17. mai 1992 ble homoseksualitet fjernet fra WHOs liste International Classification of Diseases, noe som fremdeles feires denne dag som International Day Against Homophobia med flagg og tog i et stort felleskap hvor ingen diskrimineres… i hvert fall ikke på seksuelt grunnlag. Spesielt barna er i sentrum i vår lokale feireing av IDAHo, for at de skal lære at homofili ikke er en sykdom. Det er nok heller ikke tilfeldig at Melodi Grand Prix legges så tett opp til IDAHo.
Men det er viktig å være klar over at IDAHo ikke er en dag å vise stolthet over sin legning, men en dag til å bekjempe homofobi på; et problem i største grad fremdeles finnes. Debatten om kunstig befruktning har utviklet seg til påstander om at homofile ikke er like gode omsorgspersoner som heterofile i stedet for å fokusere på det viktige¹. Noen har til og med gått så langt som å hevde at homofile ønsker seg barn for å forgripe seg på dem (de er sikkert hysteriske over barnetogene). De glemmer selvsagt helt at homofile menn foretrekker ordentlige manne-menn, og at den lille gruppen med ekle menn som liker feminime uutviklede smågutter (også kjent som NAMBLA) er absolutt ikke homofile. Fred Phelps får fremdeles gå fritt omking å spre hatet sitt (bortsett fra i Storbritannia da). To abrahamittiske grupper med avikende-men-positive syn på Jesus har begge avikende-men-negative syn på homofile. Robert Mugabe er fremdeles litt sår over en viss “bekreftet ungkar”² som en gang erobret landet Mugabe nå kontrollerer. Og russisk politi slo ned på en homseparade arrangert i forbindelse med nettopp MGP³.
Så kampen er langt fra over. Bruk dagen og gjerne resten av året på å vise at slik intoleranse ikke aksepteres. Veiv det røde,hvite og blå regnbuekorsflagget; friheten og likeverdets symbol. Se på High School Musical, Hannah Montana og annet møl på Disney Channel. Gå på musikalsk teater og gled deg over fabelaktige Alexander Rybak. Pek på statistikk om analsex og latterligjør troen på at AIDS utelukkende rammer homofile. Men for Oscar Wildes skyld; gjør noe!
¹) Vi er vel mange nok som det er, og en god del barn som allerede er født mangler foreldre.
²) At Cecil Rhodes var homofil er ikke akkurat bevist, men kom ann; han aviste en PPP [Philosemitisk Polsk Prinsesse]. Hvor mange flere bevis trenger man egentlig?
³) Rart de ikke foretok en razzia inne på selve Olimpiysky etterpå.
Nå tuller jeg fælt, ikke sant? Det er da ikke IDAHo hele Norge går mann av huse for å flagge og feire i dag…
