Viser innlegg med etiketten Mongolske Imperium. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mongolske Imperium. Vis alle innlegg

torsdag 31. mai 2012

KIM-Magasinet: Jakten på kunnskap

Den andre utgaven av KIM-Magasinet med bidrag av yours truly har kommet ut, og kan leses her. Tidligere og framtidige utgaver av KIM-Magasinet kan man som vanlig finne her.

Jakten på kunnskap

Kunnskap er merkelig handelsvare. Hvis du selger en diamant, gir du fra deg diamanten og får penger igjen. Er det en god handel, tjener du på den - ti, kanskje tyve prosent. Men slik er det ikke med kunnskap. Bytter du kunnskap, gir du fra deg kunnskap og får kunnskap igjen. Men du beholder likevel den kunnskapen du gir fra deg. Kunnskap kan deles - man blir ikke dummere fordi man lærer bort noe til andre. Edelstener må du gi fra deg, de kan du ikke dele med kjøperen uten at verdien blir mindre. Men kunnskap kan alltid deles, og likevel beholde sin opprinnelige verdi. Om du bytter til deg kunnskap, tjener du ikke bare noen få prosent - du får igjen det dobbelte, kanskje det mangedobbelte.

Jon Bing, Tanz - Gåtenes planet

Å være nysgjerrig betyr at man vet det er noe man ikke har peiling på, men er veldig inter­essert i å finne ut av det. Selve ordet inneholder jo “ny-”, som i at man ønsker å lære noe nytt. Og det slutter med “-gjerrig”, som på tross av å være feil ord i denne sammenhengen gir assosiasjoner til at det er noe man vil ha, og gjerne mye av det. Kanskje nys­grådighet hadde vært et bedre ord.

De fleste kjenner nok til De Vises Stein, den legendariske substansen som kan forvandle bly til gull og er en sentral in­grediens i eliksirer som gir evig liv. Som vi har sett i både Skrue McDuck og Harry Potter er det både vel og bra, men det er bare to av egenskapene De Vises Stein tradisjonelt har blitt tillagt. Visstnok skal Steinen også brukes til å skape diamanter og juveler ut av vanlige krystaller, lamper som brenner evig, gjenopplive døde planter og til og med skape liv i form av golemer og homunculi (“kunstig fremstilte” mennesker, for eksempel Frankensteins mon­ster). De Vises Stein kunne gjøre alt dette fordi den var en del av “den første materien” som var til før verden ble skapt, altså en konsentrasjon av urstoffet som alle ting i utgangspunktet består av. Populær-kulturen gjør faktisk en grov bommert når den henger seg opp i å lage gull; grunnen til at de gamle alkymistene jaktet på De Vises Stein var ikke alt den kunne brukes til, men fordi å avdekke dens hemmeligheter ville gi svar på store spørsmål om Livet, Universet og Alt Mulig. Når man hadde den kunnskapen ville ikke de konkrete bruksområdene til De Vises Stein bare være mulige, men også trivielle.

Necessity is the Mother of Inven­tion (“Behov er alle oppfinnelsers mor”) sier et ordspråk, men selv om mange oppfinnelser er gjort av anonyme ingeniører, sleipe luringer og improviserende bondetamper, er det ikke alle av de store tenkerne som vi kjenner ved navn som hadde noen egen­tlig grunn til å gjøre de studiene og oppdagelsene de gjorde. Gan­ske mange var rett og slett bare nysgjerrige, eller søkte kunnskap for kunnskapens skyld. De mest kjente av de klassiske greske filosofene (Sokrates, Platon, Aristoteles) var ute etter å forstå verden og naturen som del av søken etter en høyere sannhet, som kanskje kan unnskylde at de enten var totalt på jordet eller brukte sine tanker til å promo­tere en heller utopisk (og til tider totalitær) samfunnsmodell. Isaac Newton er mest kjent for tyngdeloven, men var mest stolt av sitt arbeid innen alkymi, og som en dypt religiøs mann var selv det han gjorde innen matematikk og fysikk for å forstå naturen nettopp fordi han ville vise at han satte pris på Skaperverket. Rene Descartes er mest kjent for sin filosofi Cogito, Ergo Sum (“jeg tenker, altså er jeg”), men bidro enormt til matematikken, og prøvde å bevise Guds eksistens ved logikk.

Kunnskap som ressurs og de fremskrittene man gjør gjen­nom den blir ofte sett på som et udelt gode; det er ikke tilfeldig at idealisme og samfunnsen­gasjement står sterkt i univer­sitetsmiljøene, og det er ofte spesifikt studenter og skolelever som blir dratt frem når man snak­ker om ungdommen som “vår fremtid”. Det er nok også en god del ungdommelig overmot og naivitet inn i bildet, og kanskje det er noe i stereotypen om de overbeskyttede og bortskjemte studenter og akademikere i sine elfenbenstårn. Men i alle fall er det en utbredt oppfatning at alt moderne er bra (“... gjøre frem­skritt”, “vi lever faktisk i 2012!”) og alt gammeldags er dårlig (“primitive tanker”, “middelalder­ske holdninger”), og at kunnskap er et sikkert middel i kampen mot undertrykkelse og diktatur. Når sant skal sies var både Nazi- Tyskland og Sovjetunionen langt frempå når det gjaldt teknologi og ingeniørkunst, både for de praktiske bruksområdene og ren prestisje. Tyske forskere som etter krigen ble “snappet opp” av USA og Sovjet bidro enormt til romfartsteknologien, og det var faktisk Sovjet som sendte det første mennesket opp i rommet. Selvsagt, alt dette hadde sitt ut­gangspunkt i å lage stadig nye og mer ødeleggende våpen, men det er ikke til å stikke under en stol at mye teknikk utviklet til slike formål har også påvirket og til og med revolusjonert realfagenes sivile sider, ikke bare under den Kalde Krigen, men opp gjennom hele historien.

