På denne dag – 3. september – for…

… 1708 år siden: San Marino blir grunnlagt. Helt frem til i dag har det overlevd som selvstendig stat, mest fordi ingen har brydd seg.

… 749 år siden: Det mongolske imperiet erfarer sitt første definitive nederlag mot egyptiske mamelukkener ved Ain Jalut. At slaget sto innenfor grensene til dagens Israel burde gi et hint om hvor mektig det mongolske imperiet var.

… 363 år siden: James Graham – skotsk adelsmann og rojalistisk krigshelt – stikker av til Norge.

… 360 år siden: Oliver Cromwell når den irske byen Drogheda på sin yndlingsdato, hvilket burde love godt for ham. Irene er ikke uventet uenige.

… 359 år siden: Cromwell slår de rojalistiske skottene ledet av Lieutenant General David Leslie ved Dunbar.

… 358 år siden: Cromwell slår igjen skottene og rojalistene ved Worcester. Charles II tar endelig hintet og stikker av til Frankrike.

… 351 år siden: Cromwell dør, ironisk nok. Både på grunn av dødsdagen og Cromwells eget forhold til denne datoen, er den kjent som Cromwell Day.

… 343 år siden: The Royal Exchange brenner ned i “Bybrannen i London”. Ryktene om at bakeren Thomas Farriner var en protektorat-vennlig terrorist som startet brannen som en symbolsk protest mot gjeninnførelse av kongedømmet er hverken bekreftet, avkreftet eller eksisterende.

… for 226 år siden: USA og Storbritannia undertegner Parisavtalen og gjør formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen.

… for 171 år siden: Slaven og senere slaverimotstander Frederick Douglass stikker av til New York.

… for 95 år siden: Fyrste William av Albania stikker av etter kun seks måneder som monark.

… 86 år siden: Mort Walker blir født. Hilarity ensues.

… for 70 år siden: Frankrike, Storbritannia, New Zealand og Australia erklærer Tyskland krig etter sistenevntes angrep på Polen. Forresten har navnene Drogheda og Dresden de to første bokstavene til felles, tolk det som du vil.

… for 62 år siden: Kjell Magne Bondevik – sterkt religiøst statsoverhode – blir født. Det kan umulig være en tilfeldighet.

… for 44 år siden: Carlos Irwin Estévez blir født. Det er neppe under det navnet du har hørt om ham.

… for 38 siden: Qatar blir en uavhengig stat. Det er fremdeles ingen som bryr seg.

… for 14 år siden: eBay lanseres.

… for 5 år siden: Gisseldramaet i Beslan tar slutt.

… for 1 år siden: Amerikansk rekordholder i “antall kampflyvninger mot Luftwaffe” dør. Hvit heks forhekser Cromwell Day i raseri over at noen kan feire en mann som indirekte drepte flere av datidens paganister ved å se bort fra “Witchfinder General” Matthew Hopkins sine bedrifter. At “Heksemester” Kevin Carlyon ikke har forstått det enkle faktum at Hopkins faktisk utnyttet det at alle autoriteter var altfor opptatt med borgerkrig til å bry seg om aktivitetene hans, er ikke så rart når man tenker på at selv andre wiccaer synes Carlyon er teit. Did anyone say “Curse of Cromwell”?

Raketter over Gaza

Rett før jul smalt det igjen i Midtøsten, da det ble slutt på en seks-måneders våpenhvile mellom Israel og Hamas over Gazastripen. Her i Israel-hatende Norge (det eneste landet i vesten som anerkjenner og ønsker dialog med ekstremistene i Hamas) reises det krav om total boikott av og diplomatisk brudd med Israel, på tross av at Hamas slo til først. Med 'Israel-hat' mener jeg selvsagt irrasjonell og ensidig fordømmelse av staten Israel nærmere i slekt med anti-amerikanisme og frankofobia enn den rasistiske anti-semittismen. Ikke at regelrett anti-semittisme¹ ikke dukker opp, som oppfatningen av at alle jøder - og kun jøder - støtter Israel, som vist hos Sondre Olsen² og her ("Post #5" av Leif Skrive Fnord, smakfullt kombinert med god gammel ZOG-paranoia). Til og med Kåre Willoch har gått i den fellen, og dermed redusert listen over gentile Israel-kritikere som ikke er  jødehatere til den iranske presidenten Ahmadinejad (pussig nok også en av få Holocaust-benektere som ikke er jødehater).

