse. Med fare for å fremstå som en 'benekter kan jeg riktignok nevne et par motargument, som at historier har en tendens til å vokse gjennom årene; Cromwell var helt på det jevne når det gjaldt samtidens regler for krig og britiske kommandanter i Irland både før, under (når Cromwell var opptatt på annet hold) og etter ham; de mest brukte eksemplene på hans grusomhet - Drogheda og Wexford - var unntak heller enn regelen, omtalt av prof. John Morill som "hans Hiroshima og Nagasaki"; og avskyligt som det er, det er fremdeles en ganske stor forskjell på å drepe sivilister "in hot blood" eller under plyndring og industrialisert utryddelse av deler av egen befolkning.


Noe annet som (urettmessig?) blir brukt mot Cromwell er hans puritanske tro, og antagelsen at det betydde han var en kjedelig grinebiter. På tross av at han i virkeligheten var en stor venn av kammermusikk og overså brudd på de mer pietistiske lovene (som Cromwell ofte blir klandret for) vedtatt av parlamentet i mellomrommet mellom kongedømmets fall og Cromwells statskupp, og de lovene han støttet var han ikke arkitekten bak. Under hans styre ble både den første engelske opera satt opp og den første ananas importert, og som the Cromwell Association bemerket; å hevde at han knapt godtok sex i ektesengen er en merkelig ting å hevde om en mann som fikk ni barn. Han var også en barnslig skøyer som la klebrige søtsaker på stolene til gjestene i sin datters bryllup, omtalte en skipsskatt som skitskatten, startet puterkrig i parlamentet og klarte å gjøre signeringen av kong Charles' dødsdom til en blekkrig. Som Mark Steel sa; "a military genius with a mental age of six!"

Cromwell hadde også sine mer voksne - men ikke desto mindre fascinerende - utsagn og handlinger. Blant annet er han kreditert for å ha oppfunnet uttrykket "warts and all", da han nektet å betale for et portrett han mente var alt for forskjønnende og lite naturtro. Av sannsynligvis lignende grunner grep han først inn og tok militær-diktatorisk makt over Samveldet da parlamentet ved flere anledninger hadde vist radikale tendenser (først i teokratisk retning og siden venstrevridd). Selv om Cromwell var tilbudt stillingen som monark ved en anledning (og som Lord Protector var "king in all but name") avslo ham, med unntak av den franske "tronen". Parlamentets plan under den første borgerkrigen var å beholde Charles I i et konstitusjonelt monarki, men da kong Charles nektet å samarbeide, ble han halshugd 30. januar 1649 ved slutten av den andre borgerkrigen. Da Charles II nektet å samarbeide på samme vis, endte tredje borgerkrig med at han flyktet til Frankrike. "I tell you we will cut off his head with the crown upon it" er et berømt Cromwell-sitat fra kong Charles' rettsak; henrettelsen omtalte han som "cruel necessity". Andre gullkorn fra diktatormunn inkluderer "I had rather have plain russet-coated captain that knows what he fights for, and loves what he knows, than that which you call a gentleman and is nothing more" (om å basere militære forfremmelser på meritter heller enn familie), "the people would be just as noisy if they were going to see me hanged" (selvironisering over en jublende folkemasse) og "I beseech you, in the bowels of Christ, think it possible you may be mistaken" (brev til Church of Scotland).

Cromwells militære karriere var noe for seg selv ettersom han ikke hadde noen militær erfaring før borgerkrigen da han i en alder av over førti år opprettet på eget initiativ en kavalerienhet som fikk navnet "Ironsides" ("Jernbukene") etter prins Ruperts kallenavn på Cromwell ("Old Ironside") etter nederlaget ved Marston Moor (selv om virkeligheten kan være at Cromwell fikk kallenavnet etter kavaleriet sitt). Han steg fort i gradene takket være sitt militære geni (f.eks. å hurtig regruppere kavaleriet og angripe på nytt etter å ha brutt infanterilinjer før fienden fikk sjansen til det samme, i stedet for å ri rundt og hugge ned fotsoldater i opptil en time slik kavalierene kunne gjøre), sine organisatoriske evner (se "plain russet-coated captain"-sitatet over) og lederskap/idealer (om det bare var fordi han og Attila var kompetente krigere - eller om de var det vi i dag kaller "karismatiske ledere" - kunne ikke POL1000-professoren min svare på) og var i løpet av tredje borgerkrig Lord General (øverstkommandere for New Model Army) og med hærens lojalitet på et vis de facto militærdiktator selv før Protektoratet.