Når det gjelder samfunnsfagene var ikke akkurat Hitler og Stalin de som oppmuntret til en fri og fruktbar diskusjon, og den forskningen de støttet og lot komme til orde var stort sett sele­ktiv tullevitenskap som de brukte til å “bevise” sine ideologier; altså politiske meninger kamuflert i en faglig språkdrakt. Men selv om tyranni med manglende demokra­ti og ytringsfrihet ofte settes i bås med “politisk korrekt” forskning og kunnskapsløshet, har det fak­tisk eksistert diktatorer som har latt seg styre av forskere og ikke omvendt. Tsar Peter den Store ledet kulturell revolusjon som gjorde Russland til en europeisk supermakt. Han så på Russland som en middelaldersk føydal­stat og ansatte vesteuropeiske rådgivere for å importere opplys­ningstidens rasjonalisme. Hans reformer var så gjennomgripende at adelsmenn som ikke ville gi opp sine tradisjonelle skjegg og klær til fordel for den nye moten kunne vente seg kraftige bøter eller offentlig tvangsbarbering. Historien forteller at Marco Polo besøkte keiseren av Kina, hvilket ikke er feil. Men Kublai Khan var faktisk ikke kineser, men den fullt ut assimilerte sønnesønn av den mongolske erobreren Djengis Khan, og det var Kublai Khan selv som hadde fullført den påbegynte erobringen av Kina. Det klarte han nettopp fordi han tok i bruk kinesisk våpenteknologi som artilleri og beleiringsmaski­ner. Kublai Khans historie om de mongolske erobrerne som be­undret og tok til seg så mye av kinesisk kultur og samfunnsliv at de nesten kan regnes som bare nok et kinesisk dynasti, skulle senere gjenta seg med Qing-dynastiet. Augusto Pinochet var i utgangspunktet den minst ivrige av de fire lederne for det chilen­ske statskuppet i 1973, men tok til seg stadig mer makt i forsøket på å redde den chilenske økono­mien ved hjelp av en gjeng Milton Friedman-inspirerte økonomer kalt the Chicago Boys . Dette førte til konflikter med den mer fascistiske general Gustavo Leigh som var en tilhenger av statlig styrt økonomi, hvilket Pinochet mente ikke var så forskjellig fra sosialismen de egentlig skulle bekjempe. Det endte med at Leigh ble presset ut av juntaen, og nå president Pinochet sto fritt til å innføre frie markeder. Han utpekte flere utdannede økonomer til viktige stillinger, og ga dem ganske frie tøyler: Milton Friedman forteller at den ene gangen han møtte Pinochet, var Pinochet mer interessert i å høre Friedmans meninger og anbefalinger enn å snakke om sine meninger og politikk. Chile opplevde en enorm økonomisk vekst Friedman kalte “det Chil­enske Mirakelet”, som han også mente bidro til at Pinochet til sist måtte trekke seg og demokratiet gjeninnført. Flere av militærdik­taturets reformer har blitt opprettholdt og videreført av Chiles demokratiske regjeringer, inklud­ert de venstrevridde.

Det vil ikke si at alle som søker kunnskap for kunnskapens egen skyld er noen unyttige ar­rogante åndssnobber; man må tenke stort før man kan omsette det til praksis. Man vet aldri hvilke hypoteser som stemmer, hvilke ideer som lar seg gjennom­føre eller hvilke konstruksjoner som holder før man gjør noe for å finne det ut. Tenk bare på alle slags mulige kombinasjoner av materialer og stoffer som har blitt prøvd og brukt som glødetråd i lyspærer opp gjennom tidene. Charles Goodyear strevde lenge med å lage en gummi som ikke smeltet i sommervarmen, men først da han i frustrasjon og skuf­felse kastet sitt siste mislykkete eksperiment (en blanding av rågummi og sulfur) mot en varme­ovn hvor blandingen ble liggende å steke, oppdaget han at slagget som ble igjen var nettopp den vulkaniserte gummien han lette etter. Å bli for fornøyd og selvsik­ker i det man allerede vet og har oppnådd er en farlig tankegangen som kan og har fått fatale kon­sekvenser. De gamle grekerne var ganske nær en industriell revo­lusjon blant annet takket være Heron av Alexandria som oppfant både dampmaskinen og vind­kraft, men på grunn av tilgang til slaver og fokus på de “større sannheter” ble disse oppfinnelse ansett som ren gimmick og kun brukt til leketøy. Oppfinnelsenes fulle potensial ble realisert først over 1500 år senere, da indus­trialisering faktisk spilte en rolle i avskaffelsen av slaveriet. Som allerede vært inne på, Kina var kanskje oldtidens og middelalde­rens mest teknologisk avanserte sivilisasjon, og kinesiske opp-dagere og handelsreisende seilte langt nedover Afrika og skal etter sigende ha oppdaget både Ameri­ka og Australia. Overbevist om sin overlegenhet og sitt forsprang var ikke kineserne særlig åpne for impulser utenfra, hvilket førte til en stagnasjon av innovasjon og en slutt på alle ekspedisjoner da man mente det ikke fantes noe av interesse utenfor Kina. Resultatet var at Kina ble kraftig forbigått på 1600-tallet og forble en bakevje frem til Maos død.

Stem på Bloggrevyen

torsdag 3. september 2009

På denne dag – 3. september – for…

… 1708 år siden: San Marino blir grunnlagt. Helt frem til i dag har det overlevd som selvstendig stat, mest fordi ingen har brydd seg.

… 749 år siden: Det mongolske imperiet erfarer sitt første definitive nederlag mot egyptiske mamelukkener ved Ain Jalut. At slaget sto innenfor grensene til dagens Israel burde gi et hint om hvor mektig det mongolske imperiet var.

… 363 år siden: James Graham – skotsk adelsmann og rojalistisk krigshelt – stikker av til Norge.

… 360 år siden: Oliver Cromwell når den irske byen Drogheda på sin yndlingsdato, hvilket burde love godt for ham. Irene er ikke uventet uenige.

… 359 år siden: Cromwell slår de rojalistiske skottene ledet av Lieutenant General David Leslie ved Dunbar.

… 358 år siden: Cromwell slår igjen skottene og rojalistene ved Worcester. Charles II tar endelig hintet og stikker av til Frankrike.

… 351 år siden: Cromwell dør, ironisk nok. Både på grunn av dødsdagen og Cromwells eget forhold til denne datoen, er den kjent som Cromwell Day.

… 343 år siden: The Royal Exchange brenner ned i “Bybrannen i London”. Ryktene om at bakeren Thomas Farriner var en protektorat-vennlig terrorist som startet brannen som en symbolsk protest mot gjeninnførelse av kongedømmet er hverken bekreftet, avkreftet eller eksisterende.