Iran har kanskje ingen homofile, men en del bi-nysgjerrige

En del sier de ikke støtter Hamas' metoder og mål om å totalt utslette Israel, men legger allikevel hovedansvaret på Israel i den tro at Israel er et stort stygt nazi-apartheid. Jeg tror jeg har gjennomgått den teorien grundig allerede, men kan gjenta hovedpoengene; muren er til for beskyttelse og det er Hamas som dreper palestinske sivile ved å bruke de som levende skjold, da de bryr seg mindre om sin egen befolkning en sitt eget hat mot Israel. Israel har faktisk prøvd å komme palestinerne i møte ved å tvangsevakuere de jødiske bosetterne fra Gazastripen, uten at Hamas gav opp sitt mål om å utslette Israel eller at Palestina-supporterne skjønte at Israel kan være villige til å åpne grensen så snart de føler seg trygge; hvis man virkelig ikke støtter Hamas, hvorfor ikke rette fokus på dem og la Israel komme etter når/hvis Hamas gir etter? Et annet krav er at Israel skal trekke seg tilbake til grensene fra 1967, uten at de grensene førte til fred den gang.

Andre derimot mener staten Israel ikke har noen som helst rett til eksistens og mener landet burde gis tilbake til de som jødene hadde stjålet det i fra, med hvilket jeg antar de mener britene. At britene aldri burde trukket seg ut er egentlig ikke en så dårlig tanke, da Messias ennå ikke har gitt seg til kjenne og det kunne forhindret mye av dagens situasjon, både i Midtøsten og andre steder.

Det mases om at Israels reaksjoner er uproposjonale, da de har flere og bedre våpen og det går med flere liv på palestinsk enn israelsk side (dog opplyser selv Hamas at det omkommer en mindre andel sivile palestinere enn man skulle tro forholdene ville føre til). De glemmer helt at i kamp gjelder ikke like for like, men å bruke alt i sin makt (med unntak av atomvåpen og folkemord) for å så kjapt og smertefritt som mulig for å oppnå det aktuelle målet - i dette tilfellet å uskadeligjøre Hamas. Å fortsette bomberegnet er riktignok ineffektivt og skadelig for sivilbefolkningen, men Israel har nå gått inn med bakkestyrker.

¹) Og selv om det finnes flere semittiske folkeslag; 'anti-semittisme' betyr nå en gang 'jødehat', men jeg kan gjerne heller bruke det ordet hvis du foretrekker det.

²) Vel, Olsen er jo kristen, så... Jødedom 1.5? Og når vi var så vidt inne på semitt-begrepet; Jødedom 2.0?

Når jeg først hadde tid...

Grunnen til denne to-måneders bloggepausen som jeg med dette innlegget bryter skyldes mitt første semester på NTNU - kombinert med politisk aktivitet - som jeg valgte å prioritere fremfor mine hobby-skriblerier. Heck, mitt siste innlegg ble stresset frem i en periode jeg følte jeg egentlig hadde viktigere ting å gjøre.

Ikke at det har manglet ting å skrive om; registrering av skoleelevers livssyn og seksuelle legning (omtalen av Norge som "den siste Sovjetstat" var IKKE ment som en utfordring), David Irving  på litteraturfestivalen (skulle det ikke vært stand-upfestivalen..? Hva? Han tror på den bullshiten han spyr fra seg?) og den femten-årige rømlingen fra et barnehjem og ble slått av politiet (men hun overlevde, så noen har visst lært av Obiora-tragedien at det er forskjell på 'demonstrasjon av overlegen makt' og 'overdreven bruk av makt').

I går kveld var det jo også valg i USA, hvor Barack H. Obama ble utpekt av folket som den neste presidenten etter Georg W. Bush. På tross av at jeg tidligere har holdt en knapp på John McCain, er jeg strålende fornøyd med resultat; begge er/var gode kandidater og da det ble klart at det var de to kampen ville stå mellom, brydde jeg meg egentlig ikke så hardt om hvem som kom til å ende opp som president. Av forståelige grunner ble jeg også mer Obama-vennlig da Sarah Palin kom inn i bildet...

