Kan få dødstraff etter "mislykket selvmordsforsøk"
Da jeg først leste denne overskriften, var jeg klar over at selvmord er som regel ansett som et onde, tabubelagt og ikke så høyt snakket. Merkelig nok for å beskytte de pårørende, selv om en liten graving i forholdene rundt hadde kanskje vært et bedre tributt til den bortgåttes minne? Flere religioner har et direkte forbud mot selvmord, men overlater klokt nok det juridiske arbeidet til Gud (det er visst ikke en synd om du overlever). Så jeg skjønte med en gang at det ikke var selvmordsforsøket i seg selv som kunne føre til dødstraff, noe som hadde vært spesielt ille om grunnen til overlevelse var "last minute-thoughts" (hvilket Juan Manuel Alvarez - som han heter - hadde). Sant å si hadde jeg et ørlite håp om at det var grunnen til forsøket som satt på tiltalebenken, og ikke den suicidale.
Ved faktisk å lese artikkelen som fulgte overskriften, fant jeg ut at det var Alvarez som var den tiltalte, grunnet litt mindre surrealistiske - dog desto mer groteske - grunner enn de jeg nevnte. Han hadde nemlig parkert på togsporet, og ikke fått til å fjerne bilen da han ombestemte seg. Dette førte da til avsporing og togkollisjon hvor 11 mennesker omkom. Hverken tiltalemakten eller juryen trodde på Alvarez' utsagn om at det var et selvmordsforsøk, men kun et blodig sprell for oppmerksomhet. Fordi ingenting skriker "attention-whore" mer enn å sette seg på togskinner, 15 meter rett i asfalten eller oppkuttede håndledd¹ [/bitter sarkasme].
Alvarez har riktignok en historie med både dop, drapstrusler og selvmordsforsøk, men til hans forsvar ser det hvertfall ut som han har "cleaned-up" siden 2005 (om det da ikke bare er for rettens skyld).
Jeg velger å tro på Alvarez, og selvom en dom for uaktsomhet utvilsomt er på sin plass her, er det helt feil å dømme ham til døden, om ikke annet på grunn av beviset; Alvarez kan kanskje ikke bevise at det "kun" var et lite gjennomtenkt selvmordsforsøk, men kan påtalemakten bevise at det var et bevisst massedrap?
Bloggeren Pandemonicum bruker dette som utgangspunkt for en bloggpost om dødstraff generelt. Akkurat der er jeg usikker; på den ene siden er enkelte ting så grusomme at man ikke kan ta sjansen på at det finnes en Gud og et Helvete. På den andre siden er det jo et spørsmål å kunne stilne hevntørsten og på sivilisert vis heve seg over morderne. Det er kanskje også en verre straff å la forbryterne sitte i en celle en å ta livet av dem, selv om jeg tviler på de farligste vil "tenke over hva de har gjort", som jeg ofte hører i samme åndedrag. Og som jeg allerede har hintet om, har jeg sansen for Texas-guvernørkandidat Kinky Friedmans "I am not anti-death penalty, but I'm damn sure anti-the-wrong-guy-getting-executed", som også er et mye brukt argument mot dødstraff (selv om en eller annen dommerjævel har klart å føkke opp det og).
Til syvende og sist lar jeg EU-saken avgjøre det for meg; EU slpper ikke inn land som har dødstraff, og jeg vil inn.
¹) Skole-skytere er selvsagt bare ofre... for Charlton Heston!
lørdag 28. juni 2008
Groteskt selvmord... er ikke alle selvmord det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar