lørdag 3. januar 2009

Raketter over Gaza

Rett før jul smalt det igjen i Midtøsten, da det ble slutt på en seks-måneders våpenhvile mellom Israel og Hamas over Gazastripen. Her i Israel-hatende Norge (det eneste landet i vesten som anerkjenner og ønsker dialog med ekstremistene i Hamas) reises det krav om total boikott av og diplomatisk brudd med Israel, på tross av at Hamas slo til først. Med 'Israel-hat' mener jeg selvsagt irrasjonell og ensidig fordømmelse av staten Israel nærmere i slekt med anti-amerikanisme og frankofobia enn den rasistiske anti-semittismen. Ikke at regelrett anti-semittisme¹ ikke dukker opp, som oppfatningen av at alle jøder - og kun jøder - støtter Israel, som vist hos Sondre Olsen² og her ("Post #5" av Leif Skrive Fnord, smakfullt kombinert med god gammel ZOG-paranoia). Til og med Kåre Willoch har gått i den fellen, og dermed redusert listen over gentile Israel-kritikere som ikke er  jødehatere til den iranske presidenten Ahmadinejad (pussig nok også en av få Holocaust-benektere som ikke er jødehater).

nkKiss

Iran har kanskje ingen homofile, men en del bi-nysgjerrige

En del sier de ikke støtter Hamas' metoder og mål om å totalt utslette Israel, men legger allikevel hovedansvaret på Israel i den tro at Israel er et stort stygt nazi-apartheid. Jeg tror jeg har gjennomgått den teorien grundig allerede, men kan gjenta hovedpoengene; muren er til for beskyttelse og det er Hamas som dreper palestinske sivile ved å bruke de som levende skjold, da de bryr seg mindre om sin egen befolkning en sitt eget hat mot Israel. Israel har faktisk prøvd å komme palestinerne i møte ved å tvangsevakuere de jødiske bosetterne fra Gazastripen, uten at Hamas gav opp sitt mål om å utslette Israel eller at Palestina-supporterne skjønte at Israel kan være villige til å åpne grensen så snart de føler seg trygge; hvis man virkelig ikke støtter Hamas, hvorfor ikke rette fokus på dem og la Israel komme etter når/hvis Hamas gir etter? Et annet krav er at Israel skal trekke seg tilbake til grensene fra 1967, uten at de grensene førte til fred den gang.

Andre derimot mener staten Israel ikke har noen som helst rett til eksistens og mener landet burde gis tilbake til de som jødene hadde stjålet det i fra, med hvilket jeg antar de mener britene. At britene aldri burde trukket seg ut er egentlig ikke en så dårlig tanke, da Messias ennå ikke har gitt seg til kjenne og det kunne forhindret mye av dagens situasjon, både i Midtøsten og andre steder.

Det mases om at Israels reaksjoner er uproposjonale, da de har flere og bedre våpen og det går med flere liv på palestinsk enn israelsk side (dog opplyser selv Hamas at det omkommer en mindre andel sivile palestinere enn man skulle tro forholdene ville føre til). De glemmer helt at i kamp gjelder ikke like for like, men å bruke alt i sin makt (med unntak av atomvåpen og folkemord) for å så kjapt og smertefritt som mulig for å oppnå det aktuelle målet - i dette tilfellet å uskadeligjøre Hamas. Å fortsette bomberegnet er riktignok ineffektivt og skadelig for sivilbefolkningen, men Israel har nå gått inn med bakkestyrker.

¹) Og selv om det finnes flere semittiske folkeslag; 'anti-semittisme' betyr nå en gang 'jødehat', men jeg kan gjerne heller bruke det ordet hvis du foretrekker det.

²) Vel, Olsen er jo kristen, så... Jødedom 1.5? Og når vi var så vidt inne på semitt-begrepet; Jødedom 2.0?

Stem på Bloggrevyen

0 kommentarer: