"for the time is now at hand to LIGHT A FIRE!"

Faklen tennes. Faklen slukkes. Faklen tennes på nytt. Ariske (vel, egentlig hellenske) idealer kommer tilbake. Vi Kina trekke seg ut av Tibet? Vil resten av Kina oppnå frihet, under nåverende eller fremtidig regime? Hvor passer Taiwan inn i dette? Eller Mongolia?
... Er det flere enn meg som tar seg selv i å nynne på Chris de Burghs Revolution-trilogi¹?

Og når man først er inne på temaet; hvis Mugabe ikke vil innse nederlaget, vil opposisjonen klare å skaffe hjelp?

¹) Fra the Getaway, samme album som hitten Don't Pay the Ferryman

VIKING!!!! GAAAAAAAAAAAAAAAAAH!!!!!!!

Skuespiller Paul-Ottar Haga sier om sin rolle som Mackie Kniven i Det Norske Teatrets oppsetning av Weill/Brechts Tolvskillingsoperaen at "Det er herlig!" å spille "en brutal morder og banditt" for en gangs skyld, og setter det i kontrast til sin tidligere innsats som Javert i Trøndelag Teaters oppsetning av Les Misérables. Varg Qisling Larssøn Vikernes uttaler til dette "Aldri spilt en 'brutal morder og banditt', du liksom. Hva tror du Olav Digre var?".

I samme pressemelding kritiserer Vikernes Per-Kristian Orderuds, NOKAS-ranernes og Arfan Bhattis forsøk på å virke koselige, søte og Norgesvennlige ved å bære lusekofter under rettsakene, og omtaler de respektivt som "en grådig blodsforræder", "mislykkede Olsenbanden-rejects" og "en abrahamittisk svartskalle". Vedlagt med meldingen er et bilde av drakten han med nasjonalstolthet bar under sin egen rettsak:Det må riktignok påpekes at i motsetning til de andre kriminelle som ønsket å fremstå uskyldige, ville Vikernes dømmes for et mord han aldri begikk. Han visste nemlig at han selv var nestemann på listen, og det var kun i fengsel han følte seg trygg for vreden til Jan Eggum, den rettmessige kongen av Bergens musikkmiljø gjennom strid og arv.

Når vi snakker om patriotiske klesplagg; norske Tove Lill Løite har på seg svensk bikini, finske Johanna Tukiainen foretrekker norskmønstret. Aner vi en plan for å gjennopprette personalunionen og ta tilbake Finland og Island?

Nytt fra NorgesPatriotene

Det har visst skjedd ting over hos Øyvind Heian i helgen. På tirsdag skryter han av at flokken hans har økt med hele tre profilerte skapninger: Anders Eckermann Eikeland (tidligere aktiv i SOS-Rasisme), Jon Reidar Øyan (tidligere styremedlem i LLH Vestfold) og Øystein Hedstrøm (tidligere FrPer som øyensynlig synes Demokratene var for pysete).
Eiklands overgang gir meg mest lyst å si at en "anti"-rasist er fremdeles en rasist¹. Han hevder han er ingen rasist (for en passende innledning) men synes drømmen om det multikulturelle samfunn er for utopisk. I hvertfall uten Attila.
Øyan på sin side sier han ikke deler NPs syn på raserenhet. Han er derimot motstander av islams til tider lite progressive syn på livsstil. Enten det, eller så prøver han å være like kul som Alexander den Store og kong Leonidas' 299 "kun venner", uten å ha fått med seg at persene ennå ikke var muslimer på den tiden. Kanskje han mener at islam og zoroastrianisme er så godt som det samme?

Lørdagens artikkel kan være sjokkerende på den politisk korrekte, når man ser nøytralt på det, ikke særlig rasistisk i sin sjel. Selvsagt, NPs rasistiske kommentarer er der, men de kommer i skyggen av poengene tatt fra dr.Ole Jørgen Anfindsens forskning. Jeg kan oppsummere NPs oppsummering av dr.Anfindsens meninger slik:

1. Raser finnes.
2. "Anti"-rasister som benekter det er teite.
3. De andre rasistene er heller ikke så glupe.

Selv om jeg har hører mye snakk om at raser er kun en kulturell konstruksjon, tror jeg på raser. Jeg bare mener det har lite betydning utenfor den selvironiske standup-komedien. Jeg hører også noen rykter om noen forskjeller intelligens og styrke, men det er fremdeles individets sportslige og akademiske oppnådde prestasjoner som teller, ikke de antatte mulighetene for nevnte prestasjoner.
Det som virkelig er morsomt med disse pseudo-vitenskapelige rasistene, er at når de skal bevise den Hvite Manns overlegenhet, ender de ofte opp med å skryte av kineserne i stedet. Og jeg er helt enig med Marlon Brando²; ZOG gjør en god jobb i å styre verden.