Når jeg først kom tilbake fra dvalen var det jeg i god gammel treffhoreånd hadde mest lyst til å skrive om de forskjellige måtene folk ser ut til å finne bloggen min i gjennom. Helt sell-out hadde jeg ikke tenkt å bli da det er mine personlige favoritter blant søkeordene jeg skal skrive om, ikke de mest populære. Den mest populære søket som førte hit er [diverse varianter av] "psykisk mishandling", som fører til et innlegg jeg burde dementert for lenge siden, da jeg ikke fikk fram det egentlige poenget mitt i det hele tatt og var mentalt nedbrutt, bitter og - om jeg ikke husker feil - fremdeles i morfinabstinenser da det ble skrevet.

"priest slange gud": Jeg antar det var noen som lette etter informasjon om Seth-presten Thoth-Amon skapt av Conan-forfatteren Robert E. Howard.

"meitemark hiarki": Eh, jeg tror ikke Motörhead hadde en faktisk stat i tankene da de sang Kingdom of the Worm.

"den hvite races selvmord": Først antok jeg at denne staveleifen var - i likhet med K'ene til Ku Klux Klan" - et bevis på at de nasojnale ikke er så overlegne som de liker å innbille seg, men så oppdaget jeg at det er en bok med den tittelen... fra 1915.

"ashley tisdale i svarte klær": Ledet til denne... eh, hyllesten hvor siste link førte til en side med bilder i omtrent samme stil som det til høyre. Jeg antar søkeren mente lakk og lær, og ja; jeg ser hva det bildet ser ut som; det er nettopp det som gjør det så mye sexiere enn en standard dominatrix. At gjenskinnet får knappene hennes til å se ut som FriMurer-symboler skader heller ikke...

"tukiainens seks blogg": Jeg tror det er snakk om strippe-Johanna som felte den finske utenriksministeren. Spørsmålet er om hun har seks blogger, om det er en feilstavelse av "sexblogg" eller om "sex" faktisk staves "seks" på finsk.

"ashley tisdale store": Som man kan se på bildet over, er brystene hennes heller små.

"atle attila": Der ser dere; Atle Antonsten ist krieg.

"ingen grunn til begeistring jødisk": ... og neste søk var "will & grace homofil"? Da jeg sjekket hva slags andre resultat dette søket ga, fant jeg en link til denne artikkelen gjennom Fellesutvalget for Palestina. Den overskriften kan umulig være tilfeldig.

"Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de sam": Noen som likte Cromwell-innlegget mitt og hadde lyst til å lese det igjen eller vise det til noen andre, og ikke husket hvor vedkommende fant det men den akkurate ordlyden i den første setningen?

"film den vandrende jøde": Det finnes en TV-serie [trommesolo]

"zimbabwes kristendom": "Ingen homoer her, takk. Spesielt ikke imperialisthomser."?

"folkeopplyser martin luther": Vet du hvem andre som snakket tysk, hatet jøder og hadde enkelte uenigheter med paven..?

"grunnen til at hellas har fått ditt flagg": Ja, hva er egentlig grunnen? Jeg visste ikke engang at jeg hadde et flagg; ikke rart ettersom grekerne tok det.

Forhåpentligvis tar jeg meg tid til flere oppdateringen for det er tid for eksamner.

Christ - not Man - is King!

[WARNING!: Fanboi-ism ahead!]

Oliver Cromwell; Lord Protector for 'the Commonwealth of England, Scotland and Ireland' og konge av Frankrike¹; "Guds engelskmann" (Christopher Hill) og "en nobel fiende" (Tom Reilly); et av få mennesker av kjøtt og blod som har oppnådd å bli et nesten overnaturlig kraftord²; og stemt frem som historiens tiende største brite. I dag - Cromwell's Day 2008 - er det nøyaktig 350 år siden "our brave bad chief of men" døde. At Cromwell's Day er lagt til hans dødsdag i stedet for hans fødselsdag har sine grunner (selv hvis vi ser bort fra at mange sikkert mener hans død er verdt en feiring i seg selv); Cromwell hadde selv et spesielt forhold til 3. september, og flere av hans seire hadde skjedd på den dagen, bl.a. borgerkrigenes siste slag ved Worcester.

Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de samme grunnene. Spesielt i Irland - hvor uttrykket "the Curse of Cromwell upon you" er en veldig stygg ting å si - huskes ham som en folkemorder og symbolet på britisk undertrykkelse. Med fare for å fremstå som en 'benekter kan jeg riktignok nevne et par motargument, som at historier har en tendens til å vokse gjennom årene; Cromwell var helt på det jevne når det gjaldt samtidens regler for krig og britiske kommandanter i Irland både før, under (når Cromwell var opptatt på annet hold) og etter ham; de mest brukte eksemplene på hans grusomhet - Drogheda og Wexford - var unntak heller enn regelen, omtalt av prof. John Morill som "hans Hiroshima og Nagasaki"; og avskyligt som det er, det er fremdeles en ganske stor forskjell på å drepe sivilister "in hot blood" eller under plyndring og industrialisert utryddelse av deler av egen befolkning.

