Viser innlegg med etiketten Varg Vikernes. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Varg Vikernes. Vis alle innlegg

fredag 21. mai 2010

Tegn Muhammed ‘10

a.k.a. Hadde noen vært ute etter Lars Vilks fordi ‘kunsten’ hans suger hardt nok til å få en tennisball gjennom en hageslange – og kun derfor – ville jeg helhjertet blitt med på hatkampanjen!

[Tjueførste snek seg innpå meg mens jeg skrev. Jaja, bildet ble tegnet den tyvende]

Jaja, så ble det da tyvende mai, og tid for å støtte opp om ytringsfriheten til… ja, jeg vil helst gjøre det for ytringsfriheten alene, og hvis det absolutt skal knyttes til et navn foretrekker jeg å late som det er Kurt Westergaard. Grunnen er at jeg ikke deltok på den “jeg er Kurt Westergaard”-greia (selv om jeg allerede på det tidspunkt allerede var litt Westergaard); pluss at hans tegning gir i hvert fall en slags mening, i motsetning til Vilks skriblerier og homseporno som gir meg altfor sterke assosiasjoner til Piss Christ og lignende “sjokk-blasfemi” til å ta seriøst. Jeg er helt med på at ytringsfriheten er truet og greier, men når det gjelder Vilks… det er jo klart han skal ha lov til å ytre seg uten å bli forfulgt for det, men han er så jævli’ kjedelig og smakløs at jeg ikke kan hjelpe for at jeg finner en viss sadistisk glede i tanken på at får det han fortjener – en “fortjeneste” som her må forståes logisk og ikke moralskt. Jeg hadde det litt det samme med Otto Jespersen; det var ikke det at det var bare ufølsomt og slemt (det var) eller at han burde straffeforfølges for det (han burde ikke), men rett og slett så umorsomt og platt at noen burde gitt ham i hvert fall et lite hint lenge før dette. Et enkelt “finn frem karakterene dine igjen eller slutt å stjele skjermtid fra de faktisk morsomme” hadde holdt. Jespersen ville ikke hatt en Ari om man så hadde dyppet ham i sirup og kledd ham i marsipan; heller en Jespersen ville jeg hatt en… en… måke (de er en naturlig del av sommerens bilde, og man tenker ikke mye på dem, hverken med hat eller kjærlighet).

jyllandsposten_bombhead Westergaard: det ser i hvert fall ut som noe.

At jeg allikevel velger å hedre denne “høytiden” – som opprinnelig ble stiftet på grunn av South Park, men gjort aktuell av Vilks – er rett og slett at jeg har lyst til å vise hvordan det skal gjøres, ved å la meg inspirere av en nylig bortgått kunstner som faktisk er verdt å ta vare på. NB: jeg kan egentlig ikke tegne, så ikke forvent at det vil være anatomisk korrekt… eller anatomisk konsekvent.

muhammed_frazetta Ja, det er Aisha til venstre, og ja; de står på en korsfarer (som kom 300 år senere, som igjen er 300 år eldre enn rustingsdesignet jeg brukte; jeg vet), en halshugd jøde, en paganistisk araber, en hest jeg inbiller meg tilhørte en mongol eller annet steppefolk, og de strekene skal forestille en knekt kinesisk hellebard.

En triumferende og mandig Muhammed… du tenker dette er litt vel positivt (selv om jeg regner med du heller finner denne forherligelsen av vold forekastelig og… vel, typisk islamsk). I forbindelse med min forrige Muhammed-tegning (som heller ikke var særlig frekk) hintet jeg om hvor kult det hadde vært å gjøre en Muhammed-tegning Barbarian-style. Og jeg bestemte meg da jeg fikk vite at fantasy-kunstneren fremfor noen – Frank Frazetta – endelig fikk fred tiende mai. Jeg mener fremdeles at noen som behersker denne stilarten burde lage et slikt portrett, uansett om det er seriøst eller ironisk ment. Kommer “tilslørt ansikt”-tradisjonen i veien, finnes det presedens da både Frazettas egen Death Dealer og maskoten Frazetta-inspirerte Ken Kelly skapte for power metal-bandet Manowar er litt “sjenerte” for å si det sånn.

585… Er det en halvmåne han har i hånden..?

Via Kelly og platecovrene han lagde for flere band – inkludert Rainbow – kommer vi inn på den andre kunstneren som får meg til å utbryte “Hvorfor tok de ikke Vilks istedet?!”: 16. mai måtte dessverre Ronnie James Dio gi tapt for kreften. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke har hørt så plagsomt mye og er slett ingen fan, kom det som et sjokk, da jeg trodde Dio var en av disse tilsynelatende udødelige rockedinosaurene. Både Lemmy og Ozzy Osbourne er jo ved god tålelig helse, og nesten nitti år gamle Christopher Lee har gått hen og blitt metalhead.