I likhet med RU skriver også NP hver uke om noen de fortjener [positiv] oppmerksomhet. Hvor RUs heltedyrkning i hvertfall virker logisk utfra deres livssyn, kan NPs "Ukas Kjendis" beskrives som "trukket ut av en hatt". Denne uka har de valgt Dimmu Borgir som representant for 'NORSK ARYSK BLACK METAL'. Jeg antar valget var basert mer på kjendisstatus en skog-cred (ImmorWHAT?). Personlig ville jeg heller valgt f.eks. Satyricon³ hvis det skulle være et relativt mainstream black metal-band. Og man skulle tro rasister som NP helst hører på tyngre saker som Gylve "Fenriz" Nagell eller selveste C(o)unt Grishnackh.
Og a propo NSBM; VI VIL HA "MUSIKKEN" VÅR TILBAKE! Sheesh, her er vi redd for fisken og oljen vår hvis vi blir med i EU, så kommer en masse frekke øst-europeere og stjeler black metal fra oss. Spanjolene og islendingene gjør seg i hvert fall fortjent til fisken vår ved å være sjøfartsnasjoner. Sorry, slavere, dere er ikke så ariske som dere ønsker. Faktisk, så kaller vi i dag treller 'slaver' fordi våre ariske forfedre tok slavere som slaver. Jeg forstår at dere vil ha erstatning, men vil dere ikke heller ha fisk istedenfor musikk? Eller i hvertfall skryte av Øst- i stedet for Nord-Europa?


¹) Affermative Action WTF? Rett person i rett stilling mener nå jeg.
²) Brando har dog sett for få Mel Brooks-filmer.
³) Av de tre sangene jeg har hørt av hvert av de to bandene, må jeg si Satyricon har et lite forsprang med K.I.N.G. og et relativt OK Motörhead-cover. Dimmu har riktignok Hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene, men det leder oss til spørsmålet; hvorfor skal vi ariere være stolte av noen som støtter kemalist-mongolen Attila? Og hvorfor bruker de ikke den fornorskete utgaven av navnet hans; Atle? (Ingen nazi-parodi den siste der. Jeg bare synes det er utrolig kult at alle som heter Atle, egentlig er oppkalt etter Attila)

(en slags) Filmanmeldelse: Bibelen - Moses

Endelig har jeg tatt meg tid til å se ferdig TV-filmen Bibelen - Moses som jeg har fått leid gjennom BRAFiLM. Man skulle vanligvis ikke tro at en TV-filmserie om Bibelen kunne være bra, annet enn som kitch. Riktignok driver ikke Five Mile River Films Ltd med tele-evangelisering som man først skulle tro, men jeg tviler på at det vil bety noe for den jevne kinogjenger/sofapotet.
Det endrer allikevel ikke på at jeg¹ synes det var en veldig bra film. Jeg kan like gjerne med en gang si at De Ti Bud er på alle måter en bedre film, men lider av litt for mye Hollywood, machoisme og spesialeffekter. 'Moses', på sin side, var en BEDRE tolkning av Exodus (2. Mosebok), mye på grunn av at fokuset var på nettopp Exodus (og ørkenvandringen), ikke på Moses' rolle som Prins av Egypt. Nesten litt som forskjellen mellom Hitler: Ondskap i vekst og Der Untergang. Sistenevnte er overlegen både som film og historisk korrekt portrett, men det er da mer interesant å følge Hitlers vilje og vei til makten enn hans siste dager før han falt for en skjebne Churchill og Stalin hadde staket ut for ham?
Det første som slo meg - allerede under tittelteksten - var at de hadde funnet en skuespiller (Ben Kingsley)² med passe semittisk utseende som kunne overbevise meg som hebreer. Og i stedet for Charlton Hestons nesten rojale maskulinitet, viser Kingsleys Moses en nervøsitet og og usikkerhet (og mot slutten en nesten fanatisk galskap) som man kan gjette en person med et så stort ansvar ville vist. Han til og med stammet og lot Aron snakke for seg det meste av tiden, dog uten å gjøre noen henvisninger til historien om Moses forbrente lepper.
Som sagt, filmen konsentrerer seg mer om ørkenvandringen en konfliktene med Farao, så de Ti Landeplagene gåes gjennom relativt fort. Et høydepunkt som kan nevnes er Moses og Aron som står i Faraos palass og ler og slår hverandre på ryggen midt under froskeregnet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var noe veldig koselig over det. Hvis det ikke allerede er allmennt kjent, kan det kanskje nevnes i samme åndedrag at hver de Ti Landeplagene var en personlig hilsen fra YHWH til den egyptiske gud det måtte angå. Aner vi de første antydningene til jødisk humor her?
En negativ ting er at Christopher Lee (som spilte den eldre Farao Ramses, som i De Ti Bud var navnet på den yngre Farao) døde så altfor tidlig (karakteren altså, det virker som mr. Lee har tenkt å overleve både Lemmy Kilmister og samtlige Rolling Stones), og mr. Lee fikk igjen altfor liten scenetid. Selv om jeg ikke følte meg like lurt og skuffet som etter ST:RoS (hvor Natalie Portman også spiller. Tilfeldigheter... eller ZOG?)
Alt i alt må jeg si at dette er en meget god og severdig film, så lenge man har interessen, troen og/eller kitch-sansen for slikt.

