Vår verdensdel lå i ruiner
da Jean Monnet han sa:
"La oss alle samles,
la oss bygge Europa."
Thatcher var ei tispe,
de Gaulle var en kødd,
men de kunne ikke stoppe freden
og mange færre har dødd.
Man slet og man strevde
og bygde Europa opp,
men ego-land som Norge
sa hele tiden "Stopp!"
Dette diktet ble skrevet i gruppe (andre verset *host* er hovedsaklig mitt) på Europeisk Ungdoms Sommerleir, som dessverre var over for et par dager siden. Foruten gruppefremføringer var det mye moro med klatring, debattskolering, foredrag og sosialt samvær.
Selv om bilder finnes, er det heldigvis ingen video- eller lydopptak fra Idol, som inneholdt en litt vel engasjert Kannonsang, en tysk drapsballade, en lite subtil fremføring av You say it best (when you say nothing at all) og en rørende omskriving av Tir'na Noir.
Oppdatering/korreksjon: Jeg skrev tredje verset? Jeg mente sevsagt det miderste verset. I begynnelsen av dikteprossesen nevnte en av mine med medpoeter Tatcher og de Gaulles EU-motstand, og jeg skjønte at jeg ønsket å ha med de to første linjene i det verset. Jeg turte riktignok ikke å foreslå det høyt før jeg hadde tenkt etter en god stund på noe på enten -ispe eller -ødd.