… for 226 år siden: USA og Storbritannia undertegner Parisavtalen og gjør formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen.

… for 171 år siden: Slaven og senere slaverimotstander Frederick Douglass stikker av til New York.

… for 95 år siden: Fyrste William av Albania stikker av etter kun seks måneder som monark.

… 86 år siden: Mort Walker blir født. Hilarity ensues.

… for 70 år siden: Frankrike, Storbritannia, New Zealand og Australia erklærer Tyskland krig etter sistenevntes angrep på Polen. Forresten har navnene Drogheda og Dresden de to første bokstavene til felles, tolk det som du vil.

… for 62 år siden: Kjell Magne Bondevik – sterkt religiøst statsoverhode – blir født. Det kan umulig være en tilfeldighet.

… for 44 år siden: Carlos Irwin Estévez blir født. Det er neppe under det navnet du har hørt om ham.

… for 38 siden: Qatar blir en uavhengig stat. Det er fremdeles ingen som bryr seg.

… for 14 år siden: eBay lanseres.

… for 5 år siden: Gisseldramaet i Beslan tar slutt.

… for 1 år siden: Amerikansk rekordholder i “antall kampflyvninger mot Luftwaffe” dør. Hvit heks forhekser Cromwell Day i raseri over at noen kan feire en mann som indirekte drepte flere av datidens paganister ved å se bort fra “Witchfinder General” Matthew Hopkins sine bedrifter. At “Heksemester” Kevin Carlyon ikke har forstått det enkle faktum at Hopkins faktisk utnyttet det at alle autoriteter var altfor opptatt med borgerkrig til å bry seg om aktivitetene hans, er ikke så rart når man tenker på at selv andre wiccaer synes Carlyon er teit. Did anyone say “Curse of Cromwell”?

Stem på Bloggrevyen

tirsdag 29. juli 2008

He's been Watching the Sky

(Soundtracket til denne posten er Saxons The Eagle has Landed. Jeg er klar over at bare fra samme album hadde kanskje sangen Watching the Sky passet bedre rent temamessig, for å ikke nevne all space rock, avant-garde metal og filk som sikkert omhandler romvesener og konspirasjoner. The Eagle... var dog det første jeg tenkte på da jeg leste den aktuelle saken, og melodien jeg ønsket å la meg inspirere av når jeg nå skal la satire og essays ligge og prøve meg på ordentlig kontrafaktisk historisk litteratur.)

For tredje gang skulle en stolt ørn lande der kun ørner våger å lande. Mye fjernere enn et rede på en alpetopp, hvor selv feige gribber kunne fly for å gjemme seg. Nei, dette var en reise over himmelen og forbi; langs en lufttom stjernehvelving skulle mektige vinger ri solvindene til en helt annen verden som alltid har vært oss så nær og frem til nylig allikevel så fjern. Fire ørnunger hadde allerede klekket seg ut av et skall av stål og gass på månens overflate. Apollo 14 hadde med seg to nye egg; Alan... og meg. Nummer fem og nummer seks.

For å trekke fuglemetaforen litt lengre, skalv jeg som en ribbet kylling. Dette første gangen jeg forlot vår hjemmekoselige atmosfære, og jeg vet ikke om jeg er særlig keen på å gjenta turen. Alan derimot hadde næret seg godt på NASAs plomme. Han var den første amerikanske mann i rommet, og hadde sikkert vært første offisielle menneske også hadde ikke russerne klart for en gangs skyld å holde en kosmonaut unna døden og dinkene. Arvelig "belastet", vil jeg anta; han nedstammer jo tross alt fra en av passasjereneMayflower.

Ørnen har landet, og to ferske ørnunger spør hverandre det store spørsmålet; hva pokker skal vi slå i hjel ni timer med i denne stenørkenen? Det snakkes stadig om prøver av månestøv som skal bringes med hjem for forskning og analyser, men hvem tror vel på den offisielle versjonen? Sannheten var nok at vi kun ønsket å irritere russerne.

Først da jeg nevner at jeg heller burde brukt tiden på ta grønnkortet enn å sture her på månen, tør Alan å nevne at han tok med seg golfsettet sitt og foreslår at vi slår et par baller sammen. Vi la merke til et par skilt som viste vei til en lokal golfbane med både bar og driving-range. På spaserturen dit var jeg bekymret over at vi ikke hadde noen penger i lunar valuta på oss, men da vi kom frem var innehaveren så oppspilt over at vi valgte å beære akkurat hans klubb med vårt tellusianske nærvær at han ikke bare tilbød oss fri banetilgang og åpen bar, men også seg selv som guide og golflærer.

Alas, du må tilgi meg, for jeg ser på dine hevede øyenbryn og vantro mine at jeg nok en gang har latt meg rive med av denne historien. Jeg burde nok utvist samme sunne skepsis som deg med en gang jeg kom over en golfklubb på månen, men jeg syntes der og da at det var surrealistisk nok at jeg var på månen, så hvorfor ikke en golfklubb? Det ble heller ikke bedre at jeg tenkte det var best å gjøre det samme Alan, som så ut til å være vant til kontaktsøkende månemenn. Har man vært såpass lenge i NASA som ham skjønner man kanskje når det er best å bare spille med.

Vel, verten vår forklarte at golfspillet for dagen var egentlig slutt nå, og at patronene hans hadde enten dratt hjem eller befant seg i baren. Mer lystne på å være sosiale enn sportslige bestemte Alan og jeg oss for å bare slå et par baller på driving-rangen; jeg slo en og han slo to. Alans siste fløy mil etter mil etter mil mot horisonten. Verten roste ham og sa at det var veldig imponerende til en førstegangspiller på denne banen å være. Vi menneskene lo litt og unnskyldte oss spøkefullt med Tellus' kraftige gravitasjon.

I baren ble vi spurt om hvem av oss som var den utpekte sjåføren. Jeg tittet spørrende bort på Alan, da sjokket endelig begynte å gå over og jeg ble litt mer usikker på hele situasjonen. Alan svarte profesjonelt at man drakk ikke i tjeneste hos NASA, pluss at vi begge - pluss stakkars tredjemann Stuart - trengtes for å styre farkosten vår. Bartenderen undret seg over dette, og av hans påfølgende spørsmål forsto jeg det slik at i den lunare kulturen var romfart like avansert som bilkjøring hjemme på Tellus. Kanskje derfor månemennene ikke var like sjokkerte over oss som vi burde være over dem.

