La oss se i speilet

En VG-blogger melder om enda et groteskt æresdrap som har skjedd i Iran. En jente har blitt voldtatt av eksmannen til sin søster. For å gjenopprette familiens ære hevdet offerets far at enten han eller hun måtte dø. Etter diskusjoner sa datteren at det fikk bli henne. På grunn av irans pseudo-islamske lover vil faren bli straffet mildt, fordi det var for familiens "ære". Offeret gikk jo med på det selv, så kan det sies å være et slags hara-kiri? Som folk flest vil jeg si "så absolutt ikke". Hun ble presset både av samfunnet og familien, og vi skjønner hva slags "argumenter" faren hennes brukte. Dette var ikke noe hun valgte selv, og flere (inkludert mer oppegående muslimer) hevder Allah vil gledelig la morderen grille i det hinsidige. Noe sånt ville aldri skjedd her i Norge.
På den annen side, hvem velger å avslutte sitt eget liv? Det er som regel et press for får noen til å ta dette siste ekstreme skritt. Samuraien skammer seg over vanæren han har bragt klanen. Den franske skoleeleven føler utilstrekkelighet og frykt for fremtiden. Tore Tønne erfarte hvordan pressen fikk navnet sitt. Det følelsesmessige neglisjerte metallhuet overfortolker de eneste heltene han har. Roy Sullivan fordi han syv ganger kom relativt bra fra noe ingen er ment å overleve, men ikke fikk det alle trenger. Den nihilistiske gotheren tror hun forstår hvor mye hun egentlig er verdt. Den lidende orker bare ikke mer. Og en 17 år gammel voldtatt iransk jente ble fortalt hun kom aldri kom til å være noe mer enn en hore i samfunnets øyne.
Når noe så grusomt først skjer spør man seg ofte "hvorfor valgte vedkommende denne utveien?", sjeldent "hvorfor feilet de andre løsningene?". Hvis det er en ung person skal foreldrene visstnok spørre "hvorfor sa du ikke noe til oss?", ikke "hvorfor hørte vi ikke på deg?". Politiet konkluderer slike saker så snart dødsårsaken er kjent, uten å be PP-tjenesten sjekke bakgrunnen. Og om offeret er i stand til å forklare det selv vil neppe noen stilles til ansvar med mindre never eller genitalier ble reist, og selv da er det et helvete å bevise. Voldtekt er fremdeles voldtekt selv om offeret ikke tør å vise at man ikke ønsker det; hvorfor er det mer straffbart å ha sex med noens kropp - men ikke sjel - uten å vite det enn å drepe noens sjel - men ikke kropp - uten å vite det?

Om jeg er bitter? Hvordan det..?