Noe annet som (urettmessig?) blir brukt mot Cromwell er hans puritanske tro, og antagelsen at det betydde han var en kjedelig grinebiter. På tross av at han i virkeligheten var en stor venn av kammermusikk og overså brudd på de mer pietistiske lovene (som Cromwell ofte blir klandret for) vedtatt av parlamentet i mellomrommet mellom kongedømmets fall og Cromwells statskupp, og de lovene han støttet var han ikke arkitekten bak. Under hans styre ble både den første engelske opera satt opp og den første ananas importert, og som the Cromwell Association bemerket; å hevde at han knapt godtok sex i ektesengen er en merkelig ting å hevde om en mann som fikk ni barn. Han var også en barnslig skøyer som la klebrige søtsaker på stolene til gjestene i sin datters bryllup, omtalte en skipsskatt som skitskatten, startet puterkrig i parlamentet og klarte å gjøre signeringen av kong Charles' dødsdom til en blekkrig. Som Mark Steel sa; "a military genius with a mental age of six!"

Cromwell hadde også sine mer voksne - men ikke desto mindre fascinerende - utsagn og handlinger. Blant annet er han kreditert for å ha oppfunnet uttrykket "warts and all", da han nektet å betale for et portrett han mente var alt for forskjønnende og lite naturtro. Av sannsynligvis lignende grunner grep han først inn og tok militær-diktatorisk makt over Samveldet da parlamentet ved flere anledninger hadde vist radikale tendenser (først i teokratisk retning og siden venstrevridd). Selv om Cromwell var tilbudt stillingen som monark ved en anledning (og som Lord Protector var "king in all but name") avslo ham, med unntak av den franske "tronen". Parlamentets plan under den første borgerkrigen var å beholde Charles I i et konstitusjonelt monarki, men da kong Charles nektet å samarbeide, ble han halshugd 30. januar 1649 ved slutten av den andre borgerkrigen. Da Charles II nektet å samarbeide på samme vis, endte tredje borgerkrig med at han flyktet til Frankrike. "I tell you we will cut off his head with the crown upon it" er et berømt Cromwell-sitat fra kong Charles' rettsak; henrettelsen omtalte han som "cruel necessity". Andre gullkorn fra diktatormunn inkluderer "I had rather have plain russet-coated captain that knows what he fights for, and loves what he knows, than that which you call a gentleman and is nothing more" (om å basere militære forfremmelser på meritter heller enn familie), "the people would be just as noisy if they were going to see me hanged" (selvironisering over en jublende folkemasse) og "I beseech you, in the bowels of Christ, think it possible you may be mistaken" (brev til Church of Scotland).

Cromwells militære karriere var noe for seg selv ettersom han ikke hadde noen militær erfaring før borgerkrigen da han i en alder av over førti år opprettet på eget initiativ en kavalerienhet som fikk navnet "Ironsides" ("Jernbukene") etter prins Ruperts kallenavn på Cromwell ("Old Ironside") etter nederlaget ved Marston Moor (selv om virkeligheten kan være at Cromwell fikk kallenavnet etter kavaleriet sitt). Han steg fort i gradene takket være sitt militære geni (f.eks. å hurtig regruppere kavaleriet og angripe på nytt etter å ha brutt infanterilinjer før fienden fikk sjansen til det samme, i stedet for å ri rundt og hugge ned fotsoldater i opptil en time slik kavalierene kunne gjøre), sine organisatoriske evner (se "plain russet-coated captain"-sitatet over) og lederskap/idealer (om det bare var fordi han og Attila var kompetente krigere - eller om de var det vi i dag kaller "karismatiske ledere" - kunne ikke POL1000-professoren min svare på) og var i løpet av tredje borgerkrig Lord General (øverstkommandere for New Model Army) og med hærens lojalitet på et vis de facto militærdiktator selv før Protektoratet.

