Etter seieren over John McCain 4. november har nå den første offisielt (det med Warren G. Harding var visstnok bare rykter) svarte amerikanske president endelig tiltrådd. Endelig har han gjort slutt på de to og en halv månedene for lenge med president Georg Dubay Busk. Endelig får vi svar på spørsmålet vi alle har lurt på siden 1972: kan vi kalle det "the White House" når det bor en afro-amerikaner¹ der?
Nå har han riktignok lovet oss forandring, og om han ikke maler bygningen svart må han i hvertfall oppheve røykeforbudet som ble innført av daværende First Lady Hillary Clinton, uansett om han kutter ut røyken eller ikke. Ellers blir det nok pent lite 'change'; dvs. 'change' er det jo hvert åttende år over der (hvis en ser bort i fra Jimmy "One-Term" Carter) da en president kan sitte i max to ganger fire år hver, men på tross av en enorm karisma ser jeg ikke hvordan noen skulle vinne støtten til et helt kontinent (som hverken hadde stemmerett i det aktuelle valget uansett eller kommer til å bli påvirket av hans innenrikspolitikk i nevneverdig grad) bare på å påpeke at dette vil bli hans første periode som president. Partisk media kunne kanskje forklart noe, men både europeisk og amerikansk media har da holdt seg heeelt nøytrale... ikke sant?
For det er nemlig slik at USA ligger til høyre for Norge; Obama som ligger til venstre innenfor mainstreamen i USA vil i norsk politikk kunne plasseres hos FrP eller forbi (forsåvidt over hele spekteret eller utover begge endene, avhengig av sak). Obama er ikke den rød-grønne frelseren de urbane, venstrevridde og idealistiske har ventet på, ei heller Jesus som skal stifte sitt Tusenårsrike. Det kommer neppe noen helt nye takter fra over dammen, dog tviler jeg ikke på at han vil bli en bedre president enn Bush og er nok ikke Antikrist eller Nyarlathotep heller.
"Endelig en president som ikke har KRIG som første-prioritet" er et utsagn jeg synes virker representativt for manges håp om at Obama tok over etter Bush i stedet for McCain. Riktignok er krig er krig såpass alvorlig at det burde burde være førsteprioritet når man "arver" en - uansett hvor mye man er mot den - slik Obama nå har gjort, selv om jeg er sikker på at Obama er fullstendig klar over det og vil handle deretter. Det folk som f.eks. den personen som kom med overnevnte sitat ikke ser ut til å være klar over er at Obama har faktisk snakket om å gå inn i Pakistan (noe selv Bush ikke våget), de såkalte "dialogene" kan jo like være en mulighet til å true røverstater med krig som det kan være forsøk på fredelig løsning på deres betingelser, og Obama skal jo øke innsatsen i Afghanistan. Grunnen til at McCain var den som snakket mest om the War on Terror virker på meg som var fordi han hadde langsiktige planer og strategier, mens Obama virker som kanskje har lest litt for mye i Conan-samlingen sin. At Obama vil forbedre forholdet mellom USA og deres [tidligere] allierte i Europa anser jeg som en selvoppfyllende spådom, da vi åndsnobbete Gucci-sosialistiske europeere selvsagt er begeistret over at Obama vant.
I denne reklamesnutten fra the Great Schlep forteller Sarah Palin Silverman² at Obama vil være bra for Israel allerede før Rahm Emanuel kom inn i bildet. Om det vil bli forandringer i det tette forholdet mellom USA og Israel med Obama som president er noe mange har lurt på, noe jeg tror skyldes en kombinasjon av nysgjerrighet på hva "change" konkret innebar og at å støtte Israel ikke passer helt inn i fredsfyrstefantasiene. Skal man dømme etter diverse blogger og kommentarfeltet på Dagbladet.no så sitter folk med det inntrykk at amerikansk støtte til Israel kommer helst fra kristen-sionister og neo-cons i i det Republikanske partiet, men glemmer helt at de fleste jøder stemmer demokratisk og presidentene fra det partiet har tradisjonelt vært de mest Israelvennlige. At Obama ikke kommer til å bringe noen særlige forandringer på det området har vi allerede sett gjennom en utnevnelse av en stabsjef som utløste en liten freudiansk glipp hos Kåre Willoch (at Israel Emanuel er jødisk er ikke så ille; han kunne vært baptist) som noen strengt tatt burde reagert på før Mona Levin overdrev så forferdelig at glippen druknet i anklagene. Det diskuteres opp og ned om hvor sionistisk Emanuel er, hva slags påvirkningskraft han som stabsjef vil ha og om Obama - slik Levin anklaget Willoch for å mene - bare er en marionett for ZOG, representert ved Emanuel. I lys av at Obama er den første amerikanske president[kandidat]en noensinne som har uttalt at han mener Jerusalem må forbli udelt israelsk hovedstad, regner Hamas som en terrororganisjasjon han ikke ønsker noen dialog med og har sagt han ville gjort hva som helst for å beskytte barna sine hvis det var hans hus Hamas skjøt på og forventer at Israel gjør det samme, virker det litt menigsløst - om ikke ignorant eller benektende for at det finnes feil med vår rød-grønne Messias - å diskutere Emanuels rolle opp i alt dette. Hvis en ikke er særlig begeistreten over støtten Israel får fra USA, innrøm i hvert fall at problemet ikke er jøden på toppen i staben, men mulatten i the Oval Office.
Høyst subjektivt kan jeg forresten nevne at tendensen til å være store Obama-fans er høyt på brekningskalaen over (for meg) merkeligheter og irrasjonalliteter fra Palestinasupporterne³; rett under sammenligninger med Holocaust og Apartheid ("det er ikke nødvendigvis antisemittisk å trivialisere Holocaust"?) og et stykke over å videreformidle meninger fra Neturei Karta (i likhet med Hamas motstandere av Israels eksistens på rent religiøst grunnlag, men er for jødiske gnipne til å selv drepe palestinske barn til å slå politisk mynt på, så de gjenbruker de levende skjoldene til Hamas; KULER KOSTER!)
Jeg vet denne tegningen er selvironisk harselas over PRO-sionisme, men den passet så bra inn i sammenhengen.
Men-men, jeg ønsker Obama lykke til, og selv om jeg er litt nøktern med håp om "change", tror jeg det kan skje noen forbedringer de neste 4-8 årene.
Til og med Bush gleder seg:
Black president ist krieg!
¹) Jeg harselerer en del med Obamas "negroisme", men i motsetning til de fleste andre svarte amerikanere synes jeg han faktisk har rett til å kalle seg afro-.
²) De har samme fornavn, de er begge ganske pene og har sterke tilknytninger til sine religioner, og av forskjellige grunner får de en til å le og stemme på Obama; så de er lette å forveksle.
³) Jeg regner selvsagt ikke med fysisk vold og regelrett antisemittisme, da jeg mener det har ingenting - og er på et skremmende vis logisk sammenlignet - med standard Palestinasupport/Israelshat.