Saxon largemsg126375275908You shed the blood of WHICH men, again?” . Men ingen grunn til bekymring; i motsetning til den jevne korsfarer anti-jihadist er disse gutta så mandige at de knuller damplokomotiv.

Hvis du gjetter på at dette er enda en opptakt til innlegget hvor jeg sier at til tider virker det som høyresiden i den såkalte “kulturkampen” er like store utopi-hippier og intellektuelle blow-hards som venstresiden, gi deg selv en kake. De helhetlige kulturene og andre forhold kommer jeg til da, men selv i kunsten virker det som anti-jihadistene egentlig bare har gitt opp. Ta for eksempel Saxon-låta jeg tok med i siste innlegg; komponistene mente kanskje ikke noe med det, men jeg kjenner mer macho kamplyst når jeg hører den enn når jeg hører nasjonal-romantikken Document serverer. Eller Christopher Lee-videoen jeg lenket til tidligere her; en metal-musical om Karl den Store, med tekstlinjer som “I shed the blood of Saxon men”. Det er jo tøft og mandigt. Så mandigt at det er ikke til å unngå at farfaren han – Karl Martell – har et innlegg med direktelink fra forsiden hos Gates of Vienna, men linjer som “I shed the blood of Musulmen”. Hmph, ikke det nei, er han som franker altfor “dago”? Jeg legger merke til at det finnes direkte link til et slikt innlegg om en tapper blond og blåøyd danske som kjempet med Karl Martell ved Poitiers… som vi ikke vet en dritt om, utover at han sloss ved Poitiers… og var dansk. Det peker jo… en viss retning. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om Fjordmannen, men ærlig talt; en Vigrider ville funnet seg noe litt kulere og mer norrønt som pseudonym. Hvor er Varg når vi trenger ham?

23286 Hvis Muhammed var the Prophet of Doo\m/, betyr det at han tilba Christina Ricci? Denne anti-jihad symbolikken er så forvirrende.

Er det noen som skal ha ros – utover det at anti-jihadister så godt som alltid er trofaste venner av Israel (med enkelte ekle unntak) – er det Anti-Jihad Norge. På tross av hva jeg tidligere har skrevet, skal han/hun/de ha for å ha valgt et rett-frem og upretensiøst blogg- og brukernavn. Vedkommende har også en herlig antiutopisk holdning med upatriotiske tendenser (til tider litt i overkant pessimistisk etter min smak), og en godt mulig nødvendig – om for øyeblikket feilrettet – blodtørst (lurt å vinne krigen før vi begynner med oppgjøret?). Skal det pekes på en blemme derfra i kunst-og-kultur-sammenhengen, må det være omtalen av filmen El Cid. Godt mulig filmen ble laget i mindre PK tider, men da er det virkelig verdt å tenke over hvorfor de “innfødte”/lokale spanske muslimene ble fremstilt som “good guys”. Et bedre eksempel hadde vært en annen Heston-film; Khartoum, hvor fienden i tillegg er islamistiske fanatikere og ikke bare en utenlandsk erobringshær. I det hele tatt ville jeg blitt forbauset om ikke mange av konfliktene “vi” idealistiske og moderne mennesker liker å tenke som kulturkamp og sivilisasjonskrig i virkeligheten er rene maktkamper motivert av grådighet og ærgjerrighet (riktignok mellom kulturer og sivilisasjoner, uten at det er hovedgrunnen).

I denne Dio-låta er dragen en metafor for det moderne teknokratiet, men hvorfor ikke hijacke sangen og redefinere dragen om til venstrevridde akademikere i sine elfenbenstårn hvor de dyrker en lignende “vitenskapsfetisj”. Eller sanger fra Manowar, Iced Earth, Toby Keith, Charlie Daniels Band, Ray Stevens og andre veteran-musikere som skrev eller dedikerte sanger til 9/11 og krigen mot terror, eller bare la en gammel visesanger komme med sine fem cent. Det finnes faktisk en mellomting mellom det å ha en symbolbruk så gammel at den ikke så lett lar seg “direkte oversette” til nåtiden, og det å uhemmet hoppe på siste fad innen TV, film eller musikk. Spesiell ris går til 300, som havner i begge ytterpunktene.