I tillegg til parlamentets [demokratiets] utvidede makt som selv ikke Charles II kunne skru tilbake da han ble konge, bidro seire i krig over datidens stormakter - Nederlandene (ytterligere to kriger skjedde under Charles II)  og Spania (allerede slått en gang av Elizabeth I og Francis Drake) - og en uformell tilbakeinvitasjon til jødene (på grunn av noen greier om Jesus tilbakekomst) og deres økonomiske styrke (ok, så var det en pragmatisk grunn og) som flyttet til England fra... ja, nettopp... svekket stormaktenes posisjon og lot England og (deres allierte i krigen mot Spania:) Frankrike vokse frem som de nye stormaktene.

Cromwell døde som sagt for 350 år siden, 3. september 1658. Hans eldste levende sønn Richard overtok som Lord Protector, men hadde ingen særlig innflytelse over verken hæren eller parlamentet, og abdiserte allerede i mai 1659. General George Monck hadde et slags lederskap frem til Charles II ble invitert tilbake og gjennopprettet monarkiet i 1660. Kong Charles gikk i gang med å arrestere, dømme og straffe flere av sin fars mordere, og lot seg ikke stoppe av det faktum at enkelte av dem var døde. Likene av Oliver Cromwell, John Bradshaw og Henry Ireton ble (ikke tilfeldig) 30. januar 1661 fjernet fra hvilestedene i Westminster Abbey, "hengt i kjetting" og halshogd. Kroppene deres ble kastet i et hull og hodene deres satt på påler utenfor kirken frem til 1685. Cromwells skalle levde etterhvert sitt eget liv før det i 1960 ble begravd under kapellet på hans gamle skole; Sidney Sussex College.

Charles II fikk kanskje hevn for sin far, men den "Gudegitte" makten han skulle arve ville han aldri noensinne få.

¹) Fra

Hundreårskrigen til 1801 hevdet de britiske statsoverhodene at de også var de rettmessige monarkene av Frankrike. Cromwell aksepterte tittelen 'konge av Frankrike', i motsetning til tilbudet om den engelske tronen.
²) Iherdig innsats fra Mel Brooks, Mike Godwin, David Croft og Jeremy Lloyd har redusert Hitler fra et symbol på den ultimate menneskelige ondskap til en ynkelig vits av en mann; Jesus og Muhammed diskvalifiseres på "kjøtt-og-blod"-argumentet; ingen utenfor Asterix- og DC Comics-universene bruker "Great Caesar's Ghost!"; og hvem er nå denne Scott og hvorfor er han stor? Pluss at Oliver faktisk het Crom-well; hvor mye mer macho kan det bli?

Mugabe; Zimbabwes byrde?

Bloggeren VamPus har skrevet kommentar hos iNorden om hvorfor man burde hjelpe Gud med å fjerne Robert Mugabe fra presidentembedet. Ettersom jeg er langt på vei enig og har ingenting å tilføye - og har allerede vært barnslig på Ian Smiths bekostning¹ - er det vel bare for meg å retorisk/sarkastisk spørre om hvilken historisk britisk krigsherre ville best representert Gud; homse-agnostikeren Cecil Rhodes² eller den rabiate anti-papalisten Oliver Cromwell? Det vil si, helt til Maalmannen kom med en kommentar om Mugabes livssyn som gjorde konklusjonen så åpenbar at det ikke var morsomt lengre (om det noensinne var).

Det snakkes om at 'overlever' Julius Paltiel skal få en gate oppkalt etter seg, samtidig som Rune Gerhardsen ønsker å døpe om Karl Johans. Her kunne man lett slått to fluer i en smekk, hadde det ikke vært for at en evt. "Julius Paltiels Gate" burde være i Trondheim... og kanskje mest for at det ville være feil å drive vekk mer-eller-mindre stakkarslige mennesker fra en gate oppkalt etter en mann som har virkelig opplevd hva manglende intervensjon kan føre til...

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å Hitle/Kiple Zimbabwe-saken ved å trekke inn Holocaust, men jeg ser en slags sammenheng (riktignok godt hjulpet av alt for mye koffein) nå som jeg har skrevet mer eller mindre ferdig. Det får være opp til deg hvordan du vil se det; om de som ikke ønsker inngripen kan sammenlignes med Neville Chamberlain. Jeg synes forresten det, uten at jeg opprinnelig ønsket å uttrykke det da jeg startet på denne posten³.

