TV2 trosser truslene…

[… eller så er det bare at ingen ser på TV2 Zebra, og de vet det… seriøst, åssen ellers skal man kunne forklare at Sledge Hammer ikke er blitt folkehelt.]

Grunnen til at ingen reagerte da er at før 9/11 brydde ingen seg om muslimsk terrorisme… de drepte jo bare jøder…

Etter at Stone & Parker ikke våget å ikke direkte vise Muhammed i Profetens siste “opptreden” i South Park, og allikevel blitt “advart” for det, har pre-9/11 episoden Super Best Friends – hvor Muhammed dukker opp usensurert – blitt fjernet fra web-TVen til South Park Studios.  Det fikk meg til å lure på om TV2 Zebra ville sende SBF når den tid kom i deres pågående og gjentagende reruns av South Park. Da episoden ble vist i går (27. april) på TV2 Zebra, begynte jeg å lure. En kjapp sjekk avslørte at den ble vist på plassen i serien den hører hjemme, så en subtil støtteerklæring er ikke eneste mulige forklaring. Alternativene er at programansvarlig enten: oppdaget at SBF sto for tur og bestemte seg for å ikke la seg true; ikke har oversikten fra episode til episode og SBF da automatisk glapp i gjennom en eventuell sensur; eller lot ikke oppstyret påvirke seg på hverken den ene eller andre måten, på fagspråket “ga faen”.

Å “gi faen” – på tross av sine assosiasjoner til egoisme – ikke et så galt prinsipp. Spesielt i en tid enhver og hans tante absolutt skal mene noe om islam, homofili, katolisisme, amerikansk innenrikspolitikk, noe som skjedde for 90 år siden, en relativt tam konflikt innerst i Middelhavet, Harald Eias Hjernevask og kjendisers sexliv, kan det å “gi faen” være en bedre vei mot toleranse og individuell frihet enn “blødende hjerter” og idealisme. Det vil jeg komme tilbake til senere i et mer gjennomtenkt og inngående innlegg; hovedpoenget her var bare å få oppdatert før neste måned, og jeg synes bare at det var så underholdende at SBF ble sendt akkurat nå. Imens kan dere sjekke ut en herlig blodharry fanvideo:

“WHO DARES BATTLE THE SARACEN?!”. Ihvertfall ikke pysene som tar navn etter beryktede fiender av islam… og så begynner å BLOGGE… om en FISK.

Gratulerer med 17. mai

17. mai 1992 ble homoseksualitet fjernet fra WHOs liste International Classification of Diseases, noe som fremdeles feires denne dag som International Day Against Homophobia med flagg og tog i et stort felleskap hvor ingen diskrimineres… i hvert fall ikke på seksuelt grunnlag. Spesielt barna er i sentrum i vår lokale feireing av IDAHo, for at de skal lære at homofili ikke er en sykdom. Det er nok heller ikke tilfeldig at Melodi Grand Prix legges så tett opp til IDAHo.

Men det er viktig å være klar over at IDAHo ikke er en dag å vise stolthet over sin legning, men en dag til å bekjempe homofobi på; et problem i største grad fremdeles finnes. Debatten om kunstig befruktning har utviklet seg til påstander om at homofile ikke er like gode omsorgspersoner som heterofile i stedet for å fokusere på det viktige¹. Noen har til og med gått så langt som å hevde at homofile ønsker seg barn for å forgripe seg på dem (de er sikkert hysteriske over barnetogene). De glemmer selvsagt helt at homofile menn foretrekker ordentlige manne-menn, og at den lille gruppen med ekle menn som liker feminime uutviklede smågutter (også kjent som NAMBLA) er absolutt ikke homofile. Fred Phelps får fremdeles gå fritt omking å spre hatet sitt (bortsett fra i Storbritannia da). To abrahamittiske grupper med avikende-men-positive syn på Jesus har begge avikende-men-negative syn på homofile. Robert Mugabe er fremdeles litt sår over en viss “bekreftet ungkar”² som en gang erobret landet Mugabe nå kontrollerer. Og russisk politi slo ned på en homseparade arrangert i forbindelse med nettopp MGP³.

Så kampen er langt fra over. Bruk dagen og gjerne resten av året på å vise at slik intoleranse ikke aksepteres. Veiv det røde,hvite og blå regnbuekorsflagget; friheten og likeverdets symbol. Se på High School Musical, Hannah Montana og annet møl på Disney Channel. Gå på musikalsk teater og gled deg over fabelaktige Alexander Rybak. Pek på statistikk om analsex og latterligjør troen på at AIDS utelukkende rammer homofile. Men for Oscar Wildes skyld; gjør noe!

¹) Vi er vel mange nok som det er, og en god del barn som allerede er født mangler foreldre.

²) At Cecil Rhodes var homofil er ikke akkurat bevist, men kom ann; han aviste en PPP [Philosemitisk Polsk Prinsesse]. Hvor mange flere bevis trenger man egentlig?

³) Rart de ikke foretok en razzia inne på selve Olimpiysky etterpå.

 

Nå tuller jeg fælt, ikke sant? Det er da ikke IDAHo hele Norge går mann av huse for å flagge og feire i dag…… det er bursdagen til Dennis Hopper…

Disclaimer til "Staff gjør jobben sin[...]"