Jeg trengte uannsett noe sterkt, og håpet Alan overså at jeg bestilte noe som jeg ble fortalt først helt nede på molekylært nivå skilte seg fra ravnsvart og kruttsterk jordisk kaffe. Om han la merke til det, sa han i hvert fall ingenting før han ble lokket med på et slag biljard. Jeg ble sittende å stirre i koppen min og forsøkte å holde meg såpass fattet at jeg ikke begynte å knuse hjelmen min mot bardisken. Ganske snart var koppen tom, og vesenet personen på krakken ved siden av meg bestilte en ny kaffe til meg og innledet en samtale:

"Tellusiansk?"

"Jepp."

"Av den dominerende arten?"

"Håper da det."

Jeg smilte til det siste spørsmålet. Tre av øyestilkene hans kom nærmere og myste gjennom visiret på hjelmen min.

"Jeg ser at du ikke er muldvarp, så jeg antar du er en krokodille. Selv om du har veldig liten nese til krokodille å være."

På en måte var det flatterende å høre at man ligner mer på en krokodille enn en muldvarp, selv om det var enda bedre å høre at man ikke var så krokodilsk av seg. Jeg lurte dog på hva som fikk min drikkebror til å tro at smaløynede gnomer og sleipe soltilbedere var de to dominerende artene på jorden.

"Du har helt rett i det første, og nesen min er nok så liten fordi jeg ikke er en krokodille heller."

"Beklager, men du sa du tilhørte en dominerende art. Du ser faktisk mer ut som et lam. Når jeg tenker meg om holder ikke krokodillene dere og elefantene som husdyr, men lever i en slags anstrengt symbiose med dere; selv om de har påvirket dere meget annser de seg visst ikke som overlegne. Det er muldvarpene som har temmet og hevder de er over for eksempel ulvene."

Jeg trodde først han med ulver mente hunder, men alle mennesker har da dominert hundene.

"Jeg lurer på om vi snakker litt forbi hverandre her. Hvis du kan forklare meg hva du legger i disse begrepene, kanskje jeg forstår mer av din oppfatning av jordisk politikk. Med ulver mener du hunder?"

"De loppebefengte siklende pelskledde rovdyrene som er enda lenger ned i hiarkiet? Nei, de er hårløse aper som alle de andre dominerende artene, de kan være gule som muldvarpene eller bleke som deg og krokodillene. Den gule underarten invaderte for en stund siden muldvarpenes land. Muldvarpene temmet dem og brukte dem til å dominere store deler av deres verden med. Tapre krigere og jegere i flokk, og veldig flinke sammen med... hester det heter, ikke sant?"

Ulvene hans var faen meg kosakker og mongoler.

"Jeg tror det er hunnere du tenker på."

"Det var kallenavnet på et flott eksemplar av arten. Attila var det egentlige navnet, så du har nok rett. Hva tenker jeg på; selvsagt har jordboeren rett i slike ting."

Han gliste mot meg, og ønsket nok å få flere misforståelser oppklart.

"Hvis disse muldvarpene ligner på hunnerne; små, gule, skjeve øyne og en av de tidligste kulturene våre; det er nok kinesere."

Han nikket.

"Hva mener du så med krokodiller?"

"Store neser; vil helst være i fred; var de første til å innse at deres (og vår) verden eksisterer kun takket være solen, og tilber den som den eneste sanne Gud; den eneste avbildningen de tillater av den er en blå stjerne og de kaller den Aton eller YHWH eller noe slikt."

Moses var opprinnelig en egyptisk farao? Kjekt å vite. Jeg begynner å lure på om månemennene drev ordentlig historieskriving, biologi og astronomi mens vi fremdeles bodde i trær.

"Det høres ut som jøder. Og disse husdyrene deres... elefanter og lam?"

"Elefantene har store neser de og, og liker litt pomp og luskus når de kan få det. De var en gang umulig å se forskjell på de og kro... unnskyld; jødene bortsett fra religionen. Mange jøder har i dag blitt bleke, akkurat som dere lam. Våre forskere trodde først dere var husdyr fordi begge artene adopterte den jødiske religionen."

"Men vi har litt andre symboler for solen. La meg gjette; et bilde av deres verden og et gammelt torturredskap?"

Han nikket.

"Muslimer og kristne. Men alle disse er samme art; alle oss hårløse aper er til og med samme underart, vi bare ser veldig annerledes ut..."

Jeg kjente et par tårer presse på.

"... altfor ofte og lenge har vi selv blitt lurt av det, og behandlet hverandre som dyr. Som om det skulle være en forbedring, er det nå på grunnlag av ideologi og ikke rase vi truer med å utrydde oss selv."

"Ja, dere har krig dere og. Da våre forfedre først la merke til sivilisasjon nede på Tellus, trodde enkelte det var engler som skulle vise oss hvordan vi skulle oppnå fullkommenhet. Men det ser ut til bevissthet fører til djævelskap uansett hvor den oppstår."

Jeg ble i et litt bedre humør da månemannen der fikk meg på en tåpelig tanke om at paven skulle lure på om romvesener hadde opplevd syndefallet eller ikke. Den tanken var selvsagt ikke like tåpelig som jeg føler meg nå.

"Vi har nok av konflikter vi og, men de foregår i det skjulte, da vår verden ble bragt sammen av internettet. Det gjorde det lite fristende å føre krig mellom anerkjente statsdannelser."

Jeg visste ikke da hva et 'internett' var for noe, hvilket er like greit ettersom jeg hadde bare kommet til å kødde om at det var oppfunnet av samme mann som gravde månekanalene for å hindre at månen druknet i smeltet is fra polene.