¹) Vel, Smith startet da han plutselig nektet å anerkjenne den britiske guvernøren, og jeg er fremdeles overbevist om at han holdt seg i live til han var 88 på pur faen, da han neppe hadde balanse nok til å løfte høyrehånden før han egentlig hadde tenkt å sovne inn.
²) Visstnok grunnen til Mugabes homofobi...
³) Jeg lar som regelen teksten skrive seg selv gjennom mine fingre. Jeg er litt beatnikk slik.

"Hvilket flagg skal jeg velge i år?"

Debatter om hvorvidt utenlandske flagg skal tillates på 17.mai raser i det offentlige rom. Personlig synes det er to flagg som bør aksepteres: det norske og det samiske (førstenevnte er riktignok en skamløs rip-off av både Danebrogen, Stars-and-Stripes og Trikoloren). På enn annen side, er forbud mot andre flagg synes jeg heller ikke noe særlig om - både fra et moralsk og pragmatisk synspunkt - så lenge offentlige instutisjoner holder seg til de to "norske". Det burde altså være fritt frem for enkeltpersoner/-familier å komme med egne lands flagg, selv om jeg synes folkeskikk og respekt for Norge bør telle i avgjørelsen. Jeg er heller ikke særlig nasjonalistisk anlagt av med, og mener 17. mai er kun noe vi bør beskytte til vi blir med i EU eller får gjenninnført Sildesalaten (ATTERUPPRETTA UNIONEN!). På den annen side, det er litt kulere å feire en nasjon som ikke har enn egen stat (så kan alle "nordmennene" i Minnesota få være med).

Det er nettopp der feiringer av samhold og fred bør foregå; det er jo så mange land og nasjoner med egne flagg som vi kan feire, PÅ DERES NASJONALDAGER; IKKE VÅR (men det er fremdeles greit at det skjer i Norge; nordemenn i utlandet feirer jo 17. mai på 17. mai de og). Så i tillegg til nasjonaldager for forskjellige land; har vi enda flere dager og vis å feire de på:

• Pi Day (14. mars): Også bursdagen til Albert Einstein.
  
• St. Patrick's Day (17. mars): Egentlig Irlands nasjonaldag, men har fått eget innhold internasjonalt. Tilbringes full - kledd i grønt og oransje - mens du lekesloss på en irsk pub.
• Tolvskillingsoperaen (15. mai) og Nick Cave and the Bad Seeds (16. mai): Kanskje ingen årlige høytider dette, men faen som jeg gleder meg.
  
• International Day Against Homophobia (IDAHo) er faktisk 17. mai... etter at jeg oppdaget det (for 15 minutter siden) ga dette mer mening.
• Towel Day/Nerd Pride Day (25. mai): Tro det eller ei; det er tilfeldig at det er samme dag; første ble først feiret to uker etter Douglas Adams' død, den andre er premieredatoen til den orginale Star Wars-filmen.
  
• Orange Walk (12. juli): Feires på samme måte som St. Patrick's Day, bare edru, uten grønt og slåssingen er i ramme alvor. Med mindre du er katolsk eller på annen måte irsk-vennlig; da banker du opp de edrue med oransje belter.
• Cromwell's Day (3. september): Se om du klarer å hisse opp både irene og Oransje-Ordenen... ditt eneste håp for overlevelse er om de blir så provosert av hverandre at de glemmer deg. Drikking på denne dagen er greit, så lenge den ikke faller på en søndag.
  
• Napoleon I OG III's kroningsdag (2. desember): Det er kjipt nok å ha bursdag så tett på jul; å feire dette vil ødelegge bursdagen min for alltid (men jeg får uansett bare konfekt så).
• Dødsdagene til Hernándo Cortés og John Brown (2. desember): Sistenevnte er grunnen til at jeg sang John Brown's Body på Idol-audition.
• Fødselsdagene til Dagfinn Høybråten og Britney Spears (2. desember): Ok, det VAR en kul dag å ha være født på, men dette suger bare.
  
• Hanukkah (sen november til sen desember): Skal jeg først få en stor eske konfekt til jul; fordel den på åtte dager så jeg ikke blir kvalm av tanken på å spise den.

Så, det er snart på tide å finne frem den røde hatten...

