mandag 21. april 2008

"Hvilket flagg skal jeg velge i år?"

Debatter om hvorvidt utenlandske flagg skal tillates på 17.mai raser i det offentlige rom. Personlig synes det er to flagg som bør aksepteres: det norske og det samiske (førstenevnte er riktignok en skamløs rip-off av både Danebrogen, Stars-and-Stripes og Trikoloren). På enn annen side, er forbud mot andre flagg synes jeg heller ikke noe særlig om - både fra et moralsk og pragmatisk synspunkt - så lenge offentlige instutisjoner holder seg til de to "norske". Det burde altså være fritt frem for enkeltpersoner/-familier å komme med egne lands flagg, selv om jeg synes folkeskikk og respekt for Norge bør telle i avgjørelsen. Jeg er heller ikke særlig nasjonalistisk anlagt av med, og mener 17. mai er kun noe vi bør beskytte til vi blir med i EU eller får gjenninnført Sildesalaten (ATTERUPPRETTA UNIONEN!). På den annen side, det er litt kulere å feire en nasjon som ikke har enn egen stat (så kan alle "nordmennene" i Minnesota få være med).

Det er nettopp der feiringer av samhold og fred bør foregå; det er jo så mange land og nasjoner med egne flagg som vi kan feire, PÅ DERES NASJONALDAGER; IKKE VÅR (men det er fremdeles greit at det skjer i Norge; nordemenn i utlandet feirer jo 17. mai på 17. mai de og). Så i tillegg til nasjonaldager for forskjellige land; har vi enda flere dager og vis å feire de på:

  • Pi Day (14. mars): Også bursdagen til Albert Einstein.
  • St. Patrick's Day (17. mars): Egentlig Irlands nasjonaldag, men har fått eget innhold internasjonalt. Tilbringes full - kledd i grønt og oransje - mens du lekesloss på en irsk pub.
  • Tolvskillingsoperaen (15. mai) og Nick Cave and the Bad Seeds (16. mai): Kanskje ingen årlige høytider dette, men faen som jeg gleder meg.
  • International Day Against Homophobia (IDAHo) er faktisk 17. mai... etter at jeg oppdaget det (for 15 minutter siden) ga dette mer mening.
  • Towel Day/Nerd Pride Day (25. mai): Tro det eller ei; det er tilfeldig at det er samme dag; første ble først feiret to uker etter Douglas Adams' død, den andre er premieredatoen til den orginale Star Wars-filmen.
  • Orange Walk (12. juli): Feires på samme måte som St. Patrick's Day, bare edru, uten grønt og slåssingen er i ramme alvor. Med mindre du er katolsk eller på annen måte irsk-vennlig; da banker du opp de edrue med oransje belter.
  • Cromwell's Day (3. september): Se om du klarer å hisse opp både irene og Oransje-Ordenen... ditt eneste håp for overlevelse er om de blir så provosert av hverandre at de glemmer deg. Drikking på denne dagen er greit, så lenge den ikke faller på en søndag.
  • Napoleon I OG III's kroningsdag (2. desember): Det er kjipt nok å ha bursdag så tett på jul; å feire dette vil ødelegge bursdagen min for alltid (men jeg får uansett bare konfekt så).
  • Dødsdagene til Hernándo Cortés og John Brown (2. desember): Sistenevnte er grunnen til at jeg sang John Brown's Body på Idol-audition.
  • Fødselsdagene til Dagfinn Høybråten og Britney Spears (2. desember): Ok, det VAR en kul dag å ha være født på, men dette suger bare.
  • Hanukkah (sen november til sen desember): Skal jeg først få en stor eske konfekt til jul; fordel den på åtte dager så jeg ikke blir kvalm av tanken på å spise den.
Så, det er snart på tide å finne frem den røde hatten...

Stem på Bloggrevyen

søndag 20. april 2008

Happy Birthday, NAZI FUNK

(tittelen spiller på SV-politiker Sondre Kvams hatmail til NorgesPatriotene, hvor han siterer Kead Dennedys-låta Nazi Funks Puck Off)

