Disclaimer til "Staff gjør jobben sin[...]"

På dagens Tabloid gjorde beryktede Tor Erling Staff en opptreden og forklarte akkurat hva han mente; at han synes dette er like fælt som noen andre, men tok på seg (Djevelens) advokatkappe da han ble spurt. Jeg vil anta (les: håper) det betyr at Staffs noe liberale seksualmoral ikke er så relevant som jeg først spekulerte i. Og jeg vil understreke 'spekulerte' (sarkasmen bare skrev seg selv).
Det hevdes at Staffs uttalelse i forbindelse med saken var krenkende for ofrene. Hvis det er tilfellet, kan det samme sies om prinsippet om rettsikkerhet generelt (litt flåsete kan man si det faktisk stemmer når det gjelder voldtekt, dessverre).
Jeg lurer på om denne lynsjestemningen og fordømmelsen av all nyansering stammer fra den Spanske Inkvisisjonen. Inkvisisjonens rykte har jo lenge vært av maktmisbruk, brutalitet og intoleranse, når det i senere tid har vist seg at den hadde både mildere straffer og større rettsikkerhet enn de fleste av samtidens domstoler. Og ingen ønsker vel å drive med det samme som den Spanske Inkvisisjonen? Bare ingen finner ut hva Dsjengis Khan gjorde mer enn å krige.


Og jeg har mer sansen for Staff enn Rudolf Mayer. Bare fordi Fritzl gjorde noe usedvanlig ondskapsfullt betyr ikke det at han er sinnsyk. Selv med nyansering mener han bør stå til fullt ansvar og sperres inne i en celle... Staffs definisjon av 'celle'...

Staff gjør jobben sin... litt for ivrig

Advokat Tor Erling Staff har på NRK-programmet Ukeslutt uttalt at "Josef Fritzl er en mann som verner om sin familie". Av åpenbare grunner reagerer folk på dette, men det er selvsagt ikke alltid nevnt at Staff faktisk ble spurt om å prøve å forsvare Fritzl. La oss være ærlige, det Fritzl gjorde var grusomt, men det er faktisk Staffs jobb som advokat å belyse de aspekt ved en person som ikke kommer frem i medias oppslagsjag og lynsjepromotering. Riktignok burde ikke Staff uttalt seg om en sak han på ingen måte jobber med, men han ble faktisk spurt om det; det kom ikke av seg selv (selvom han burde holdt seg for profesjonell til å svare).
På enkelte punkter har Staff faktisk (kreves dog at du kan sette deg inn i en veldig kynisk sinnstilstand for å se) rett; Fritzl myrdet ikke barna som ble "til overs", kastet dem i søpelcontainere eller satte bort et sted de godt mulig ikke ville bli funnet. Han kunne satt dem på en kirketrapp eller et sted de garantert ville blitt funnet, men han valgte altså å sette dem på sin egen trapp. Han ønsket altså ikke å bli kvitt de, men å få dem ut av kjelleren. Samme med Lommemannen; han kidnappet aldri barna eller gjorde noe fysisk skadelig mot dem.
Jeg vil dog anta i Lommemannes tilfelle at det skyldes heller forsiktighet enn et godt hjerte, og jeg burde være den siste til å bagatellisere de psykiske traumene ved det. Og det er fremdeles noe ved Staffs personlige holdninger som gjør hans engasjement i slike saker... smått uhyggelig.
Beklager det siste der, men jeg savnet O RLY-diktatorene mine ganske mye.

Er ikke psykisk mishandling ille lenger?

Mild fysisk avstraffelse må aksepteres
Carl Ivar har vært ute og slengt igjen, og får ikke uventet en del kritikk. Nå mener han at det må tillates fysisk avstraffelse i hjemmet. Av barn da, ikke koner. Personlig er jeg helt enig; klarer ikke barna å tilpasse seg samfunnets normer, burde en ENKEL klaps eller et par slag på rumpa være helt på sin plass. Ikke ved førstegangsforseelse hos små barn da, selvsagt. Da er det jo en ypperlig mulighet til å forklare reglene for barnet, uten bruk av vold.

Men meninger fra både øst og vest kommer som vanlig inn i kommentarfeltet hos dagbladet, og det som skremmer meg er at mange ikke ser ut til å skjønne forskjellen mellom legitim* fysisk avstraffelse og REGELRETT mishandling (både psykisk og fysisk). Som vanlig er det folk som snakker rett fra levra, pseudo-intellektuelle som driver med statistikk og forskningsrapporter, og tilogmed et par som snakker av egen erfaring. Den ene av disse, som tydelig var den som delte mest av seg selv, var noen som gikk under navnet Frustrert Frue. Hun drev og snakket om hvor fælt det var å bli hele tiden slått og straffet fysisk. Nå skrev hun ikke HVA og HVOR MYE galt hun gjorde, men hennes vitnemål er rett og slett ikke relevant i denne diskusjonen.
Hun ble nemlig ikke FYSISK AVSTRAFFET, hun ble regelrett MISHANDLET, både fysisk og psykisk. Alle som snakker mot fysisk avstraffelse, drev og snakket om skamfølelsen, ikke smerten. Så, å bli forklart hvorfor man er et mindreverdig individ, et misfoster og ingen rett til å være deg selv (uten vold, selvsagt) er ikke ydmykende da?
Kan vel like gjerne si det nå; jeg har blitt (psykisk) mishandlet gjennom flere år. Og jeg har kjent ydmykelse, som jeg vil anta er like sterk som et klaps på kinnet eller ørefik. Vent litt, jeg har faktisk fått et par av de, og vet du hva som gjorde vondt? Grunnen til at jeg ble slått, ikke at jeg BLE slått. Jeg vet ikke om jeg synes syns på folk som blir slått av foreldrene sine; de har jo i hvertfall noe å slå i bordet med hos Barnevernet.


*Ja jeg vet ALL fysisk avstraffelse av barn er ansett som mishandling, men la oss late som forslaget til Carl Ivar gikk igjennom, eller at det er en virkelig ille drittunge.

OPPDATERT: Ser på tablod om dette temaet. Tor-Erling Staff ER SÅ KUL.