"Alt for Norge... FRA LONDON"

Nekter gardister å være nazi-statister
Forsvaret ønsker ikke at gardister skal lånes ut til den kommende filmen om Max Manus for å portrettere tyske soldater. Tja, hvis prins Harry ikke skal få lov til å kle seg ut, burde vel strengt ikke Garden heller få lov. På en annen side, det er jo for å fortelle ekte historier fra krigens dager, og jeg kan ikke huske at New Zealenderne skulle ha seg frabedt på å ha sin hær forbundet med Mordors horder.
Igjen viser DagBladets legendariske kommentatorfelt å være en gullgruve av webunderholding på linje med QDB og FStDT. Noen startet med å påpeke et visst hykleri i at mannen som hadde mottoet 'Alt for Norge' stakk til England så snart invasjonen kom. Andre hyler opp og hevder at kongen ville blitt drept hvis han ikke hadde flyktet. Vel, det er kanskje ikke umulig med tanke på motstanden som skjedde selv etter kapitulasjonen. Jeg har selv enda ikke helt forstått hva denne motstanden egentlig var godt for, bortsett fra å dyrke vårt eget nasjonalbilde og å irritere tyskerne. På meg virker det som Quislings og Hamsuns krangler med Terboven og Hitler var bedre forsøk på å lette byrden for den jevne nordmann under okkupasjonen.
Danmark, som overga seg etter to timer og beholdte både konge, styresmakter og andre institusjoner, klarte seg bra både gjennom okkupasjonen, og fikk reddet unna 99% av jødene over til Sverige da deportasjonsordren endelig kom, takke være både anti-nazistiske dansker og tyskere som ikke var overivrige på å ødelegge det gode forholdet mellom Tyskland og Danmark. Og hvem kan vel glemme legenden om den Gule Stjerne? Dette er selvsagt ren spekulasjon/undring fra min side, men at konge/regjering stakk til London kan ha skapt et maktvakum som ble fylt opp av Nasjonal Samling og Josef Terboven, og dermed tillott at såpass mange nordmenn faktisk hjalp til med deoprtasjon av jøder og vervet seg til Wermacht?
Den morsomste enkeluttalelsen må være 'ff' som kommer med. Han har riktignok rett i at britene bygde de første konsentrasjonsleirene - men på WINSTON CHURCHILLS ORDRE? Churchill var riktignok tilstede under 2. Boerkrig, men kun som vanlig soldat og krigskorrespondent. Og det var nok flere hvite boere enn svarte zuluer i disse leirene.
Så, konklusjonen av det siste er at både Cecil Rhodes og Adolf Hitler hadde planer om å erobre et helt kontinent, hadde merkelig ideer om en 'New World Order', var rasister men gikk helst etter andre hvite, og hadde seg med sekretærer og underordnede. Altså, alt Hitler fosøkte kopirte han fra Rhodes, forskjellen var at Cecil gjorde det FABULOUS!!!

Skal man være imperialistisk, får man skape et imperium

- USA er verre nå enn det Britiske Imperiet var på sitt verste
Endelig noen flere en meg som har forstått det. USA-imperialismen kan være fæl, men det betyr ikke at all imperialisme er utelukkende vond. Selv om jeg tviler på at Erkebiskopens kommentar var et uttrykk for beundring av imperiet "for which the Sun never sets", har han et poeng. Britisk kolonialisme skapte muligheter for Hong Kongs tigerøkonomi og Britannians "obsternasige lillebror" USA. Og hadde ikke britene gitt selvstendighet/trukket seg ut, ville nok både Zimbabwe, Midtøsten og Kashmir vært hakket hyggeligere områder. I samme åndedrag kan det nevnes at romernes ekspansjoner brakte hellenisk - dvs. det vi annser som "vestelig" - kultur ut til Europa, spesielt til nevnte Britannia og Romania (derav navnet). Og Spanias conquistadorer var kanskje ingen koselig gjeng, men neppe særlig verre enn hva aztekerne gjorde mot hverandre.

Forresten, kjenner du den canadiske tragedie? De kunne hatt engelsk kultur, amerikansk teknologi og fransk kjøkken. Istedet har de engelsk kjøkken, amerikansk kultur og fransk teknologi.

Nigga inherited my country!

Tidligere PM of Rhodesia Ian Smith døde i dag 88 år gammel på et pleiehjem i Sør-Afrika. Meningene om denne apartheid-lederen er ikke uventet delte, men selvsagt ikke her i sosial-demokratiske Norge. Overhørte nettopp på nyhetene at NRK tydeligvis mener Smith startet geriljakrigen, selv om det motsatte er tilfellet (dog hadde de svarte en ganske god grunn for å starte den).
Men uansett, jeg innbiller meg at Smith ville syntes det var synd at han ikke fikk med seg den evt. invasjonen.