I tillegg til parlamentets [demokratiets] utvidede makt som selv ikke Charles II kunne skru tilbake da han ble konge, bidro seire i krig over datidens stormakter - Nederlandene (ytterligere to kriger skjedde under Charles II)  og Spania (allerede slått en gang av Elizabeth I og Francis Drake) - og en uformell tilbakeinvitasjon til jødene (på grunn av noen greier om Jesus tilbakekomst) og deres økonomiske styrke (ok, så var det en pragmatisk grunn og) som flyttet til England fra... ja, nettopp... svekket stormaktenes posisjon og lot England og (deres allierte i krigen mot Spania:) Frankrike vokse frem som de nye stormaktene.


Cromwell døde som sagt for 350 år siden, 3. september 1658. Hans eldste levende sønn Richard overtok som Lord Protector, men hadde ingen særlig innflytelse over verken hæren eller parlamentet, og abdiserte allerede i mai 1659. General George Monck hadde et slags lederskap frem til Charles II ble invitert tilbake og gjennopprettet monarkiet i 1660. Kong Charles gikk i gang med å arrestere, dømme og straffe flere av sin fars mordere, og lot seg ikke stoppe av det faktum at enkelte av dem var døde. Likene av Oliver Cromwell, John Bradshaw og Henry Ireton ble (ikke tilfeldig) 30. januar 1661 fjernet fra hvilestedene i Westminster Abbey, "hengt i kjetting" og halshogd. Kroppene deres ble kastet i et hull og hodene deres satt på påler utenfor kirken frem til 1685. Cromwells skalle levde etterhvert sitt eget liv før det i 1960 ble begravd under kapellet på hans gamle skole; Sidney Sussex College.

Charles II fikk kanskje hevn for sin far, men den "Gudegitte" makten han skulle arve ville han aldri noensinne få.


¹) Fra

Hundreårskrigen til 1801 hevdet de britiske statsoverhodene at de også var de rettmessige monarkene av Frankrike. Cromwell aksepterte tittelen 'konge av Frankrike', i motsetning til tilbudet om den engelske tronen.
²) Iherdig innsats fra
Mel Brooks, Mike Godwin, David Croft og Jeremy Lloyd har redusert Hitler fra et symbol på den ultimate menneskelige ondskap til en ynkelig vits av en mann; Jesus og Muhammed diskvalifiseres på "kjøtt-og-blod"-argumentet; ingen utenfor Asterix- og DC Comics-universene bruker "Great Caesar's Ghost!"; og hvem er nå denne Scott og hvorfor er han stor? Pluss at Oliver faktisk het Crom-well; hvor mye mer macho kan det bli?

Stem på Bloggrevyen

mandag 5. mai 2008

Disclaimer til "Staff gjør jobben sin[...]"

På dagens Tabloid gjorde beryktede Tor Erling Staff en opptreden og forklarte akkurat hva han mente; at han synes dette er like fælt som noen andre, men tok på seg (Djevelens) advokatkappe da han ble spurt. Jeg vil anta (les: håper) det betyr at Staffs noe liberale seksualmoral ikke er så relevant som jeg først spekulerte i. Og jeg vil understreke 'spekulerte' (sarkasmen bare skrev seg selv).
Det hevdes at Staffs uttalelse i forbindelse med saken var krenkende for ofrene. Hvis det er tilfellet, kan det samme sies om prinsippet om rettsikkerhet generelt (litt flåsete kan man si det faktisk stemmer når det gjelder voldtekt, dessverre).
Jeg lurer på om denne lynsjestemningen og fordømmelsen av all nyansering stammer fra den Spanske Inkvisisjonen. Inkvisisjonens rykte har jo lenge vært av maktmisbruk, brutalitet og intoleranse, når det i senere tid har vist seg at den hadde både mildere straffer og større rettsikkerhet enn de fleste av samtidens domstoler. Og ingen ønsker vel å drive med det samme som den Spanske Inkvisisjonen? Bare ingen finner ut hva Dsjengis Khan gjorde mer enn å krige.