Stem på Bloggrevyen

onsdag 11. juni 2008

Motstandsmann gjør motstand

(Beklager at dette kommer i seneste laget, men jeg har for øyeblikket ikke internett hjemme enda og er derfor litt avskåret fra omverdenen. Jeg følte allikevel at jeg måtte skrive noe om dette temaet)
For en gangs skyld¹ er jeg helt på linje med RVs Ukas Dust og SOS-Rasisme. MilOrg-helt, høysterettsadvokat og tidligere Anders Lange-mann Erik Gjems-Onstad sitter i en komitè som skal fordele arven etter en viss Clara Weltzin som skal gå til "«...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge» [min uthevning]. En av Benjamin Hermansens drapsmenn ble vurdert som en verdig mottager, mens NorgesPatriotene og Vigrid-profet Tore W. Tvedt er visst allerede tilkjent en del av pengene. Det er selvsagt i Weltzins (og komitèns) rett å gi pengene til hvem hun (den) ønsker; skal vi forby pengegaver til nazister og forbrytere bør man først gjøre noe med kjærlighetsbrevene til Joseph Fritzl, Varg Vikernes og Orderudene.
Jeg er visst ikke alene om å synes det er noe shady over folk som stemplet rasister og nasjonalister som Quisling og Hamsun som lands"forrædere"; det er flere i kommentarfeltet på linkede blogg som snakker om at motstanden under WW2 var mot tyskerne og ikke mot nazismen for enkelte. Det kan godt være at de mer tvilsomme elementene i motstandsbevegelsen bare så på jernbukene² og commiene som nyttige allierte for øyeblikket, akkurat som det 3. riket tolererte "degosene", "japsene" og slaverne som allierte.
Det er visstnok snakk om at danskene ikke er særlig stolte over sin kjappe overgivelse under WWII, men personlig (uten at jeg betyr for mye) synes jeg Danmarks passiv-trassige holdning under okkupasjonen (som tillot så mange jøder som mulig å flykte) var både mer snertent og effektivt enn Norges desperate "last stand". Jeg ville vært mer stolt av å tilhøre en nasjon som overlevde en verdenskrig på samme nesten arrogante måte som kineserne overlevde mongolene, eller samme seige overlevelsesevne jødene har vist ovenfor både muslimer og kristne (som merkelig nok er blitt en av grunnene til nettopp anti-semittisme, selv om det er egentlig beundringsverdig).
Tidligere nevnte Vikernes er forresten funnet for farlig for prøveløslatelse; dvs, Jan Eggum er farlig for Varg (sorry, kunne ikke dy meg). Forresten litt rart at Vikernes ikke får noen av pengene; på den annen side er hans livssyn Odalsime mer pan-europeisk en pan-germansk (slik som den tyske nazismen) eller erkenasjonalistisk (som Gjems-Onstad). Oda er forøvrig en trivelig jente, men kanskje litt tynt grunnlag for en religion? Kanskje det er den japanske krigsherren Oda Nobunaga det er snakk om, men i så fall er Varg en dårlig rasist.

¹) Ok, Pinochet var en kødd, og ofte er jeg enig med selve kåringen, om ikke grunnen.
²) Både Cromwell og Churchill har blitt stemplet som jødelakeier av Vigrid, ingen tok særlig godt vare på helsen sin og begge etternavnene begynner på C- og slutter på -ll. Likhetene stopper kanskje ikke der..?

Stem på Bloggrevyen

torsdag 3. april 2008

VIKING!!!! GAAAAAAAAAAAAAAAAAH!!!!!!!

Skuespiller Paul-Ottar Haga sier om sin rolle som Mackie Kniven i Det Norske Teatrets oppsetning av Weill/Brechts Tolvskillingsoperaen at "Det er herlig!" å spille "en brutal morder og banditt" for en gangs skyld, og setter det i kontrast til sin tidligere innsats som Javert i Trøndelag Teaters oppsetning av Les Misérables. Varg Qisling Larssøn Vikernes uttaler til dette "Aldri spilt en 'brutal morder og banditt', du liksom. Hva tror du Olav Digre var?".

I samme pressemelding kritiserer Vikernes Per-Kristian Orderuds, NOKAS-ranernes og Arfan Bhattis forsøk på å virke koselige, søte og Norgesvennlige ved å bære lusekofter under rettsakene, og omtaler de respektivt som "en grådig blodsforræder", "mislykkede Olsenbanden-rejects" og "en abrahamittisk svartskalle". Vedlagt med meldingen er et bilde av drakten han med nasjonalstolthet bar under sin egen rettsak:Det må riktignok påpekes at i motsetning til de andre kriminelle som ønsket å fremstå uskyldige, ville Vikernes dømmes for et mord han aldri begikk. Han visste nemlig at han selv var nestemann på listen, og det var kun i fengsel han følte seg trygg for vreden til Jan Eggum, den rettmessige kongen av Bergens musikkmiljø gjennom strid og arv.

Når vi snakker om patriotiske klesplagg; norske Tove Lill Løite har på seg svensk bikini, finske Johanna Tukiainen foretrekker norskmønstret. Aner vi en plan for å gjennopprette personalunionen og ta tilbake Finland og Island?