Min samtalepartner unnskyldte seg der da han ble avbrytt av en merkelig innretning i lommen han begynte å snakke i. Jeg har i ettertid forstått at det var en lunar mobiltelefon.Da jeg igjen var alene med kaffen min rykket Alan meg i armen og sa at vi måtte tilbake til Stuart og komme oss hjem til  jorden. Alt dette skjedde uten at det er verdt og nevne, egentlig, og både Alan og meg holdt kjeft ovenfor Stuart om vårt barbesøk; kanskje han også visste om den lunare sivilisasjon? Jeg vet ikke hvorfor Alan var så uberørt av det hele, men jeg drev fremdeles og klamret meg til håpet om at det bare var en drøm eller ondskapsfull spøk.

Begge mine reisekamerater er nå for lengst døde, og det er først nå jeg har fått sjelefreden til å fortelle om våre brødre i himmelen. De er ikke fiendtlige; hadde de vært det hadde deres overlegne teknologi utryddet oss før vi visste hva som hadde skjedd. Hvorfor regjeringen - som jeg vet at vet - holder dette hemmelig er meg en gåte. Ingen av oss - jordboer eller månemann - har kanskje oppnådd nirvana, og kommer neppe til å finne det før vi samarbeider.

Stem på Bloggrevyen

søndag 13. juli 2008

Historieløst indeed!

AntiJihad Norge har lagt ut enda en post som jeg ikke kan la forbli umotsagt. Siden mye av det dreier seg om nøytral historie og ikke deres vanlige dumbfuckery (selv om det er nok av den) kunne jeg kanskje kommentert på selve bloggen deres, men jeg har en mistanke om at de har gått inn for å preke kun for koret og vil slette uvelkomne synspunkt.

Utgangspunktet for posten Historieløs frykt er et litt defatistisk forsvar av datalagrinsdirektivet, P.A.T.R.I.O.T. Act og lignende tiltak i krigen mot terror, spesielt den nye svenske overvåkingsloven¹. Argumentet er at selv om disse tiltakene kan skape et paranoid overvåkningsamfunn, kan det aldri bli like ille som Islam og trekker frem flere eksempler fra historien hvor folk har trodd Islam kunne bli en velsignelse, men endte opp som en større forbannelse enn den opprinnelige trusselen.

Eksemplet som først fikk meg til å reagere var paven som avslo en allianse med Dsjengis Khan mot muslimene fordi han mente mongolene var den største truslen. En ting er at det ikke var i Storkhanens natur å kreve noe mindre enn overgivelse og underkastelse², en annen ting at dette er en enda galere gjenfortelling av legenden om prestekongen Johannes enn den opprinnelige myten: før mongolene kom til Øst-Europa, var europerene kun klar over noen fjerne kriger i øst som gjorde at muslimene måtte nedprioritere krigene i vest, og antok at det var armeene til den mytiske asiatiske kristne prestekongen Johannes som kom til sine vestlige trosbrødres unnsetning. Dette var selvsagt mongolske stammer (både før og etter Djengis Khans forening av det mongolske folk), og brevene "fra prestekongen Johannes" paven mottok  var mest sannsynlig falsknerier sendt fra Europa et sted, enten som propaganda eller å oppmuntre og gi håp til korsfarerne.

AntiJihad Norge nevner også at mongolene til slutt konverterte til Islam, hvilket er sant når det gjelder den øst-europeiske Gylne Horde (ikke overaskende forfedrene til Charles Bronson) etter Storkhanatets fall. At en stor del av imperiets innbyggere fra begynnelsen av var muslimske tyrkere er heller ikke særlig rart, da den eneste religiøse undertrykkelsen under mongolene var forbud mot halal-slakting av hensyn til dyrene (og Dsjengis Khans opprinnelige plan var visstnok å slakte ned samtlige mennesker i den delen av Kina han klarte å erobre; i sannhet den første øko-krigeren). Kalifatet ble riktignok litt irritert over det, og jeg vet ikke om forbudet også ville gjaldt kosher-slakting. På den annen side trengte ikke Dsjengis Khan å holde seg inne med jødene; han hadde allerede Han-kinesere, og beholdte sin sjamanistiske barnetro. Kublai Khan på sin side - som sagt i TV-serien Det var en gang et menneske - "tilba alle de store gudene; Buddha, Allah og Jesus".

Som en advarsel nevner AntiJihad Norge at Islam består mens det mongolske imperium gikk under. De glemmer helt at imperiets sivile sider var både inspirert og sikkert også administrert av kinesere, som - med mindre man er pirkete og hevder at det er Taiwan og ikke Folkerepublikken som er Qin-Shi Huangs arvtagere - nå er på vei til å bli verdens nye supermakt.

De siterer også en anonym anti-islamist kalt Mortran som hevder at islamisme er verre enn både nazisme og kommunisme, da ingen blir ansett som en av de to fra fødselen av eller blir drept hvis man hopper av. Tvedter'n er uenig og hevder alle er født med den kjærligheten til sin egen rase som gjør en nazistisk (jøde-bolsjevikene bare hjernevasker den vekk), og jeg tror man risikerte mer enn beslaglegging av varer over kvoten hvis man forsøkte å ta seg over Berlinmuren fra feil side.

Det som har irritert meg over lang tid med AntiJihad Norges skriverier er forsøket på fremstille Tyrkia som det gamle øst-romerske riket som blir undertrykt av islamistiske ottomaner, og overser glatt kemalismens harde linje til religion, som ofte går over styr (f.eks. forbudet mot religiøse hodeplagg, behandlig av kurderne). Selv om det er noe suspekt over Tyrkias benektelse av at det var et folkemord, ser det ut som selv mainstream media enkelte ganger har glemt at det har skjedd en helt ny statsdannelse i Asia Minor siden slakten av armenerne. Å anklage Republikk Tyrkia for det er like meningsløst som å holde Forbundsrepublikken Tyskland ansvarlig for Holocaust. Det har riktignok også vært krøll i ettertid, men da det ofte har involvert seperatister og gresk militærjunta, er det ikke like lett å legge skylden et bestemt sted. Det tyrkiske militæret anklages for å forstyrre demokratiet (eller var det ochlokratiet?) da de flere ganger har gått til statskupp og nå ønsker å avsette regjeringspartiet AKP. Disse anklagene ville vært lettere å ta seriøst, hadde ikke militæret alltid gitt makten fra seg etter en tid, og for øyeblikket jobber med juridiske - ikke militære - metoder å avsette regjeringen på. At AKP på er omtrent like skumle som KrF får være en annen sak.

