Var Philip Pullman opptatt?

Studenter ved Harvard-universitetet er misfornøyde med at årets avgangstaler er den kjente forfatterinnen J.K. Rowling. Jeg tenkte først at det var flere enn meg som synes Rowling er en sukksessfull og utvilsomt (i sitt sjanger) talentfull forfatter, men ingen måte en verdensbygger eller hobbyfilosof på linje med f.eks. J.R.R. Tolkien eller H.P. Lovecraft (eller Philip Pullmann eller Alan Moore hvis nålevende briter er tingen). Selv om det nevnes av den ene studenten - Adam Goldenberg (visstnok redaktør i studentavisen) - så virker det som om det er den gode gamle fordømmelsen av heksekunst og satanisme som er problemet¹. Personlig ville jeg også blitt fornærmet over Rowling som taler, hvis tidligere talere inkluderer J.F. Kennedy, Juan Carlos I eller Conan O'Brian².
På tross av hva både NAMBLA og kristenfanatikerne hevder, så er det svært lite homoseksualitet (eller sex generelt for den saks skyld) i Harry Potter-bøkene³. At Humlesurr (Dumbledore) var homofil har jeg tolket kun som et på-sparket-snappy svar fra Rowling til journalisten som gravde i karakterenes sexliv som siden har blitt kanon fordi... det er like bra som noe annet.
Jeg trodde først det var basert på Ian McKellens overagelse av rollen som Dumbledore etter avdøde Richard Harris. Det viste seg at jeg tok feil (Sir McKellen var vurdert, men rollen gikk til Michael Gambon), men da jeg fikk det bekreftet fant jeg ut at Sir McKellen spiller Cecil Rhodes i den kommende filmen the Colossus. Det føyde seg pent inn i mønstret jeg (feilaktig) tenkte i først; Brokeback Mountain og Will & Grace kan bare gå å legge seg, britene kan dette med å caste homofile.

¹) Søk etter "harry and potter", "rowling", "hp" eller noe sånt hos FStDT... du vil nok skjønne det.
²) Hans opprinnelige etternavn var T'Barbarian, men Conan endret det for å unngå assosiasjoner til en viss mammadalt.
³) Jeg har riktignok ikke lest den siste boken, og det finnes en skremmende fanboy-esque beundring av skuespillerne.

Sodoma risen!

- Islanders want legal right to be True Lesbians™
Innbyggerne på øya Lesbos går til sak mot en gresk utgave av LLH i et forsøk å få uttrykket 'lesbisk' fjernet fra navnet på organisasjonen. Saksøkerne er fortvilet over uttrykkets moderne betydning, og hevder det bør kun være en betegnelse om folk fra øya. Den moderne¹ betydningen av 'lesbisk' - dvs. homoseksuell kvinne - kommer fra den lokale poetinnen Sappho som i antikken skrev kjærlighetsdikt til andre kvinner. Det er ukjent hva innbyggerne i Sodom, Ontario eller Suddheim synes om begrepet 'sodomitt', men alt som kan koble byen din med Oscar Wilde må jo være positivt.

Har du forresten hørt den om han som spurte bartenderen om den søta jenta i hjørnet? Bartenderen svarte at det ikke var noen vits; hun er lesbisk. Mannen svarer at det gjør ikke noe, ettersom han er en åpen person. Bartenderen skjønner at han ikke kommer noen vei, og stanser ikke mannen da han går i mot hjørnet. Mannen starter en samtale, men kvinnen svarer "jeg er lesbisk". Mannen sier da "Jeg har hørt det. Hvilken kant av Lesbos er du i fra?"

¹) Visstnok Alan Moores eneste anakronisme i den geniale League of Extraordinary Gentlemen-serien; å bruke lesbisk som skjellsord.

(en slags) Filmanmeldelse: Bibelen - Moses

Endelig har jeg tatt meg tid til å se ferdig TV-filmen Bibelen - Moses som jeg har fått leid gjennom BRAFiLM. Man skulle vanligvis ikke tro at en TV-filmserie om Bibelen kunne være bra, annet enn som kitch. Riktignok driver ikke Five Mile River Films Ltd med tele-evangelisering som man først skulle tro, men jeg tviler på at det vil bety noe for den jevne kinogjenger/sofapotet.
Det endrer allikevel ikke på at jeg¹ synes det var en veldig bra film. Jeg kan like gjerne med en gang si at De Ti Bud er på alle måter en bedre film, men lider av litt for mye Hollywood, machoisme og spesialeffekter. 'Moses', på sin side, var en BEDRE tolkning av Exodus (2. Mosebok), mye på grunn av at fokuset var på nettopp Exodus (og ørkenvandringen), ikke på Moses' rolle som Prins av Egypt. Nesten litt som forskjellen mellom Hitler: Ondskap i vekst og Der Untergang. Sistenevnte er overlegen både som film og historisk korrekt portrett, men det er da mer interesant å følge Hitlers vilje og vei til makten enn hans siste dager før han falt for en skjebne Churchill og Stalin hadde staket ut for ham?
Det første som slo meg - allerede under tittelteksten - var at de hadde funnet en skuespiller (Ben Kingsley)² med passe semittisk utseende som kunne overbevise meg som hebreer. Og i stedet for Charlton Hestons nesten rojale maskulinitet, viser Kingsleys Moses en nervøsitet og og usikkerhet (og mot slutten en nesten fanatisk galskap) som man kan gjette en person med et så stort ansvar ville vist. Han til og med stammet og lot Aron snakke for seg det meste av tiden, dog uten å gjøre noen henvisninger til historien om Moses forbrente lepper.
Som sagt, filmen konsentrerer seg mer om ørkenvandringen en konfliktene med Farao, så de Ti Landeplagene gåes gjennom relativt fort. Et høydepunkt som kan nevnes er Moses og Aron som står i Faraos palass og ler og slår hverandre på ryggen midt under froskeregnet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var noe veldig koselig over det. Hvis det ikke allerede er allmennt kjent, kan det kanskje nevnes i samme åndedrag at hver de Ti Landeplagene var en personlig hilsen fra YHWH til den egyptiske gud det måtte angå. Aner vi de første antydningene til jødisk humor her?
En negativ ting er at Christopher Lee (som spilte den eldre Farao Ramses, som i De Ti Bud var navnet på den yngre Farao) døde så altfor tidlig (karakteren altså, det virker som mr. Lee har tenkt å overleve både Lemmy Kilmister og samtlige Rolling Stones), og mr. Lee fikk igjen altfor liten scenetid. Selv om jeg ikke følte meg like lurt og skuffet som etter ST:RoS (hvor Natalie Portman også spiller. Tilfeldigheter... eller ZOG?)
Alt i alt må jeg si at dette er en meget god og severdig film, så lenge man har interessen, troen og/eller kitch-sansen for slikt.

¹) Jeg er riktignok litt sær da.
²) Sir Kingsley er riktignok indisk, men etter både Peter Sellers' og John Waynes roller som asiatiske krigsherrer kan man ikke være for kresen. Til Hestons forsvar må det sies at han var mer overbevisende som brite enn Natalie Portman (som - i likhet med Moses og i motsetning til Chuck - er jødisk. Ironisk nok.)