Viser innlegg med etiketten EU. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten EU. Vis alle innlegg

onsdag 22. juli 2009

Hva kalles det når man sover for lite, drikker for lite kaffe, røyker for mye, hører på for mange foredrag, møter hyggelige internasjonale gjester og driter seg ut med et dårlig innøvd sangnummer foran Heidi Nordby Lunde og Frank Aarebrot?

[Svar: Europeisk Ungdoms sommerleir 2009]

Jepp, da har den tiden av sommeren igjen kommet og gått. I år gikk turen til Tvedestrand, Aust-Agder og Risøy Folkehøgskole. Med en gang vi kom frem fikk vi den gode nyheten om at det islandske Alltinget hadde vedtatt å sende EU-søknad, som kan føre til islandsk EU-medlemskap, som igjen kan føre til et såkalt “Islandsug” for Norges del. En annen milepæl som kan nevnes er at det forferdelige regnværet vi opplevde i løpet av leiren var det kraftigste i omerådet siden målingene startet.

Lenger ut i programmet sto det skoleringer og foredrag med bla. Paal Frisvold (pep-talk fra nyvalgt leder i Europabevegelsen), Boye Bjerkholt (om sin jobb i Europaparlamentet), Jonas Stein Eilertsen og Ingrid Øyvann (om sine opplevelser da de var i Frankrike og drev valgkamp for Eva Joly), Christer Gulbrandsen (debattskolering), Fredrik Mellem (om APs Europapolitikk), Heidi Nordby Lunde (om bruk av sosiale medier i politiske kampanjer) og selveste Frank Aarebrot (om… tja, det meste egentlig… det gjorde meg litt varm om hjertet å høre ham snakke om hvor viktig slaget ved Wien i 1683 var og beklaget seg over at så få vet om det).

Nytt og spennende for dette året var det internasjonale innslaget. Hvor det tidligere har vært en enkelt delegasjon fra kontinentet et sted som gjerne hadde et foredrag om EU-kampen i sine hjemland, var det i år flere “ekte” europeere som deltok på sommerleiren som… ja, nettopp; deltagere. Det ga gode muligheter for å få høre utlendinger synes om Norge, utveksle reise- og turisttips, utforske språklige finurligheter og knytte vennskapsbånd på tvers av landegrensene.

I stedet for fjorårets Idol *grøsse* var leirens sangkonkurranse i år atter kjent under sitt riktige navn; Eurovision Song Contest. For den fulgte jeg opp fra i fjor med anti-krigsvisen Ballad of the Soldier’s Wife av Brecht/Weill og flørting med dommerpanelet (som pussig nok funket bedre enn å true dem på livet). Andre tradisjoner som ble fulgt opp var boy-coverbandet som i år slo til med Backstreet Boys-låten I Want it That Way og selvsagt er Tore Tang en standard ved slike arrangementer. Av de mer orginale innslagene fant vi to unge menn gode spørsmål til Åslaug Haga og en duett mellom organisasjonens to nestledere. Vår kroatiske gjest stjal showet med sexy soul og intelligent tekst, og ikke uventet endte opp som vinner av denne harde konkuransen.

Denne videoen har forøvrig ingenting med sommerleiren å gjøre, utover at jeg kunne finne bare denne ene innspillingen av JEF-hymnen Europe United; sangen vi sang rundt leirbålet.

Stem på Bloggrevyen

onsdag 23. juli 2008

Urban Sanctuary's Epos for EU

Vår verdensdel lå i ruiner

da Jean Monnet han sa:

"La oss alle samles,

la oss bygge Europa."

Thatcher var ei tispe,

de Gaulle var en kødd,

men de kunne ikke stoppe freden

og mange færre har dødd.

Man slet og man strevde

og bygde Europa opp,

men ego-land som Norge

sa hele tiden "Stopp!"

Dette diktet ble skrevet i gruppe (andre verset *host* er hovedsaklig mitt) på Europeisk Ungdoms Sommerleir, som dessverre var over for et par dager siden. Foruten gruppefremføringer var det mye moro med klatring, debattskolering, foredrag og sosialt samvær.

