Ship of Hate

Etter at Israel bordet FGMs konvoi med “nødhjelp” på vei mot Gaza har reaksjonene og fordømmelsene haglet fra den sedvanlige gjengen med jødehatere, bløthjerter, hyklere og “Gylne Middelvei”-hippier. At ni mennesker – ut av syv hundre mulige – mister livet blir hysterisk omtalt som en massakre er et kjent spor. At det denne gangen gjelder bording av skip i internasjonalt farvann har nå ført til at pirater er lagt til det allerede surrealistiske og merkelige galleriet av anti-israelsk symbolbruk.

Blue-blooded men, they fell from grace // Piranhas eating their own // They sacrificed at the altar of lies // So fate took its portentous course // What a shame! // In the Ballad of William Bibb

Man kan kanskje synes litt rart at det er så viktig å få sendt nødhjelp til Gaza av alle steder. Dog har det aldri vært lagt skjul på at håpet har vært å bli stoppet for å sverte Israel, ellers ville de latt Israel ta i mot lasten for en sjekk og deretter sendt det videre til Gaza. Og det påfølgende skipet MV Rachel Corrie (oppkalt etter “St. Pancake”) ville tatt hintet og snudd enten mot Ashdod eller Egypt som nettopp hadde åpnet sin grense mot Gaza (noe de norske aktivistene ikke hadde fått med seg, men tror de vet nok om til å skylde på Israel). Ja, FGM skriver beint frem at å hjelpe gazanerne uten å lage en masse bråk for Israel – slik Syria, Jordan, Egypt og Saudi-Arabia gjør – er å betale for okkupasjonen.

Henning Mankell har bare litt gjenstridige skjeggstubber, dangit! [bilde via Elder of Ziyon]

Nå var det ikke bare Israelhatende hippier blant fredsaktivistene, men også Israelhatere med et martyrønske, pluss en del som bare hatet Israel. Hamas-groupiene hevder tradisjon tro at det er rett å forsvare seg mot en ulovlig bording fra en terrorstat, at IDF startet og ønsket bare å drepe osv.. De vil ikke la seg overbevise tross filmklipp og lydopptak av opptakten og hendelsesforløpet og bilder av aktivister som ligger på lur og mishandler soldater de hadde klart å ta som gisler (med skryt attåt). Bilder i sistenevnte kategori ble faktisk “klippet” av Reuters, slik at detaljer som kniver og blodsøl forsvant. Et av disse bildene finnes faktisk på lenkede VG-artikkel, ironisk nok med en billedtekst som påpeker kniven. Selvsagt finnes det også en video av aktivister som påkaller minnet om Khaybar. Sikkert noe Palestinavennene vil avfeie som “arabisk retorikk” og ren symbolbruk. Akkuratt som at “jihad” ikke nødvendigvis betyr fysisk vold, eller anti-jihadistene som tar seg pompøse navn uten å levere. Du vet, de som kaller seg Gates of Vienna og Lionheart, men i stedet for å gjøre Jan III Sobieski- og Richard I-aktige ting foretrekker å runke utover tastaturet (Vlad Tepes får godkjent her, da “Tepes” betyr nettopp “staken” *boom-tish*). Nei, se heller på de blodtørstige jød israelerne med… med… hva er det egentlig IDF digger? Blodet av egyptiske barn (var det ikke egentlig bare “førstefødte”, uavhengig av alder?)? Massakren på 75 000 persiske adelsfolk etter at kongen ble forført av en skitten jødinne? Makkabeerne med deres ødeleggelse og skjending av olympiske helligdommer (hva mener du med at selevkiderne startet?)? Golgata (hvorfor kalles ikke italierne “Christ-Killers”?)? Nei…

Mot slutten av den første judeo-romerske krig forskanset 960 jødiske opprøre seg i kong Herodes’ borg Masada, hvor de heller begikk kollektivt selvmord enn å bli fanget og drept av romerne. I dag er festningen stedet IDF-soldater etter endt rekruttskole sverger “Masada skal ikke falle igjen”. [T-skjorte med motivet over kan kjøpes her]

I en konflikt mellom noen som hyller en proto-pogrom (med streif innom senere og større episoder) og noen som sverger ved the Judean People’s Front, burde det ikke være vanskelig å se hvem som er mest ute etter blod (HINT: ikke de som nettopp ble utsatt for en ufin Monty Python-referanse). Hadde israelerne virkelig vært de lystmorderiske piratene Hamas-groupiene prøver å innbille oss, ville konvoien blitt sprengt i filler uten noen tull om bording og inspeksjoner, noe de i følge Eric Posner uansett kunne gjort helt legalt. Andre argumenter at selv om bordingen var gjort korrekt, er selve blokaden ulovlig etter Genevakonvensjones artikkel 33, som forbyr kollektiv avstraffelse. En ting er at det i så fall forbyr all blokade, ikke bare Israels blokade av Gaza (som gjerne omtales som “ulovlig”, hvilket hinter om at det finnes “lovlige” blokader). En annen ting er at jeg er ganske sikker på det siktes på det å samle sammen sivilbefolkning i okkuperte/erobrete områder i fangeleirer, galger og lignende på pur eff, ikke nødvendige tiltak som dessverre har en naturlig/logisk konsekvens for lokalbefolkningen, som bombing og blokader. Jeg har også sett debattanter trekke frem artiklene 23 – om å slippe igjennom nødvendigheter som mat og medisiner, hvilket Israel er villige til mens Hamas nekter å ta i mot – og 55 – om okkupantens plikt til å dekke den okkuperte befolknings primære behov, men Israel okkuperer ikke Gaza. Og spar meg for BS om “de-facto” kontroll; hadde Israel virkelig kontrollert Gaza, hadde det ikke vært noe Hamas.