¹) Jeg er riktignok litt sær da.
²) Sir Kingsley er riktignok indisk, men etter både Peter Sellers' og John Waynes roller som asiatiske krigsherrer kan man ikke være for kresen. Til Hestons forsvar må det sies at han var mer overbevisende som brite enn Natalie Portman (som - i likhet med Moses og i motsetning til Chuck - er jødisk. Ironisk nok.)

"Alt for Norge... FRA LONDON"

Nekter gardister å være nazi-statister
Forsvaret ønsker ikke at gardister skal lånes ut til den kommende filmen om Max Manus for å portrettere tyske soldater. Tja, hvis prins Harry ikke skal få lov til å kle seg ut, burde vel strengt ikke Garden heller få lov. På en annen side, det er jo for å fortelle ekte historier fra krigens dager, og jeg kan ikke huske at New Zealenderne skulle ha seg frabedt på å ha sin hær forbundet med Mordors horder.
Igjen viser DagBladets legendariske kommentatorfelt å være en gullgruve av webunderholding på linje med QDB og FStDT. Noen startet med å påpeke et visst hykleri i at mannen som hadde mottoet 'Alt for Norge' stakk til England så snart invasjonen kom. Andre hyler opp og hevder at kongen ville blitt drept hvis han ikke hadde flyktet. Vel, det er kanskje ikke umulig med tanke på motstanden som skjedde selv etter kapitulasjonen. Jeg har selv enda ikke helt forstått hva denne motstanden egentlig var godt for, bortsett fra å dyrke vårt eget nasjonalbilde og å irritere tyskerne. På meg virker det som Quislings og Hamsuns krangler med Terboven og Hitler var bedre forsøk på å lette byrden for den jevne nordmann under okkupasjonen.
Danmark, som overga seg etter to timer og beholdte både konge, styresmakter og andre institusjoner, klarte seg bra både gjennom okkupasjonen, og fikk reddet unna 99% av jødene over til Sverige da deportasjonsordren endelig kom, takke være både anti-nazistiske dansker og tyskere som ikke var overivrige på å ødelegge det gode forholdet mellom Tyskland og Danmark. Og hvem kan vel glemme legenden om den Gule Stjerne? Dette er selvsagt ren spekulasjon/undring fra min side, men at konge/regjering stakk til London kan ha skapt et maktvakum som ble fylt opp av Nasjonal Samling og Josef Terboven, og dermed tillott at såpass mange nordmenn faktisk hjalp til med deoprtasjon av jøder og vervet seg til Wermacht?
Den morsomste enkeluttalelsen må være 'ff' som kommer med. Han har riktignok rett i at britene bygde de første konsentrasjonsleirene - men på WINSTON CHURCHILLS ORDRE? Churchill var riktignok tilstede under 2. Boerkrig, men kun som vanlig soldat og krigskorrespondent. Og det var nok flere hvite boere enn svarte zuluer i disse leirene.
Så, konklusjonen av det siste er at både Cecil Rhodes og Adolf Hitler hadde planer om å erobre et helt kontinent, hadde merkelig ideer om en 'New World Order', var rasister men gikk helst etter andre hvite, og hadde seg med sekretærer og underordnede. Altså, alt Hitler fosøkte kopirte han fra Rhodes, forskjellen var at Cecil gjorde det FABULOUS!!!

Homage.... or mockery?