På et vis kan man si at Tyrkia - sammen med Israel - faktisk kjører en passe hard linje ovenfor trusler mot deres eksistensgrunnlag, i motsetning til Frankrike. Ikke overaskende hevder nazistene³ at zionister var en drivende makt i Young Turks, og det var de  som sto bak massakrene på armenerne, og at Israel støtter tyrkernes benektelse av at det var et folkemord fordi de selv ønsker å monopolisere lidelse gjennom Holocaust. Hvis vi ser bort fra litt feil om tidspunktet for sultanatets fall og mulige ombyttinger av portrett, er det (bortsett fra de konspiratoriske delene) forsåvidt riktig, men ungtyrken besto av flere enn kemalistene, og deres eneste fellestrekk var ofte kun et ønske om en eller annen forandring.

Ofte har jeg tenkt på om Libanon, Tyrkia og Israel burde gå i union for å kunne kjøre en hardere linje med å fremme demokrati og sekularisme i Midtøsten. Statsoverhodet kan være president eller ikke-arvelig sultan, men førstemann må uansett skifte navn til Dsjengis Cohen....

¹) Om akkurat det temaet har jeg ikke klart å gjøre meg opp en mening.  Formelt gir ikke datalagringsdirektivet myndighetene rett til å "åpne posten din", bare "lese adressene utenpå konvolutten", for å si det slik. Jeg mener allikevel at retten til privatliv kan bli truet om noen sniker seg til litt ekstra vigilanse; om "har du ikke noe å skjule har du ingenting å frykte" sier jeg "onani er lovlig, men du foretrekker vel å gjøre det i det skjulte?" Sammenligninger med Nittenåttifire synes jeg forresten er - dog fra en litteraturkritisk, ikke samfunnsmessig vinkel - litt tåpelige: den store truslen slik jeg forsto det var ikke overvåkning, men hjernevask; et område den norske enhetsskolen utmerker seg i.

²) Dsjengis Khans mål var verdensherredømme, ikke fred. Forresten dask til artikkelforfatterne i Pondus 07-2008; Dsjengis Khan VAR misfornøyd med alt han ikke erobret. Og ytterlige en dask fordi Dsjengis Khan faktisk var mild mot de som overga seg da de hadde sjansen... hvilket burde vært en god grunn for paven å alliere/overgi seg.

³) OBS: Jeg kunne ikke integrere denne linken på sedvanlig vis, da jeg er nødt til å advare mot sterke bilder.

Stem på Bloggrevyen

fredag 4. juli 2008

Verdens undergang er nær..?

I følge islamsk folklore (folklore; i motsetning til faktisk religion) vil Muhammed komme tilbake til verden født av en mann. Nå er han (velsigne Profetens navn) endelig tilbake, riktignok som jente, men det er såpass nært 'the final showdown' at jeg tviler på at det er tid for enda en mann å bli gravid og føde et gutt som så skal vokse opp. Med tanke på at maya-astronomer allerede har regnet ut at verden vil ende 20/12 2012, er allerede unge Muhammedina for sent ute til å bli såpass gammel at hennes kjønn vil kunne bety noe for utfallet av Armageddon; vi vet allerede hun hovedsaklig på grunn av sin unge alder er sjanseløs (enkelte av oss har visst det lenge). Men det er fremdeles flere utfordrere som ønsker sine tilhengere eksklusiv tilgang til Paradiset:

Jesus: I motsetning til Muhammed[ina] vil Jesus ikke ha noen problemer med å bli voksen i tide, da Han bare komer susende ned fra himmelen samme dag som oppgjøret skal stå. Hvite kristne amerikanske republikanere har som vanlig misforstått alt, og tror Han vil komme tilbake først i 2015.

Richard Lewis: Jødene skal ikke få sitt eget land før Messias har ankommet; Israel ble opprettet 1948, Richard Lewis ble født 1947. Tilfeldigheter? Forøvrig oppfant han uttrykket "[blank] from Hell" og spilte rabbi Glass i 7th Heaven, hvilket sikkert også er tegn på et eller annet.
Noen vil kanskje påpeke at Larry David også er født i 1947, men som den Vandrende Jøde er det jo klart at han med jevne mellomrom må "begynne et nytt liv".Hvis noen lurer på hvorfor jeg tror David er den Vandrende Jøde, er det bare å huske at Jesus var en tilgivende fyr med nok [jødisk] selvironi til å kunne le av korsfestelsen bare tre dager etter. Det må altså ha vært en veldig irriterende person som Jesus forbannet til å vandre til verdens ende. Og hvis David bare er halvparten så slitsom om han fremstår i Ingen grunn til begeistring, kan man lett se for seg David faktisk forsøke å hjelpe Jesus... bare at han åpner med en vits om snekkeren skal spikres på en planke, som ikke blir godt mottatt.

Akihito Tenno: Showa Tenno har riktignok sagt fra seg sin gudestatus, men jeg har aldri hørt han sønn gjøre det samme. Den japanske keiseren har også en fordel ved armageddon da Japan til stadighet opplever nye arahitogami ("en kami-sama [guddom] som et et menneske"), blant annet den berømte tegneserieguden.

Den Kinesiske Dragen: I følge mytologien er hver eneste kinesiske keiser en reinkarnasjon av den mytiske Gule Keiser og hadde evnen til å forvandle seg til en drage. Sikre kilder forteller meg at oldefaren (som selvsagt var drage han og) til den nåværende dragen flyktet til Taiwan med Chiang Kai-shek, og hans sønnesønn (som også var drage) emmigrerte til Japan, hvor den nåværende dragen etter ryktene jobber hos Studio Ghibli. Og selv om han er av hovedsaklig Han-kinesisk opprinnelse, er det selvsagt noen gener etter Kublai Khan i ham.

Paven: Anti-Krist i følge evangelistene. Det sies også at Anti-Krist skal være av jødisk opprinnelse, men med tanke på at jødene ikke liker overnaturlig byråkrati, er det lite trolig. EU er selvsagt dyret, som paven vil snart bli innsatt som Hellig Romersk-Katolsk Keiser over.
Uten at dette er relevant, er jeg ikke særlig begeistret for tradisjonen for pavene å ta seg nye navn. Hvor kult hadde ikke 'Pope Karol Jozef Wojtyla' vært?
"Pope Ratzinger: Christianity have never been as badass"

Kalkin: Den tiende og siste av Vishnus avatarer, som skal varsle om verdens undergang. Han skal være en rytter på en hvit hest eller en hvit hest. Min gambling spaning på Leangen har så langt ikke resultert i noen spor om hans identitet.