Selv om bilder finnes, er det heldigvis ingen video- eller lydopptak fra Idol, som inneholdt en litt vel engasjert Kannonsang, en tysk drapsballade, en lite subtil fremføring av You say it best (when you say nothing at all) og en rørende omskriving av Tir'na Noir.

Oppdatering/korreksjon: Jeg skrev tredje verset? Jeg mente sevsagt det miderste verset. I begynnelsen av dikteprossesen nevnte en av mine med medpoeter Tatcher og de Gaulles EU-motstand, og jeg skjønte at jeg ønsket å ha med de to første linjene i det verset. Jeg turte riktignok ikke å foreslå det høyt før jeg hadde tenkt etter en god stund på noe på enten -ispe eller -ødd.

Stem på Bloggrevyen

fredag 4. juli 2008

Verdens undergang er nær..?

I følge islamsk folklore (folklore; i motsetning til faktisk religion) vil Muhammed komme tilbake til verden født av en mann. Nå er han (velsigne Profetens navn) endelig tilbake, riktignok som jente, men det er såpass nært 'the final showdown' at jeg tviler på at det er tid for enda en mann å bli gravid og føde et gutt som så skal vokse opp. Med tanke på at maya-astronomer allerede har regnet ut at verden vil ende 20/12 2012, er allerede unge Muhammedina for sent ute til å bli såpass gammel at hennes kjønn vil kunne bety noe for utfallet av Armageddon; vi vet allerede hun hovedsaklig på grunn av sin unge alder er sjanseløs (enkelte av oss har visst det lenge). Men det er fremdeles flere utfordrere som ønsker sine tilhengere eksklusiv tilgang til Paradiset:

Jesus: I motsetning til Muhammed[ina] vil Jesus ikke ha noen problemer med å bli voksen i tide, da Han bare komer susende ned fra himmelen samme dag som oppgjøret skal stå. Hvite kristne amerikanske republikanere har som vanlig misforstått alt, og tror Han vil komme tilbake først i 2015.

Richard Lewis: Jødene skal ikke få sitt eget land før Messias har ankommet; Israel ble opprettet 1948, Richard Lewis ble født 1947. Tilfeldigheter? Forøvrig oppfant han uttrykket "[blank] from Hell" og spilte rabbi Glass i 7th Heaven, hvilket sikkert også er tegn på et eller annet.
Noen vil kanskje påpeke at Larry David også er født i 1947, men som den Vandrende Jøde er det jo klart at han med jevne mellomrom må "begynne et nytt liv".Hvis noen lurer på hvorfor jeg tror David er den Vandrende Jøde, er det bare å huske at Jesus var en tilgivende fyr med nok [jødisk] selvironi til å kunne le av korsfestelsen bare tre dager etter. Det må altså ha vært en veldig irriterende person som Jesus forbannet til å vandre til verdens ende. Og hvis David bare er halvparten så slitsom om han fremstår i Ingen grunn til begeistring, kan man lett se for seg David faktisk forsøke å hjelpe Jesus... bare at han åpner med en vits om snekkeren skal spikres på en planke, som ikke blir godt mottatt.

Akihito Tenno: Showa Tenno har riktignok sagt fra seg sin gudestatus, men jeg har aldri hørt han sønn gjøre det samme. Den japanske keiseren har også en fordel ved armageddon da Japan til stadighet opplever nye arahitogami ("en kami-sama [guddom] som et et menneske"), blant annet den berømte tegneserieguden.

Den Kinesiske Dragen: I følge mytologien er hver eneste kinesiske keiser en reinkarnasjon av den mytiske Gule Keiser og hadde evnen til å forvandle seg til en drage. Sikre kilder forteller meg at oldefaren (som selvsagt var drage han og) til den nåværende dragen flyktet til Taiwan med Chiang Kai-shek, og hans sønnesønn (som også var drage) emmigrerte til Japan, hvor den nåværende dragen etter ryktene jobber hos Studio Ghibli. Og selv om han er av hovedsaklig Han-kinesisk opprinnelse, er det selvsagt noen gener etter Kublai Khan i ham.