Og jeg har mer sansen for Staff enn Rudolf Mayer. Bare fordi Fritzl gjorde noe usedvanlig ondskapsfullt betyr ikke det at han er sinnsyk. Selv med nyansering mener han bør stå til fullt ansvar og sperres inne i en celle... Staffs definisjon av 'celle'...

Stem på Bloggrevyen

tirsdag 1. april 2008

Nytt fra NorgesPatriotene

Det har visst skjedd ting over hos Øyvind Heian i helgen. På tirsdag skryter han av at flokken hans har økt med hele tre profilerte skapninger: Anders Eckermann Eikeland (tidligere aktiv i SOS-Rasisme), Jon Reidar Øyan (tidligere styremedlem i LLH Vestfold) og Øystein Hedstrøm (tidligere FrPer som øyensynlig synes Demokratene var for pysete).
Eiklands overgang gir meg mest lyst å si at en "anti"-rasist er fremdeles en rasist¹. Han hevder han er ingen rasist (for en passende innledning) men synes drømmen om det multikulturelle samfunn er for utopisk. I hvertfall uten Attila.
Øyan på sin side sier han ikke deler NPs syn på raserenhet. Han er derimot motstander av islams til tider lite progressive syn på livsstil. Enten det, eller så prøver han å være like kul som Alexander den Store og kong Leonidas' 299 "kun venner", uten å ha fått med seg at persene ennå ikke var muslimer på den tiden. Kanskje han mener at islam og zoroastrianisme er så godt som det samme?

Lørdagens artikkel kan være sjokkerende på den politisk korrekte, når man ser nøytralt på det, ikke særlig rasistisk i sin sjel. Selvsagt, NPs rasistiske kommentarer er der, men de kommer i skyggen av poengene tatt fra dr.Ole Jørgen Anfindsens forskning. Jeg kan oppsummere NPs oppsummering av dr.Anfindsens meninger slik:

  1. Raser finnes.
  2. "Anti"-rasister som benekter det er teite.
  3. De andre rasistene er heller ikke så glupe.
Selv om jeg har hører mye snakk om at raser er kun en kulturell konstruksjon, tror jeg på raser. Jeg bare mener det har lite betydning utenfor den selvironiske standup-komedien. Jeg hører også noen rykter om noen forskjeller intelligens og styrke, men det er fremdeles individets sportslige og akademiske oppnådde prestasjoner som teller, ikke de antatte mulighetene for nevnte prestasjoner.
Det som virkelig er morsomt med disse pseudo-vitenskapelige rasistene, er at når de skal bevise den Hvite Manns overlegenhet, ender de ofte opp med å skryte av kineserne i stedet. Og jeg er helt enig med Marlon Brando²; ZOG gjør en god jobb i å styre verden.