Quetzalcoatl: Kommer neppe til å delta, da Hernon Cortés - likhet med general Franco - er fremdeles død. På den annen side - som Don Rosa har påpekt i historien Colombuskartene - minner hele den fjærkledd slange-greia om de nevnte kinesiske dragene.

Stem på Bloggrevyen

onsdag 11. juni 2008

Motstandsmann gjør motstand

(Beklager at dette kommer i seneste laget, men jeg har for øyeblikket ikke internett hjemme enda og er derfor litt avskåret fra omverdenen. Jeg følte allikevel at jeg måtte skrive noe om dette temaet)
For en gangs skyld¹ er jeg helt på linje med RVs Ukas Dust og SOS-Rasisme. MilOrg-helt, høysterettsadvokat og tidligere Anders Lange-mann Erik Gjems-Onstad sitter i en komitè som skal fordele arven etter en viss Clara Weltzin som skal gå til "«...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge» [min uthevning]. En av Benjamin Hermansens drapsmenn ble vurdert som en verdig mottager, mens NorgesPatriotene og Vigrid-profet Tore W. Tvedt er visst allerede tilkjent en del av pengene. Det er selvsagt i Weltzins (og komitèns) rett å gi pengene til hvem hun (den) ønsker; skal vi forby pengegaver til nazister og forbrytere bør man først gjøre noe med kjærlighetsbrevene til Joseph Fritzl, Varg Vikernes og Orderudene.
Jeg er visst ikke alene om å synes det er noe shady over folk som stemplet rasister og nasjonalister som Quisling og Hamsun som lands"forrædere"; det er flere i kommentarfeltet på linkede blogg som snakker om at motstanden under WW2 var mot tyskerne og ikke mot nazismen for enkelte. Det kan godt være at de mer tvilsomme elementene i motstandsbevegelsen bare så på jernbukene² og commiene som nyttige allierte for øyeblikket, akkurat som det 3. riket tolererte "degosene", "japsene" og slaverne som allierte.
Det er visstnok snakk om at danskene ikke er særlig stolte over sin kjappe overgivelse under WWII, men personlig (uten at jeg betyr for mye) synes jeg Danmarks passiv-trassige holdning under okkupasjonen (som tillot så mange jøder som mulig å flykte) var både mer snertent og effektivt enn Norges desperate "last stand". Jeg ville vært mer stolt av å tilhøre en nasjon som overlevde en verdenskrig på samme nesten arrogante måte som kineserne overlevde mongolene, eller samme seige overlevelsesevne jødene har vist ovenfor både muslimer og kristne (som merkelig nok er blitt en av grunnene til nettopp anti-semittisme, selv om det er egentlig beundringsverdig).
Tidligere nevnte Vikernes er forresten funnet for farlig for prøveløslatelse; dvs, Jan Eggum er farlig for Varg (sorry, kunne ikke dy meg). Forresten litt rart at Vikernes ikke får noen av pengene; på den annen side er hans livssyn Odalsime mer pan-europeisk en pan-germansk (slik som den tyske nazismen) eller erkenasjonalistisk (som Gjems-Onstad). Oda er forøvrig en trivelig jente, men kanskje litt tynt grunnlag for en religion? Kanskje det er den japanske krigsherren Oda Nobunaga det er snakk om, men i så fall er Varg en dårlig rasist.

¹) Ok, Pinochet var en kødd, og ofte er jeg enig med selve kåringen, om ikke grunnen.
²) Både Cromwell og Churchill har blitt stemplet som jødelakeier av Vigrid, ingen tok særlig godt vare på helsen sin og begge etternavnene begynner på C- og slutter på -ll. Likhetene stopper kanskje ikke der..?

Stem på Bloggrevyen

søndag 11. mai 2008

"Race and racism"

Den tvilsomme ære å bli kåret av RV til Ukas dust har denne gang tilfalt hip-hopmagasinet Kingsize, grunnet en forside som visstnok glorifiserte kolonialisme. Teksten 'Verden ligger for hans føtter' og det faktum at kvinnene var "afrikanske" ble visst for mye for enkelte. At den ene kvinnen er svensk og den andre norsk betyr ikke så mye; de er svarte¹, og derfor har rase alt med saken å gjøre. Hva som tydligvis ikke er relevant er at hip-hop opprinnelig er en svart subkultur, og jentenes blaxplotation-aktige utseende får ihvertfall meg til å se på dette som en hyllest til nettopp svart kultur.
Noe useriøst har jeg hørt at 'wigger'eres streben etter å virke så 'ghetto' skyldes stereotypen om at svarte har stor penis, og disse wiggerne da ønsker å sende ut signaler om at de er godt utstyrte både rundt nakken og mellom bena. Ikke overaskende hørte jeg dette fra folk som foretrekker rock. En annen stereotype er jo det at gangstah-ene liker helst blonde hvite jenter (for å utrydde den hvite rase, visstnok), dermed blir det jo på et slags vis logisk at hvite Name er omkranset av sorte damer. Han kunne jo også vurdert f.eks. vietnamesiske jenter, og hvis vi drar den tankegangen videre kunne japansk hip-hop blitt veldig interesant.

Bergens Tidene på sin side melder om en fullefant som ikke ble dømt for rasistiske bemerkninger han lot hagle over en kvinne som han ble irritert av. Folk reagerer negativt på han slapp unna med det, men til dommerens forsvar skal det sies at fullefanten ble dømt for truslene bemerkningene var en del av, og ærlig talt; bruker man "neger" og "dego" om hverandre slik han gjorde er man enten bare veldig sint eller veldig veldig uvitende.