Paven: Anti-Krist i følge evangelistene. Det sies også at Anti-Krist skal være av jødisk opprinnelse, men med tanke på at jødene ikke liker overnaturlig byråkrati, er det lite trolig. EU er selvsagt dyret, som paven vil snart bli innsatt som Hellig Romersk-Katolsk Keiser over.
Uten at dette er relevant, er jeg ikke særlig begeistret for tradisjonen for pavene å ta seg nye navn. Hvor kult hadde ikke 'Pope Karol Jozef Wojtyla' vært?
"Pope Ratzinger: Christianity have never been as badass"

Kalkin: Den tiende og siste av Vishnus avatarer, som skal varsle om verdens undergang. Han skal være en rytter på en hvit hest eller en hvit hest. Min gambling spaning på Leangen har så langt ikke resultert i noen spor om hans identitet.

Quetzalcoatl: Kommer neppe til å delta, da Hernon Cortés - likhet med general Franco - er fremdeles død. På den annen side - som Don Rosa har påpekt i historien Colombuskartene - minner hele den fjærkledd slange-greia om de nevnte kinesiske dragene.

Stem på Bloggrevyen

lørdag 28. juni 2008

Groteskt selvmord... er ikke alle selvmord det?

Kan få dødstraff etter "mislykket selvmordsforsøk"
Da jeg først leste denne overskriften, var jeg klar over at selvmord er som regel ansett som et onde, tabubelagt og ikke så høyt snakket. Merkelig nok for å beskytte de pårørende, selv om en liten graving i forholdene rundt hadde kanskje vært et bedre tributt til den bortgåttes minne? Flere religioner har et direkte forbud mot selvmord, men overlater klokt nok det juridiske arbeidet til Gud (det er visst ikke en synd om du overlever). Så jeg skjønte med en gang at det ikke var selvmordsforsøket i seg selv som kunne føre til dødstraff, noe som hadde vært spesielt ille om grunnen til overlevelse var "last minute-thoughts" (hvilket Juan Manuel Alvarez - som han heter - hadde). Sant å si hadde jeg et ørlite håp om at det var grunnen til forsøket som satt på tiltalebenken, og ikke den suicidale.
Ved faktisk å lese artikkelen som fulgte overskriften, fant jeg ut at det var Alvarez som var den tiltalte, grunnet litt mindre surrealistiske - dog desto mer groteske - grunner enn de jeg nevnte. Han hadde nemlig parkert på togsporet, og ikke fått til å fjerne bilen da han ombestemte seg. Dette førte da til avsporing og togkollisjon hvor 11 mennesker omkom. Hverken tiltalemakten eller juryen trodde på Alvarez' utsagn om at det var et selvmordsforsøk, men kun et blodig sprell for oppmerksomhet. Fordi ingenting skriker "attention-whore" mer enn å sette seg på togskinner, 15 meter rett i asfalten eller oppkuttede håndledd¹ [/bitter sarkasme].
Alvarez har riktignok en historie med både dop, drapstrusler og selvmordsforsøk, men til hans forsvar ser det hvertfall ut som han har "cleaned-up" siden 2005 (om det da ikke bare er for rettens skyld).
Jeg velger å tro på Alvarez, og selvom en dom for uaktsomhet utvilsomt er på sin plass her, er det helt feil å dømme ham til døden, om ikke annet på grunn av beviset; Alvarez kan kanskje ikke bevise at det "kun" var et lite gjennomtenkt selvmordsforsøk, men kan påtalemakten bevise at det var et bevisst massedrap?

Bloggeren Pandemonicum bruker dette som utgangspunkt for en bloggpost om dødstraff generelt. Akkurat der er jeg usikker; på den ene siden er enkelte ting så grusomme at man ikke kan ta sjansen på at det finnes en Gud og et Helvete. På den andre siden er det jo et spørsmål å kunne stilne hevntørsten og på sivilisert vis heve seg over morderne. Det er kanskje også en verre straff å la forbryterne sitte i en celle en å ta livet av dem, selv om jeg tviler på de farligste vil "tenke over hva de har gjort", som jeg ofte hører i samme åndedrag. Og som jeg allerede har hintet om, har jeg sansen for Texas-guvernørkandidat Kinky Friedmans "I am not anti-death penalty, but I'm damn sure anti-the-wrong-guy-getting-executed", som også er et mye brukt argument mot dødstraff (selv om en eller annen dommerjævel har klart å føkke opp det og).
Til syvende og sist lar jeg EU-saken avgjøre det for meg; EU slpper ikke inn land som har dødstraff, og jeg vil inn.