Stem på Bloggrevyen

tirsdag 1. april 2008

Nytt fra NorgesPatriotene

Det har visst skjedd ting over hos Øyvind Heian i helgen. På tirsdag skryter han av at flokken hans har økt med hele tre profilerte skapninger: Anders Eckermann Eikeland (tidligere aktiv i SOS-Rasisme), Jon Reidar Øyan (tidligere styremedlem i LLH Vestfold) og Øystein Hedstrøm (tidligere FrPer som øyensynlig synes Demokratene var for pysete).
Eiklands overgang gir meg mest lyst å si at en "anti"-rasist er fremdeles en rasist¹. Han hevder han er ingen rasist (for en passende innledning) men synes drømmen om det multikulturelle samfunn er for utopisk. I hvertfall uten Attila.
Øyan på sin side sier han ikke deler NPs syn på raserenhet. Han er derimot motstander av islams til tider lite progressive syn på livsstil. Enten det, eller så prøver han å være like kul som Alexander den Store og kong Leonidas' 299 "kun venner", uten å ha fått med seg at persene ennå ikke var muslimer på den tiden. Kanskje han mener at islam og zoroastrianisme er så godt som det samme?

Lørdagens artikkel kan være sjokkerende på den politisk korrekte, når man ser nøytralt på det, ikke særlig rasistisk i sin sjel. Selvsagt, NPs rasistiske kommentarer er der, men de kommer i skyggen av poengene tatt fra dr.Ole Jørgen Anfindsens forskning. Jeg kan oppsummere NPs oppsummering av dr.Anfindsens meninger slik:

  1. Raser finnes.
  2. "Anti"-rasister som benekter det er teite.
  3. De andre rasistene er heller ikke så glupe.
Selv om jeg har hører mye snakk om at raser er kun en kulturell konstruksjon, tror jeg på raser. Jeg bare mener det har lite betydning utenfor den selvironiske standup-komedien. Jeg hører også noen rykter om noen forskjeller intelligens og styrke, men det er fremdeles individets sportslige og akademiske oppnådde prestasjoner som teller, ikke de antatte mulighetene for nevnte prestasjoner.
Det som virkelig er morsomt med disse pseudo-vitenskapelige rasistene, er at når de skal bevise den Hvite Manns overlegenhet, ender de ofte opp med å skryte av kineserne i stedet. Og jeg er helt enig med Marlon Brando²; ZOG gjør en god jobb i å styre verden.

I likhet med RU skriver også NP hver uke om noen de fortjener [positiv] oppmerksomhet. Hvor RUs heltedyrkning i hvertfall virker logisk utfra deres livssyn, kan NPs "Ukas Kjendis" beskrives som "trukket ut av en hatt". Denne uka har de valgt Dimmu Borgir som representant for 'NORSK ARYSK BLACK METAL'. Jeg antar valget var basert mer på kjendisstatus en skog-cred (ImmorWHAT?). Personlig ville jeg heller valgt f.eks. Satyricon³ hvis det skulle være et relativt mainstream black metal-band. Og man skulle tro rasister som NP helst hører på tyngre saker som Gylve "Fenriz" Nagell eller selveste C(o)unt Grishnackh.
Og a propo NSBM; VI VIL HA "MUSIKKEN" VÅR TILBAKE! Sheesh, her er vi redd for fisken og oljen vår hvis vi blir med i EU, så kommer en masse frekke øst-europeere og stjeler black metal fra oss. Spanjolene og islendingene gjør seg i hvert fall fortjent til fisken vår ved å være sjøfartsnasjoner. Sorry, slavere, dere er ikke så ariske som dere ønsker. Faktisk, så kaller vi i dag treller 'slaver' fordi våre ariske forfedre tok slavere som slaver. Jeg forstår at dere vil ha erstatning, men vil dere ikke heller ha fisk istedenfor musikk? Eller i hvertfall skryte av Øst- i stedet for Nord-Europa?


¹) Affermative Action WTF? Rett person i rett stilling mener nå jeg.
²) Brando har dog sett for få Mel Brooks-filmer.
³) Av de tre sangene jeg har hørt av hvert av de to bandene, må jeg si Satyricon har et lite forsprang med K.I.N.G. og et relativt OK Motörhead-cover. Dimmu har riktignok Hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene, men det leder oss til spørsmålet; hvorfor skal vi ariere være stolte av noen som støtter kemalist-mongolen Attila? Og hvorfor bruker de ikke den fornorskete utgaven av navnet hans; Atle? (Ingen nazi-parodi den siste der. Jeg bare synes det er utrolig kult at alle som heter Atle, egentlig er oppkalt etter Attila)

Stem på Bloggrevyen