På dagens Tabloid gjorde beryktede Tor Erling Staff en opptreden og forklarte akkurat hva han mente; at han synes dette er like fælt som noen andre, men tok på seg (Djevelens) advokatkappe da han ble spurt. Jeg vil anta (les: håper) det betyr at Staffs noe liberale seksualmoral ikke er så relevant som jeg først spekulerte i. Og jeg vil understreke 'spekulerte' (sarkasmen bare skrev seg selv).
Det hevdes at Staffs uttalelse i forbindelse med saken var krenkende for ofrene. Hvis det er tilfellet, kan det samme sies om prinsippet om rettsikkerhet generelt (litt flåsete kan man si det faktisk stemmer når det gjelder voldtekt, dessverre).
Jeg lurer på om denne lynsjestemningen og fordømmelsen av all nyansering stammer fra den Spanske Inkvisisjonen. Inkvisisjonens rykte har jo lenge vært av maktmisbruk, brutalitet og intoleranse, når det i senere tid har vist seg at den hadde både mildere straffer og større rettsikkerhet enn de fleste av samtidens domstoler. Og ingen ønsker vel å drive med det samme som den Spanske Inkvisisjonen? Bare ingen finner ut hva Dsjengis Khan gjorde mer enn å krige.


Og jeg har mer sansen for Staff enn Rudolf Mayer. Bare fordi Fritzl gjorde noe usedvanlig ondskapsfullt betyr ikke det at han er sinnsyk. Selv med nyansering mener han bør stå til fullt ansvar og sperres inne i en celle... Staffs definisjon av 'celle'...

Staff gjør jobben sin... litt for ivrig

Advokat Tor Erling Staff har på NRK-programmet Ukeslutt uttalt at "Josef Fritzl er en mann som verner om sin familie". Av åpenbare grunner reagerer folk på dette, men det er selvsagt ikke alltid nevnt at Staff faktisk ble spurt om å prøve å forsvare Fritzl. La oss være ærlige, det Fritzl gjorde var grusomt, men det er faktisk Staffs jobb som advokat å belyse de aspekt ved en person som ikke kommer frem i medias oppslagsjag og lynsjepromotering. Riktignok burde ikke Staff uttalt seg om en sak han på ingen måte jobber med, men han ble faktisk spurt om det; det kom ikke av seg selv (selvom han burde holdt seg for profesjonell til å svare).
På enkelte punkter har Staff faktisk (kreves dog at du kan sette deg inn i en veldig kynisk sinnstilstand for å se) rett; Fritzl myrdet ikke barna som ble "til overs", kastet dem i søpelcontainere eller satte bort et sted de godt mulig ikke ville bli funnet. Han kunne satt dem på en kirketrapp eller et sted de garantert ville blitt funnet, men han valgte altså å sette dem på sin egen trapp. Han ønsket altså ikke å bli kvitt de, men å få dem ut av kjelleren. Samme med Lommemannen; han kidnappet aldri barna eller gjorde noe fysisk skadelig mot dem.
Jeg vil dog anta i Lommemannes tilfelle at det skyldes heller forsiktighet enn et godt hjerte, og jeg burde være den siste til å bagatellisere de psykiske traumene ved det. Og det er fremdeles noe ved Staffs personlige holdninger som gjør hans engasjement i slike saker... smått uhyggelig.
Beklager det siste der, men jeg savnet O RLY-diktatorene mine ganske mye.

"Wanna' climb Hannah's 'Montanas'?"

Noen smått vovede bilder av barnestjernen Miley "Hannah Montana" Cyrus tatt for magasinet Vanity Fair ser ut til å ha skapt et lite ramaskrik hos den [Amerikansk-]konservative nettportalen WorldNetDaily. I lys av de "uheldigvis" spredde bildene av henne (som visstnok var av en slem dobbeltgjenger, også kjent som "kusine Luann"¹), spekuleres det nå om hun er et så godt forbilde for barn og unge som Disney-konsernet har hatt for vane å produsere (Miley har dog fremdeles et godt stykke igjen Britney "The New Mickey Mouse Club" Spears' låvmål).
Personlig synes jeg ikke den første samlingen "mistede" bilder var særlig ille, ikke en gang sexige. Noen så kanskje ung løssluppenhet og bi-nysgjerrighet i dem; jeg så barnlig lekelyst og et stille rop om svømmebasseng i hagen (og for mye latskap til å dra til stranden).
Det virker kanskje litt rart at en 'seriøs' nyhetskilde som WND bruker såpass mye spalteplass til Hollywood-sladder, men jeg antar det er samme typen folk som engang så opp til Walt Disneys anti-kommunistiske og "Heartland-"amerikanske idealer, og som nå frykter ZOGs homovennlige overtagelse². For de var vel den enkle og gudsfryktige Tennesse-jenta Miley Stewart det siste som holdt Disney-konsernet fra fordervelsen, selv om det i fiksjones verden er Hannah Montana som var konsernets pro-homofile (kanskje mer anti-incestøse) talerør (med mindre det er flere enn meg som lar den skitne fantasien løpe løpsk mens vi ser the Suite Life of Zack & Cody).
Med tanke på bildene av (den tøsa) Vanessa Hudgens (som faktisk var ment som amatørmykbarneporno) og at tSLoZ&C-stjerne³ Brenda Song er blitt misbrukt i en sexreklame, har kanskje "family-values"-folkene grunn til å være bekymret over barnas idoler. Heldigvis holder (stort sett) forføriske-men-ordentlige Ashley Tisdale godsakene for seg selv og den hun mener fortjener det mest... den tispa...

¹) Den vitsen gir bare mening til fans av TV-serien... det er vel hele seks av oss over myndighetsalder.
²) Når sant skal sies er vel Disney-konsernet like engasjert i "Gay Pride Day at Walt Disney World" som Margaret Tatcher var i Augusto Pinochets utrenskninger... dvs. 'ganske mye' i følge motstandere.
³) Jeg har aldri skjønt hvem denne "Zack" og denne "Cody" referert til i tittelen er. Jeg har fokusert mest på *kremt* andre karakterer.