WorldNetDaily klager over at barna deres blir indoktrinert til å ikke bli islamofobe på skolen. Bøkene inneholder etter sigende flere feil, som at å gjøre gode gjerninger er jihad (betyr det at kampen mot fattigdom innebærer å drepe økonomisk vanskeligstilte?), nevner ikke arabernes jødeforfølgelser i middelalderen (var Martin Luther muslim?), at kalifatet behandlet nyerobrede undersåtter med toleranse (araberne tok nok til seg persisk, hellensk og jødisk kultur å drikke blodet deres) og at Muhammed var for likestilling (i det 7. århundre var nok rett til skilsmisse og arv så feministisk man kunne bli). Personlig synes jeg islamofobene bør holde kjeft frem til skolebøkene slutter å omtale Dsjengis Khan som en blodtørstig krigsherre, Napoleon som en stormannsgal erbobrer og Cromwells post-mortem henrettelse som Berliner-murens fall.

¹) Det finnes visst flere raser enn jeg først trodde, men jeg har ennå ikke giddet å lære meg forskjellen på negre og kongolesere, så 'svart' får duge. Jeg forveksler ihvertfall ikke kontinenter og raser.

Stem på Bloggrevyen

mandag 5. mai 2008

Disclaimer til "Staff gjør jobben sin[...]"

På dagens Tabloid gjorde beryktede Tor Erling Staff en opptreden og forklarte akkurat hva han mente; at han synes dette er like fælt som noen andre, men tok på seg (Djevelens) advokatkappe da han ble spurt. Jeg vil anta (les: håper) det betyr at Staffs noe liberale seksualmoral ikke er så relevant som jeg først spekulerte i. Og jeg vil understreke 'spekulerte' (sarkasmen bare skrev seg selv).
Det hevdes at Staffs uttalelse i forbindelse med saken var krenkende for ofrene. Hvis det er tilfellet, kan det samme sies om prinsippet om rettsikkerhet generelt (litt flåsete kan man si det faktisk stemmer når det gjelder voldtekt, dessverre).
Jeg lurer på om denne lynsjestemningen og fordømmelsen av all nyansering stammer fra den Spanske Inkvisisjonen. Inkvisisjonens rykte har jo lenge vært av maktmisbruk, brutalitet og intoleranse, når det i senere tid har vist seg at den hadde både mildere straffer og større rettsikkerhet enn de fleste av samtidens domstoler. Og ingen ønsker vel å drive med det samme som den Spanske Inkvisisjonen? Bare ingen finner ut hva Dsjengis Khan gjorde mer enn å krige.


Og jeg har mer sansen for Staff enn Rudolf Mayer. Bare fordi Fritzl gjorde noe usedvanlig ondskapsfullt betyr ikke det at han er sinnsyk. Selv med nyansering mener han bør stå til fullt ansvar og sperres inne i en celle... Staffs definisjon av 'celle'...

Stem på Bloggrevyen

onsdag 9. april 2008

"for the time is now at hand to LIGHT A FIRE!"

Faklen tennes. Faklen slukkes. Faklen tennes på nytt. Ariske (vel, egentlig hellenske) idealer kommer tilbake. Vi Kina trekke seg ut av Tibet? Vil resten av Kina oppnå frihet, under nåverende eller fremtidig regime? Hvor passer Taiwan inn i dette? Eller Mongolia?
... Er det flere enn meg som tar seg selv i å nynne på Chris de Burghs Revolution-trilogi¹?

Og når man først er inne på temaet; hvis Mugabe ikke vil innse nederlaget, vil opposisjonen klare å skaffe hjelp?

¹) Fra the Getaway, samme album som hitten Don't Pay the Ferryman

Stem på Bloggrevyen

fredag 30. november 2007

Vi er alle like, i den forstand at Attila ikke ville tenkt etter før han hadde hugd oss ned

- Legg ned Belgia
Belgia har nå gått 172 dager uten regjering, pga. apati fra belgiske velgeres side, som igjen skal skyldes etniske motsetninger mellom flamlenderne og vallonerne, ettersom det ikke finnes noen belgisk nasjonalitet.
Jeg har ikke satt meg særlig inn i saken, og atter en gang er det heller diskusjonen under som fattet min interesse. I skrivende stund er øverste post av en Karl Evang som hevder at dette er en helt normal reaksjon av å blande sammen folkegrupper, og spør seg hvordan dette stemmer med multikulturellistenes* verdensbilde. Flere stemmer i og hevder dette er en del av kapitalist-kommunist-jødenes store plan for verdensherredømme, ved å tvinge frem konflikter mellom nasjoner og folkeslag. Jeg anser meg selv som multikulturellist**, og er enig med mange som hevder det er stort sett nasjonalistene som lager problemmer, men kjenner igjen mye av anklagene som Evang og gjengen kommer med om at alle skal samles, holde hender og synge "barn av regnbuen" er urealistisk på det beste, politisk korrekt propaganda på det verste. Jeg er på akkurat det punktet enig dem og tror ikke det vil noen gang skje. Jeg tror på en Cæsar, en Attila eller en Alexander som vil sodomere likene våre mens de fremdeles er varme hvis vi truer med separatisme eller nasjonalisme.

Obiora loggført som "neger"
Her må jeg nesten si meg litt sjokkert over at folk reagerer. Jeg trodde vitterlig han var det. Negere er en av de tre rasene (sammen med kaukasiere - hvilket man faktisk skriver på slike papir - og mongoler), og under feks. etterlysning en effektiv måte å få beskrevet noen grove trekk ved den etterlyste/savnede***. Selv om jeg skal innrømme litt kunnskap og forskjellige afrikanske folkeslag, både fra den arrogante honkey sin side, og at de afrikanske slavene ikke ble frarøvet sin kultur slik de ble, savnes litt av meg. Rap hadde fått et helt annet innhold om det hadde vært snakk om bad Zulu, og ikke mean nigga.
De andre uttrykkene som visstnok brukes av politiet sjokkerer meg litt. "Svarting"**** er både upresist og unødvendig stygt, "pakkis" ignorant (si heller feks. indisk eller arabisk, avhengig av hva det faktisk er snakk om) og "guling"... vel, stygt det og, men hvilken politimann ville tort å gripe inn i en situasjon hvor begrep som mongoler, kinamenn eller japanere er brukt? Kanskje best å satse på "asiat"?


*heter det "multikulturellist"?
**Nei, seriøst, gjør det det?
***Raseprofilering er fremdeles en dårlig ting, men henger mer sammen med politimenns dumskap en termologi
****Heter det "hviting"? Nei det heter som sagt kaukasier. Ikke finnes "ariere" heller.

Stem på Bloggrevyen