Får nesten litt dårlig samvittighet for det bildet jeg lagde for bare et par dager siden, men... Rød Ungdom ventet vel neppe noe særlig før de erklærte Augusto Pinochet for Ukas Dust.

Tar man ressursene, får man ta ansvaret og

- Britene planlegger invasjon av Zimbabwe
Robert Mugabe anklager britene for å ennå ikke ha lagt vekk planene sine om å invadere Zimbabwe (tidligere Rhodesia) og/eller likvidere president Mugabe.
Siden demokrati i Midt-Østen er nå det mest gyldige argumentet for krigene i Irak og Afghanistan (ganske gode argument, spør du meg), skulle det bare mangle at britene nå ser på problemer enkelte (dvs, ganske mange) mener de selv er grunnen til. Det til tross av at Mugabe må nok ta på seg mye skyld, som PM of Rhodesia Ian Smith vil hevde:

(Jepp, dette inlegget var bare en unnskyldning for å bruke dette bildet jeg mekket forleden dag. Hva skjer med verden? Jeg lager et teit bilde fordi jeg kjeder meg, og DANG, to uker senere får jeg bruk for det. Også dette (forestiller den fremdeles avdøde generalissimo Fransisco Franco, som gikk til borgerkrig for å beholde monarkiet i Spania) og dette bildet (forestiller Lord Protector Oliver "Ironside" Cromwell, som halshugde kongen etter sin borgerkrig) har lignende historier. Lagde Cromwell-bildet bare for å få til en britisk fornærmelse (bugger off), og baserte Franco-bildet på det for å gi litt ammunisjon til andre siden i monarki-debatten (som jeg tilhører) også. Burde kanskje skrevet teksten på spansk, ettersom spanske grammatiske regler gjør at "gå og pul deg selv" er bare et ord, men meh. Så fikk jeg plutselig bruk for Franco-bildet... og Cromwell-bildet da Chavéz slo tilbake. Tilfeldigheter.)

(Hvis du ikke forsto helt humoren i Smith-bildet; sjekk denne tolkningen av Mike Tyson's Punch-Out!!:

First post.

I finally got around to creating a blog to re-tell and share my thoughts, impressions and rambelings of the World and all (at least some parts) of it's happenings. I had really no idea what to call this blog, so I went with one of the first things that fell into my head. I know it is silly but... hey, I happen to LIKE Swords'n'Sorcery.

The specific case I would like to write about in my first post is an article from Norwegian newspaper DagBladet, originally a "liberal-progressive" publication, but few newspapers here in Norway have kept their intended agendas.
Anyways, the article is written by DB journalist Marte Michelet, attacking writer Hege Storhaug and her new book "Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme" ["Veiled. Unveiled. A showdown with Norwegian naïveté"]. In the book, Storhaug recommends banning burka and hijab, as they are misogynic symbols of Islamistic oppression. Michelet, on the other hand, attacks Storhaug for being islamophobic, and not knowing the difference between culture and religion.
So far, Michelet got one point. The traditions with burka/hijab is older than Islam. The Qur'an only orders a general modesty in dressing for both genders, which is used today to justify mandatory veils. Kind of hypocrisy, then, having belly-dancers dancing half-naked but with veils (the hot/exotic kind of veils, though).
My real thoughts, however, are fueled by the comments to the article.. Some of them are making simple but good points, like the one suggestin forbidding ALL clothing over belly-button for females. Why stop there? MANDATORY THONGS, I SAY! On the other hand, the one mentioning some cultures in South-America wearing only codpieces, also raises an interesting question. You are covering your naughty bits, so why not go for it?
On a wee bit more serious side, why should we FORBID veils. Of course, forcing your daughter/wife/sister to wear it is a bad thing, but so much worse than the brand-pressure Western kids are stuck with?
And really, veils as symbols of islamistic oppression? Just because I wear tweed-jackets and six-pence, doesn't that mean I'm in favour of declaring Queen Elizabeth II Queen of France and Emperess of India and ... bad example, since I think that would have rocked, but you get my point, don't ye?
I especially like the sarcastic comment about immigrant-women not being free before they wear minimal bikinis and fucking around despite their own wishes. Personally I consider not having the urge to have sex with as many as possible each weekend is one of the greatest freedoms, not being a slave of your own body.