I likhet med RU skriver også NP hver uke om noen de fortjener [positiv] oppmerksomhet. Hvor RUs heltedyrkning i hvertfall virker logisk utfra deres livssyn, kan NPs "Ukas Kjendis" beskrives som "trukket ut av en hatt". Denne uka har de valgt Dimmu Borgir som representant for 'NORSK ARYSK BLACK METAL'. Jeg antar valget var basert mer på kjendisstatus en skog-cred (ImmorWHAT?). Personlig ville jeg heller valgt f.eks. Satyricon³ hvis det skulle være et relativt mainstream black metal-band. Og man skulle tro rasister som NP helst hører på tyngre saker som Gylve "Fenriz" Nagell eller selveste C(o)unt Grishnackh.
Og a propo NSBM; VI VIL HA "MUSIKKEN" VÅR TILBAKE! Sheesh, her er vi redd for fisken og oljen vår hvis vi blir med i EU, så kommer en masse frekke øst-europeere og stjeler black metal fra oss. Spanjolene og islendingene gjør seg i hvert fall fortjent til fisken vår ved å være sjøfartsnasjoner. Sorry, slavere, dere er ikke så ariske som dere ønsker. Faktisk, så kaller vi i dag treller 'slaver' fordi våre ariske forfedre tok slavere som slaver. Jeg forstår at dere vil ha erstatning, men vil dere ikke heller ha fisk istedenfor musikk? Eller i hvertfall skryte av Øst- i stedet for Nord-Europa?


¹) Affermative Action WTF? Rett person i rett stilling mener nå jeg.
²) Brando har dog sett for få Mel Brooks-filmer.
³) Av de tre sangene jeg har hørt av hvert av de to bandene, må jeg si Satyricon har et lite forsprang med K.I.N.G. og et relativt OK Motörhead-cover. Dimmu har riktignok Hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene, men det leder oss til spørsmålet; hvorfor skal vi ariere være stolte av noen som støtter kemalist-mongolen Attila? Og hvorfor bruker de ikke den fornorskete utgaven av navnet hans; Atle? (Ingen nazi-parodi den siste der. Jeg bare synes det er utrolig kult at alle som heter Atle, egentlig er oppkalt etter Attila)

Stem på Bloggrevyen

mandag 26. november 2007

Skal man være imperialistisk, får man skape et imperium

- USA er verre nå enn det Britiske Imperiet var på sitt verste
Endelig noen flere en meg som har forstått det. USA-imperialismen kan være fæl, men det betyr ikke at all imperialisme er utelukkende vond. Selv om jeg tviler på at Erkebiskopens kommentar var et uttrykk for beundring av imperiet "for which the Sun never sets", har han et poeng. Britisk kolonialisme skapte muligheter for Hong Kongs tigerøkonomi og Britannians "obsternasige lillebror" USA. Og hadde ikke britene gitt selvstendighet/trukket seg ut, ville nok både Zimbabwe, Midtøsten og Kashmir vært hakket hyggeligere områder. I samme åndedrag kan det nevnes at romernes ekspansjoner brakte hellenisk - dvs. det vi annser som "vestelig" - kultur ut til Europa, spesielt til nevnte Britannia og Romania (derav navnet). Og Spanias conquistadorer var kanskje ingen koselig gjeng, men neppe særlig verre enn hva aztekerne gjorde mot hverandre.

Forresten, kjenner du den canadiske tragedie? De kunne hatt engelsk kultur, amerikansk teknologi og fransk kjøkken. Istedet har de engelsk kjøkken, amerikansk kultur og fransk teknologi.

Stem på Bloggrevyen

mandag 19. november 2007

"STFU, Hugo" worth 1,000,000£

King's outburst generates £1m-worth of ringtones
"Hold kjeft Chavéz" er blitt ringetone
Her har vi på Høyre-siden i evigheter prøvd å få til en motpol til venstresidens
idolisering av Che Guevara, og så plutselig får vi det rett i fanget. Etter Juan Carlos I sitt utbrudd under det 17. Ibero-Amerikanske toppmøtet, har har han blitt sentrum for både ringetoner, t-skjorter og et gryende internettfenomen.
Photo Sharing and Video Hosting at Photobucket
(I motsetning til de andre bildene, som jeg ved en tilfeldighet hadde fra før, lagde jeg dette bildet spesielt for denne posten.)