¹) Skole-skytere er selvsagt bare ofre... for Charlton Heston!

Stem på Bloggrevyen

mandag 21. april 2008

"Hvilket flagg skal jeg velge i år?"

Debatter om hvorvidt utenlandske flagg skal tillates på 17.mai raser i det offentlige rom. Personlig synes det er to flagg som bør aksepteres: det norske og det samiske (førstenevnte er riktignok en skamløs rip-off av både Danebrogen, Stars-and-Stripes og Trikoloren). På enn annen side, er forbud mot andre flagg synes jeg heller ikke noe særlig om - både fra et moralsk og pragmatisk synspunkt - så lenge offentlige instutisjoner holder seg til de to "norske". Det burde altså være fritt frem for enkeltpersoner/-familier å komme med egne lands flagg, selv om jeg synes folkeskikk og respekt for Norge bør telle i avgjørelsen. Jeg er heller ikke særlig nasjonalistisk anlagt av med, og mener 17. mai er kun noe vi bør beskytte til vi blir med i EU eller får gjenninnført Sildesalaten (ATTERUPPRETTA UNIONEN!). På den annen side, det er litt kulere å feire en nasjon som ikke har enn egen stat (så kan alle "nordmennene" i Minnesota få være med).

Det er nettopp der feiringer av samhold og fred bør foregå; det er jo så mange land og nasjoner med egne flagg som vi kan feire, PÅ DERES NASJONALDAGER; IKKE VÅR (men det er fremdeles greit at det skjer i Norge; nordemenn i utlandet feirer jo 17. mai på 17. mai de og). Så i tillegg til nasjonaldager for forskjellige land; har vi enda flere dager og vis å feire de på:

  • Pi Day (14. mars): Også bursdagen til Albert Einstein.
  • St. Patrick's Day (17. mars): Egentlig Irlands nasjonaldag, men har fått eget innhold internasjonalt. Tilbringes full - kledd i grønt og oransje - mens du lekesloss på en irsk pub.
  • Tolvskillingsoperaen (15. mai) og Nick Cave and the Bad Seeds (16. mai): Kanskje ingen årlige høytider dette, men faen som jeg gleder meg.
  • International Day Against Homophobia (IDAHo) er faktisk 17. mai... etter at jeg oppdaget det (for 15 minutter siden) ga dette mer mening.
  • Towel Day/Nerd Pride Day (25. mai): Tro det eller ei; det er tilfeldig at det er samme dag; første ble først feiret to uker etter Douglas Adams' død, den andre er premieredatoen til den orginale Star Wars-filmen.
  • Orange Walk (12. juli): Feires på samme måte som St. Patrick's Day, bare edru, uten grønt og slåssingen er i ramme alvor. Med mindre du er katolsk eller på annen måte irsk-vennlig; da banker du opp de edrue med oransje belter.
  • Cromwell's Day (3. september): Se om du klarer å hisse opp både irene og Oransje-Ordenen... ditt eneste håp for overlevelse er om de blir så provosert av hverandre at de glemmer deg. Drikking på denne dagen er greit, så lenge den ikke faller på en søndag.
  • Napoleon I OG III's kroningsdag (2. desember): Det er kjipt nok å ha bursdag så tett på jul; å feire dette vil ødelegge bursdagen min for alltid (men jeg får uansett bare konfekt så).
  • Dødsdagene til Hernándo Cortés og John Brown (2. desember): Sistenevnte er grunnen til at jeg sang John Brown's Body på Idol-audition.
  • Fødselsdagene til Dagfinn Høybråten og Britney Spears (2. desember): Ok, det VAR en kul dag å ha være født på, men dette suger bare.
  • Hanukkah (sen november til sen desember): Skal jeg først få en stor eske konfekt til jul; fordel den på åtte dager så jeg ikke blir kvalm av tanken på å spise den.
Så, det er snart på tide å finne frem den røde hatten...

Stem på Bloggrevyen