Noe jeg har lagt merke til etter denne hendelsen er at flere venner av Israel har rett og slett snudd om. Spesielt FrP var jo for eksempel ganske klar under den circa 155 ganger så blodige Cast Lead-operasjonen at de støttet Israel, selv om noen signal kunne anes allerede da; Siv Jensen som ved å påpeke at hun absolutt ikke støttet “overdreven militærbruk” spilte Israelhaternes spill ved å ta hensyn til den helt meningsløse forestillingen om “forholdsmessighet”, som blant Isralvenner ellers kun brukes sarkastisk, slik som banneret over (som jeg fant hos the Freedom Fighter’s Journal). Det hun sa var faktisk helt identisk med det flere “viktig-å-være-nyansert”-hippier mente. Leddestningene – og dermed også budskapet – var riktignok snudd om, men fremdeles litt for “nøytralt” for en anti-utopist som meg. I den siste tiden har forsvaret vært enda mer labert: i Dagsnytt 18 kunne Per Sandberg tydligvis ikke få insistert nok på at han (og FrP) var helt enige i at dette må få reaksjoner, uenigheten var kun om hva slags reaksjoner og SVs hykleri angående Burma. I Aktuelt presterte Morten Høglund å glemme sitt medlemskap i Israels Venner. Han korrigerte det riktignok i ettertid, men det endrer ikke at omtrent det eneste han bidro med var noe “dette var dumt og ser ikke bra ut for omverdenen” og ellers lot MIfF-leder Conrad Myrland alene argumentere mot de tre debattantene på Palestina-siden. Hvis enkelte FrPere føler seg truffet av det jeg nettopp skrev, vit jeg ikke akkurat er stolt av mitt eget parti i denne saken, men det er ikke Høyre som har fremstilt seg som støttespillere av Israel (og jeg skal ikke nekte for at det finnes gode folk i begge partiene).

All verdens akademika og “balansegang” til tross; DETTE er hva det handler om, SÅ ENKELT ER DET FAKTISK! Og ja; jeg vet hva slags type denne “kunstneren” er; nettopp derfor stoler jeg på ham.

Utover at to representanter fra den livsynsnøytrale organisasjonen Med Israel for Fred – nevnte Myrland og Jan Benjamin Rødner – har klart å snike seg inn til Dagsnytt 18-studioet, har den tydeligste støtten vært (suprise, suprise!) fra religiøst hold. I Debatten forteller Vebjørn Selbekk (redaktør, DagenMagazinet), Leif A. Wellerop (styreleder, Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem), Ervin Kohn (nestleder, Det Mosaiske Trossamfunn) og Hans Olav Syversen (Stortingsrepresentant for KrF) tydelig hvilken situasjon Israel er i, hva slags kynikere som sto bak konvoien, og omtaler tragedien som det den er; nettopp en tragedie, ikke bevisst “masse”drap. Av politiske partier er også KrF de som har reagert på konkrete små boikott-tiltak fra Forsvarsdepartementet og Transportarbeiderforbundet. Det er i Norge IDAG vi kan lese at sentrale Israelvenner oppforder: “Stå opp for Israel”. Jeg skal ikke si noe om hvorvidt ekte venner kritiserer hverandre når det trengs, men jeg vet at ekte venner forsvarer deg når resten av verden fordømmer deg for noe du rett og slett ikke hadde noe alternativ til. Derfor er det så viktig at venner av Israel stolt slår seg på brystet/neven i bordet og forklarer hvordan det henger sammen, i stedet for å jatte med på Hamas-groupienes og de “nyansertes” premisser og nøye oss med naivt pragmatiske og tildels selviske argumenter (selv om de stemmer). Å komme med “innrømmelser” for å unngå “skyttergravsdebatt” er naivt; hvorfor skulle jeg gidde å sette meg ned og synge “Barn av Regnbuen” med noen som støtter Hamas (omvendt; hvorfor skulle egentlig et medlem av Palkom gidde ditto med noen som støtter et “nazistisk apartheid”?)? Og jeg sier “støtter Hamas”; uansett hva man ellers mener så støtter man folkemorderiske intensjoner når man sier rett ut at Israel ikke skal få lov til å forsvare seg. Det hjelper ikke å komme sutrende og klynkende etterpå og hevde at man er for Gaza og Israel og fred og politikk og sånn når noen påpeker hva du egentlig støtter. Når lederen av ungdomsorganisasjonen til et regjeringsparti kan si omtrent rett ut at det må erklæres krig mot Israel og lar regelrett ZOG-konspiratoriske kommentarer stå uimotsagt, nytter det ikke å leke “medgjørelig” og “snill”. Det er viktig at venner av Israel står på sannheten ikke bare i denne saken, men herfra til evigheten (min unnskyldning for at dette innlegg er en uke eller noe for sent) eller til Israel rent teoretisk skulle bli et “nazistisk apartheid” (fat chance). Blir løgner spredt; korriger dem. Skal det boikottes; BUYkott tilbake (jeg for min del sitter nå på fem flasker Gamla Cabernet Sauvignon 2007; noen skaffer dadler og potetsalat så har vi picnic?). Det viktige er å ikke la Hamas vinne.

En sang om et annet skip på vei til “Palestina”, av et TYSK band. Tror du Palkom-medlemmer lyver om det? Palkom-medlemmer lyver om det!