Karikaturstriden rundt Jyllands-Postens etterhvert så beryktede tegninger av Islams berømte profet Muhammed har nå blusset opp i kjølvannet av drapstruslene mot Lars Vilks. De fleste store aviser i Danmark vil nå trykke tegningene som støtteerklæring for tegnerenes ytringsfrihet. Jeg støtter dette helhjertet, ettersom ytringsfriheten er en av våre mest dyrebare og dyrekjøpte friheter. Og et lite hint av trass mot folk som overfortolker sine egne religioner (Jesus was a liberal hippie).
Forbudet mot bilder av profeten skyldes at Gud¹ skrev i Koranen at Han ikke liker hermekråker. Vi kjenner alle til "You must not allow a sorceress to live" (Exo 22:18), så personlig ville jeg gjettet på at det handlet om åndemaning og golemer (i senere tid; kloning og genmanipulering?). Men noen tolket dette som et forbud mot billedkunst i det hele tatt, og skapte de vakre bordene man kanskje har sett i koraner og på moskeer. Som sagt, bordene er pene de, men sammenlignet med dette "forbudet" mot bilder virker jo det katolske forbudet mot renter og det jødiske forbudet mot cheeseburgere rett og slett velbegrunnede.
Et annet argument mot fremstillinger av Muhammed er generell blasfemi, men her kommer inn igjen ytringsfriheten... pluss at de kristne har opplevd verre, uten å brenne ambassader. Arabiske kunstnere har selv tegnet Muhammed for lenge siden, men etterhvert utviklet det seg en praksis med å "sløre til" fjeset, før man sluttet helt. Vestlige kunstnere har nesten like lenge fremstilt Muhammed på forskjellig vis, som regel i en historisk sammenheng, hvilket har som regel ført til en nøytral/relativt respektfull fremstilling². Jeg vil avslutte med en (riktignok sekulær) hyllest av en vestlig kunstner, til mannen som tross alt skapte Kalifatet; hellenismens voktere:

... OK, så er jeg ikke like flink som Gustave Doré eller Frank Frazetta. Som plaster på såret bringer jeg også en godbit av Al-Bīrūnī tatt fra WikiPedia:


¹) Jeg foretrekker å bruke ordet 'Gud', ettersom 'Allah' faktisk er det arabiske ordet for 'Gud'. Selv arabisk-talende kristne omtaler visstnok Gud som 'Allah'.
²) Mozart-operaen nevnt i linken og illustrasjoner av Dante's Inferno er selvfølgelige unntak, men i begge de tilfellene slapp ikke andre religioner billigere unna.

"A Sharia Court? In ENGLAND?"

- Sharialover i Storbritannia "uunngåelig"
Erkebiskopen av Cantenbury - Rowan Williams - har igjen uttalt seg om den smått surrealistiske verdenen vi lever i. Nå hevder han at det ikke er til å unngå at det innføres shariadomstoler i Storbritannia. I likhet med en del andre ble jeg litt sjokkert, om enn ikke skremt. Min tanke var "Gi etter for teokratisk diktatur? Trodde dere briter hadde alternativer til det."
Nå stoppet jeg riktignok ikke lesningen der, og fikk et bedre blikk av hva Erkebiskopen egentlig mente. Han mente ikke å erstatte de britiske loven med iranske, men å tillatte opprettelsen av Sharia-domstoler (heller råd etter min mening) som kan megle og hjelpe til ved uenighet, uten noen egentlig makt eller tillatelse til å tvinge gjennom "dommene" sine. Nesten som et meglingsråd, bartender, en god venn eller den lokale presten.
Jeg må si, det hørtes lurt ut. Både prester og rabbier er jo "sjeleforsørgere", hvorfor skulle ikke (helst moderate) imaner også være det? Selve ordet Sharia kan nok virke litt frastøtende på enkelte, men det er nok et av disse ordene som har fått en mer negativ mening enn de har, akkurat som at jihad kan være både det muslimske svaret på katolikkenes korstog, og det muslimske svaret på Buddhas og Jesus' lidelser.
... Og var jeg i en økonomisk krangel med noen i min familie, ville jeg så garantert heller gått til det eksisterende Beth Din* enn til ekteskapsrådgiver.

* Har Gunga giftet seg? Høhøhøh... ok, dårlig ordspill, jeg beklager.

Far out man

- Vi tar fra de narkomane rettigheter og verdighet
Skuespilleren Kristoffer Joner uttaler at han synes hasj burde legaliseres, for å gjøre det enklere for rusmisbrukere og deres pårørende. Selv om jeg er til dels enig med de to sakene hver for seg, ser jeg ikke helt sammenhengen. Undertegnede er riktignok ingen ekspert, men er ikke tingen med hasj at det faktisk er det mest uskyldige av de rusmidlene? At det er mer sammenlignbart med alkohol enn tobakk (som det ofte gjøres). Alkohol KAN ødelegge både kropp og sjel, hvis man er avhengig av det, noe man ikke alltid er selv om man bruker det. Tobakk, på sin side, ødelegger faktisk kroppen og gjør deg fort avhengig, men går ikke ut over sjelen (med mindre en eller annen bastard tar fra deg faggene dine). Slik jeg har forstått det, havner hasj heller i samme gruppe som alkohol enn tobakk; det er visstnok ingen dokumenterte hasj-overdoser (i motsetning til alkohol).

Et mye brukt argument mot legalisering av hasj er at det er et såkalt "gateway-drug". Wikipedia-artikkelen jeg linket til, er faktisk ganske vag og ukonklusiv om det er faktisk tilfellet. Min personlige teori (men jeg er som sagt ingen ekspert) er at hasj leder videre til hardere stoffer pga. en mental/moralsk/juridiske sperre (mot ulovlige substanser) som allerede er brutt, heller enn en avhengighet eller jakt på rus. Dvs. om man legaliserer hasj så vil den "sperren" jeg nevnte ikke bli brutt selv om man fyrer opp en tjall, og gapet mellom hasj og f.eks. kokain vil bli større.
I artikkelen nevnes også tobakk som en "gateway", ettersom de fleste rusmisbrukere også røyker. Jeg mener virkelig å ha hørt (i uvitenskapelig sammenheng, selvsagt, men ingen røyk uten ild (pun not intended)) at tidligere rusmisbrukere ofte røyker for å holde abstinensene vekk og dermed klare å fungere. De ruser seg edru, før å si det sånn (som "vanlige" røykere egentlig gjør). Ut fra egen erfaring kan jeg si at under et sykehusopphold, så vakte ønskene mine om stadig morfin bekymring bant staben, men så snart jeg var i stand til å skaffe meg snus, kuttet jeg morfinen nesten tvert.

Og bare litt rambling til slutt; kokain? Jeg kommer ikke over at KOKAIN er blitt et symbol på hiphet og klasse. Nå er det kanskje det folk flest mener med "stil", men kokain før meg minner litt for mye om Hollywood og Bærumsoss til å beundre noe særlig. Nei, takke meg til for gamle dager, da det mandigste av det mandige var opium, med det som hørte til; irske somdomitter[sic], beatnikker og bohemer, britiske smuglere og kinesiske triader.

"McCain er ikke gammel... han er trassig"

Chuck Norris (67): - McCain er for gammel
Chucker'n forklarer hvorfor han ikke støtter John, ved å fortelle han ønsker en president som varer ut første perioden. Greit, Chuck, McCain har kanskje et par ekstra år sammenlignet med andre kandidater som Cthulhu og deg, men, som Jon Stewart sa; rart at folk stemmer på han som kjenner han som spilte i 'Missing in Action'-filmene, istedenfor han som faktisk var MIA.

"Sweet Home Iowa"

Han i midten er presidentkandidat
Mike Huckabee har slått til med visstnok årets hittil beste valgkampjippo i Iowa, med bassgitar, Chuck Norris og Lynyrd Skynyrd. Det ligger visst ann til at Huckabee kan vinne Iowa i primærvalgene. Det er litt usikkert om velgerne/blogger-fansen til Huck'n'Chuck er kristenkonservative som mener Huckabee er den beste kandidaten, eller nerder med en mer ironisk tilnærming til Chuck Norris¹.
Fristende som det er å stemme Chuck (dvs.; hvis jeg kunne stemme), er fremdeles favoritten min John McCain. Jeg mener, Chuck Norris er bare en karate-mester som ble et ironisk nerde-symbol. McCain sloss faktisk i Vietnam, satt som krigsfange, men lar likevel hevnlysten hvile og stiller seg kritisk til tortur av krigsfanger. Han har allikevel enkelte synspunkt som jeg ikke er helt begeistret for, selv om jg har hørt rykter om at det bare et forsøk på å fiske stemmer blant de kristenkonservative.
I følge talkshowverten Jay Leno er noe av det misforståelser; McCain tror ikke på evolusjonen; han HUSKER den.

¹) The US of A is NOT a democracy; it is a 'Chucktatorship'. Chuck Norris just allows Mike Huckabee to live in the White House and do the routine-work.