Stem på Bloggrevyen

søndag 18. november 2007

Tar man ressursene, får man ta ansvaret og

- Britene planlegger invasjon av Zimbabwe
Robert Mugabe anklager britene for å ennå ikke ha lagt vekk planene sine om å invadere Zimbabwe (tidligere Rhodesia) og/eller likvidere president Mugabe.
Siden demokrati i Midt-Østen er nå det mest gyldige argumentet for krigene i Irak og Afghanistan (ganske gode argument, spør du meg), skulle det bare mangle at britene nå ser på problemer enkelte (dvs, ganske mange) mener de selv er grunnen til. Det til tross av at Mugabe må nok ta på seg mye skyld, som PM of Rhodesia Ian Smith vil hevde:
Photo Sharing and Video Hosting at Photobucket
(Jepp, dette inlegget var bare en unnskyldning for å bruke dette bildet jeg mekket forleden dag. Hva skjer med verden? Jeg lager et teit bilde fordi jeg kjeder meg, og DANG, to uker senere får jeg bruk for det. Også dette (forestiller den fremdeles avdøde generalissimo Fransisco Franco, som gikk til borgerkrig for å beholde monarkiet i Spania) og dette bildet (forestiller Lord Protector Oliver "Ironside" Cromwell, som halshugde kongen etter sin borgerkrig) har lignende historier. Lagde Cromwell-bildet bare for å få til en britisk fornærmelse (bugger off), og baserte Franco-bildet på det for å gi litt ammunisjon til andre siden i monarki-debatten (som jeg tilhører) også. Burde kanskje skrevet teksten på spansk, ettersom spanske grammatiske regler gjør at "gå og pul deg selv" er bare et ord, men meh. Så fikk jeg plutselig bruk for Franco-bildet... og Cromwell-bildet da Chavéz slo tilbake. Tilfeldigheter.)

(Hvis du ikke forsto helt humoren i Smith-bildet; sjekk denne tolkningen av Mike Tyson's Punch-Out!!:

Stem på Bloggrevyen

onsdag 14. november 2007

Chavéz og Castro vs Juan Carlos I

Chavéz slår tilbake på spanskekongens utbrudd under Ibero-Amerikanske toppmøtet, og sier det minner om imperialistiske holdninger som Spania har hatt siden Colombus fant veien til Amerika, og hevder det var desperate ord fra en mann som visste at Chavéz hadde rett. Chavéz sier også at det var flaks at han ikke hørte hva Juan Carlos I sa, ellers så vet ikke Chavéz hva han ville svart. Kanskje noe sånt som:
Photo Sharing and Video Hosting at Photobucket

Stem på Bloggrevyen

søndag 11. november 2007

Hvorfor kan ikke Chavéz holde kjeft?

Spanias konge ba Chavéz om å holde kjeft
Den samme saken hos DagBladet
Juan Carlos I av Spania skal under det 17. Ibero-Amerikanske toppmøtet ha bedt Chiles president Hugo Chavéz om å holde kjeft, for å en kort stund etter forlate møtet, tydelig irritert. Foranledningen var at Chavéz forsøkte å avbryte en tale hvor Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero kritiserte Chavéz' omtale av Spanias tidligere statsminister José María Aznar López som en 'fascist'. Grunnen til at Chavez synes Aznar både er en 'fascist og rasist', var visstnok at Aznar skal ha sagt i et møte at "[Haiti] har kjørt seg selv ned i dritten". Så det var ikke verre å få rasist-stempelet, nei.

I tillegg; stygge Chavéz er blitt sexy - og farlig. Kun tre uker før avstemming om 69 grunnlovsendringer skal skje, er Chavéz blitt kåret til landets femte beste 'premiehingst'. Chavéz har visstnok et ganske selvironisk forhold til utseendet sitt, i motsetning til Mussolini, som faktisk bygde opp sitt eget image som sexsymbol. Likhetene er fortsatt skremmende.
(Nå skal det innrømmes at Mussolini er mye mer hønk en både Hitler og Joseph "what is an Aryan? He is handsome as" Goebbles)

Og til alle som mener på tross av Juan Carlos I oppførsel at monarkiet er ferdig, tillatt meg en siste barnslighet:
Photo Sharing and Video Hosting at Photobucket

Stem på Bloggrevyen