Høyre har slått et slag for frihet, kapitalisme og individuell selvråderett, noe som kanskje var på sin plass etter *host* den andre greia. Denne gangen er det gjelder det spørmålet om hvorfor man ikke får kjøpt alkohol på visse dager, selv om det ikke er ordentlige helligdager som andre butikker må holde stengt for. Forslaget går konkret ut på å la Vinmonopolet holde åpent på nyttårsaften, påskeaften, pinseaften, juleaften… og selve overskriften: valgdagen. Ikke uventet går enkelte reaksjoner ut på at det kun er ren "brød-og-sirkus"-populisme for å redde seg etter DLD, komplett med vitser om at man må være full for å stemme Høyre. Selv fra folk som innrømmer at de egentlig er enige i selve forslaget. Det er faktisk litt skummelt at enkelte tilsynelatende ikke evner å ta DLD for DLD, og ‘Polets åpningstider for ‘Polets åpningstider, og si seg enig i hvor tullete dette fossilet av en lov er. For selv om man kanskje ikke synes forslaget er ytterligående nok, er det jo et skritt i retning generelt lengre åpningstider på ‘Polet, slutt på særregler for salg av øl i dagligvarebutikkene, og kanskje – bare kanskje – døgn- og/eller søndagsåpne butikker. Men la oss for øyeblikket se litt på det som gjorde overskriftene; salg av alkohol på valgdagen. Innsigelsene/vitsene går på drikking før man avgir stemme, men hva med etter, kan det hende at man virkelig trenger en drink da? Joda, man kan alltids handle på forhånd ,og utesteder har fremdeles lov til å selge alkohol på valgdagen (enda en grunn til at å stenge ‘Polet er total meningsløst), men jeg vet ikke om det fremdeles finnes så mange rolige “min-kone-forstår-meg-ikke”-stampuber.
… where everybody knows your name *dun-du-duuu* and they’re always glad you came …
La oss for eksempel si at du er FrP-velger. Ikke en FrPer eller FrP-sympatisør, men en antijihadist som pleier å stemme FrP på grunn av deres syn på islam. Vel, dessverre ikke islam som helhet, kun islamistisk ekstremisme. Det er kanskje det minste onde av partiene på Stortinget, men de ser ikke ut til å forstå – eller ønsker å forstå – den fundamentale trusselen fra islam. Kanskje det er at Siv Jensen gjerne kunne tenkt seg en muslim som sekretær. Kanskje Tybring-Gjedde egentlig bare skrev tøvete buzz-words. Eller kanskje du endelig har innsett at FrP ikke bare er en ad-hoc antijihadistisk valgliste, men et politisk parti med et omfattende partiprogram. Og i tillegg til å bry seg om mer enn islamiseringen, er de faktisk for noe så progressivt dekadent og unorsk som *GASP* kapitalisme (i hvertfall der det passer dem… og der det virkelig passer). Men hvem andre er det å stemme på? Norgespatriotene er lagt ned, Vigrid er de verste islamofile som er, og jo mindre man sier om Demokratene og Jan Simonsen, desto bedre. Så da blir vel FrP i år igjen, men ingen kan hindre deg i å roe ned med masse akevitt til svinekotelettene du har til middag. Bare fordi det ikke er noen gode antijihadistiske partier å stemme på, kan man fremdeles være antiislam i det daglige.
“Svinekoteletter skal gå greit, men må nok skuffe deg når det gjelder den drinken!” (Typisk progressivt dekadente og unorske avholdsreligioner)
En stereotyp er at kristne stemmer Krf på grunn av kristne verdier som det ufødte livs likeverd og beskyttelse (som man forøvrig ikke trenger å tro på noen overnaturlig sjel for å sympatisere med). Men i virkeligheten er det mange som mener KrF har sviktet det kristne grunnfjellet på sin jakt etter politisk korrekte velgere. Noen synes de ikke er harde nok i abortspørmålet (dog uten å selv blande altfor mye religion i det), andre synes KrF er altfor inkluderende når det gjelder homofile. At det i tillegg til KrF finnes Kristent Samlingsparti, Abortlista og den ikke-partiknyttede organisasjonen Kristenfolket, tyder på at de politisk kristne er like kresne og fraksjonerte som kristendommen som religion… eller sosialismen (uten med sammenligning forøvrig). Hvorfor ikke heller ta kristendommen back-to-basics, la Jesu ord være en rettesnor for deg og ditt liv, og ikke samfunnet som helhet. Stem det som passer deg best, før du skynder deg til katakombene for å trøste deg med en… ikke det, nei? Hva med bønn? “Høy på Jesus” er vel ikke et uttrykk for å naske altervin? Eller spise svinekoteletter med sikhene?
A propo “back-to-basics”; er det bare meg som synes “kristen politikk” og alt pratet om “kristent samfunn” faktisk er ganske blasfemisk og ugudelig?
Du er medlem i SV; SV er partiet for deg. Du synes AP er litt for ivrige til å, vel, APe etter FrP i jakten på “gutta-på-gølve’”, og Rødt! er for små på ‘Tinget og for store i kjeften når det gjelder revolusjonsretorikk. Du er klar for fire nye år med rød-grønn… krig i Afghanistan? Kan det virkelig stemme at SV – ditt elskede fredelige SV – har sviktet deg og seg selv så totalt at de fortsetter i regjering og lar AP og SP drive med sitt angrep? Ta det med ro; det vil komme mange anledninger til protestere. På valgdagen kan du bare stemme på det partiet som tross alt ligger deg nærmest, og så pakke deg inn i lilla sjal og palestinaskjerf med en flaske rødvin.
Dette bringer oss tilbake til Høyre. Ikke fordi det er partiet i sentrum av begge sakene jeg brukte som utgangspunkt her, men på grunn av Høyres (anti-)ideologi; konservatismen. For der riktig det Jan Arild Snoen twitret; ingen partier er perfekte. Menneskeheten er ikke perfekt, verden er ikke perfekt, virkeligheten er ikke perfekt. Det er dette som er konservativisme, ikke den verdi-“konservative” og tradisjonsfetisjistiske statismen man finner blant de som mener Høyre ikke er konservative nok, eller den moderate “Gylne-Middelvei”-utopismen man faktisk finner en del av i Høyre (på den annen side; slagordet “Dyrk Imperfeksjonen” vinner neppe noe valg). Og uansett om man tror på en utopi eller ikke, innser man nok at man ikke kan forvandle verden med et trylleslag. Man må jobbe for det, skritt for skritt. Og gjør man ikke det, og fremdeles er for trasig til å stemme på det partiet man tross alt burde synes er best, kan jeg dessverre ikke anbefale noen drink for det… med unntak av en Cuba Libre Leaded. For hvis du ikke ønsker å bruke mer av livet ditt på å forbedre verden annet enn å forlange den perfekt, kommer du dessverre ikke til å få mye ut av det. Og ærlig talt; jeg vil da helst ha deg så langt unna meg som mulig for du oppdager at jeg ikke lever opp til et eller annet ideal.