I dag - 20. april 2008 (når du leser dette; ikke mens jeg skriver) - er det 119 år siden "Doffen" Hitler ble født. I skrivende stund er det fremdeles bare 18. april, men jeg er hellig overbevist om at på søndag (når jeg publiserer dette) vil de nasjonalistiske nettstedene jeg frekventerer (i margen til høyre, under "Paranoide Lenker" og enkelte av bloggene) være fylt av hyllester og gratulasjoner. Hvorfor store sterke vikinger og blå-, hvit og rødhjertede amerikanere beundrer den pysete galningen er meg et mysterium. "Fordi han, fra deres synspunkt, gjorde mye godt for å bevare den germanske kulturen" tenker kanskje du. Men - og jeg innrømmer det er vanskelig å svelge - men disse moronene nekter å tro at "HOAXOCA$H" SKJEDDE. Tar man vekk folkemordet fra Hitler, sitter man igjen med en islamofob "internet-though guy" fra DB.no. Det var jo selvsagt forbudet mot blandede ekteskap, andre borgerrettigheter og oppfordring til boikott av jødiske bedrifter, men der har ikke Norge¹ eller Sør-Afrika² så mye vi skulle ha sagt.
Grunnen til at Mahmoud Ahmadinejad benekter Holocaust er kanskje mer åpenbar; han er misunnelig og vil selv være den som huskes for å ha utryddet jødene. Pluss, som iraner ville vel neppe han og Hitler kunne blitt særlig gode venner (selv om moderne rasister er ganske inkonsekvente om hvorvidt persere er "forbanna lakenhuer" eller "indo-ariske anti-zionister"). Men at hvite åsa-kristne rasister benekter Hitlers forbrytelser er som om...

  • ... APere benektet Einar Gerhardsens bygging av landet etter WWII.
  • ... Høyre-folk benektet politikken Kåre Willoch drev som statsminister.
  • ... beundrere av Martin Luther King hevder at kampen endte med likestilling fordi Klansmenn døde i hopetall under Mosaiske omstendigheter
  • ... Iron Maiden-fans benektet Piece of Mind³. Du skjønner vel tegningen nå?
Enkelte oppegående lesere har kanskje lagt merke til at jeg tagger noen innlegg med 'Hitler-facts'. Disse innleggene inneholder da såkalte Hitler-facts, som er - som navnet tilsier - Chuck Norriske "fakta", hvor jeg sammenligner "Doffen" ufordelaktig med andre beryktede diktatorer. Ønsker du å lese alle disse, er det bare å trykke taggen 'Hitler-facts' enten fra nederst på et passende innlegg, eller i listen til høyre. Det er ikke så mange nå, men det vil komme flere, spesielt 3. september.

¹) "Fordeler for innfødte er rasisme. Å IKKE gi fordeler til innvandrere er også rasisme"? Og en boikott av Israel vil vel bare gå utover palestinske appelsinbønder som ikke er... du vet, ANTI-SEMITTISTISKE. Eller er det kanskje de SU ønsker å ramme, fordi de forråder islam..?
²) Mye stygt kan - og bør - sies om apartheid-regimet, men at Koos de la Rey var bøg er ikke en av dem; de la Rey bare lot som han nøt rumpevoldtekten fra Cecil Rhodes på trass.
³) Til mainstream musikkpresse: The Number of the Beast er ikke den beste sangen på albumet, det er heller ikke Iron Maidens beste album.

Stem på Bloggrevyen

torsdag 17. april 2008

Støtt troppene våre: 19/4 - 08

Du kan mene at norske styrker burde være mer aktive. Kanskje du mener at norske styrker ikke har noe å gjøre i Afghanistan i det hele tatt. Jeg er så frekk at jeg antar du synes nåværende situasjon er et uholdbart kompromiss; soldatene ER der, men GJØR ikke noe.
Men noe jeg er sikker på at du ikke synes, er at våre tapre gutter i grønt er noen folkemordere og krigsforbrytere, uansett hva du måtte mene om krigen og de som startet dem¹. De er ikke der kun for å nedkjempe Taliban, men de er der også for å hjelpe med med å bygge opp alt Taliban rev ned² (i overført betydning; jeg tror ikke Buddha-statuene er første prioritet). Om du så er i mot Norges deltagelse i Afghanistan, så ønsker du neppe noe vondt over norske soldater (det er gjerne derfor du ønsker dem trygt hjem til å begynne med)
Om du setter pris på soldatenes innsats eller ikke vil at flere skal bli skadet, møt opp på Sør-Trøndelag Unge Høyres Støtt troppene våre! på lørdag 19/4 kl. 12:00 på Torget i Trondheim.

¹) "Jeg bare fulgte ordre" funket riktignok ikke i fem-og-førti, men noe Holocaust er det ikke i Afghanistan enda. Og til dere kverulerende Bush-elskende pseudo-libertanere; å sammenligne retorikken til Hitler og Bush er IKKE å hevde at Afghanistan og Irak er like ille som WWII. Men det er en unødvendig reductio ad Hitlerum, det kan jeg være enig i. (kanskje bedre kjent som "Hitling" eller Godwin's Law, selv om jeg anser det siste som å bruke "nazi" som et lite gjennomtenkt skjellsord, ikke som et retorisk grep).
²) Og der Rudyard Kiplet jeg meg selv... (å Kiple, Kipler, [å drive med] Kipling, har/hadde Kiplet?)

Stem på Bloggrevyen

onsdag 9. april 2008

"for the time is now at hand to LIGHT A FIRE!"

Faklen tennes. Faklen slukkes. Faklen tennes på nytt. Ariske (vel, egentlig hellenske) idealer kommer tilbake. Vi Kina trekke seg ut av Tibet? Vil resten av Kina oppnå frihet, under nåverende eller fremtidig regime? Hvor passer Taiwan inn i dette? Eller Mongolia?
... Er det flere enn meg som tar seg selv i å nynne på Chris de Burghs Revolution-trilogi¹?

Og når man først er inne på temaet; hvis Mugabe ikke vil innse nederlaget, vil opposisjonen klare å skaffe hjelp?

¹) Fra the Getaway, samme album som hitten Don't Pay the Ferryman

Stem på Bloggrevyen

torsdag 3. april 2008

VIKING!!!! GAAAAAAAAAAAAAAAAAH!!!!!!!

Skuespiller Paul-Ottar Haga sier om sin rolle som Mackie Kniven i Det Norske Teatrets oppsetning av Weill/Brechts Tolvskillingsoperaen at "Det er herlig!" å spille "en brutal morder og banditt" for en gangs skyld, og setter det i kontrast til sin tidligere innsats som Javert i Trøndelag Teaters oppsetning av Les Misérables. Varg Qisling Larssøn Vikernes uttaler til dette "Aldri spilt en 'brutal morder og banditt', du liksom. Hva tror du Olav Digre var?".

I samme pressemelding kritiserer Vikernes Per-Kristian Orderuds, NOKAS-ranernes og Arfan Bhattis forsøk på å virke koselige, søte og Norgesvennlige ved å bære lusekofter under rettsakene, og omtaler de respektivt som "en grådig blodsforræder", "mislykkede Olsenbanden-rejects" og "en abrahamittisk svartskalle". Vedlagt med meldingen er et bilde av drakten han med nasjonalstolthet bar under sin egen rettsak:Det må riktignok påpekes at i motsetning til de andre kriminelle som ønsket å fremstå uskyldige, ville Vikernes dømmes for et mord han aldri begikk. Han visste nemlig at han selv var nestemann på listen, og det var kun i fengsel han følte seg trygg for vreden til Jan Eggum, den rettmessige kongen av Bergens musikkmiljø gjennom strid og arv.

Når vi snakker om patriotiske klesplagg; norske Tove Lill Løite har på seg svensk bikini, finske Johanna Tukiainen foretrekker norskmønstret. Aner vi en plan for å gjennopprette personalunionen og ta tilbake Finland og Island?

Stem på Bloggrevyen

tirsdag 1. april 2008

Nytt fra NorgesPatriotene

Det har visst skjedd ting over hos Øyvind Heian i helgen. På tirsdag skryter han av at flokken hans har økt med hele tre profilerte skapninger: Anders Eckermann Eikeland (tidligere aktiv i SOS-Rasisme), Jon Reidar Øyan (tidligere styremedlem i LLH Vestfold) og Øystein Hedstrøm (tidligere FrPer som øyensynlig synes Demokratene var for pysete).
Eiklands overgang gir meg mest lyst å si at en "anti"-rasist er fremdeles en rasist¹. Han hevder han er ingen rasist (for en passende innledning) men synes drømmen om det multikulturelle samfunn er for utopisk. I hvertfall uten Attila.
Øyan på sin side sier han ikke deler NPs syn på raserenhet. Han er derimot motstander av islams til tider lite progressive syn på livsstil. Enten det, eller så prøver han å være like kul som Alexander den Store og kong Leonidas' 299 "kun venner", uten å ha fått med seg at persene ennå ikke var muslimer på den tiden. Kanskje han mener at islam og zoroastrianisme er så godt som det samme?

Lørdagens artikkel kan være sjokkerende på den politisk korrekte, når man ser nøytralt på det, ikke særlig rasistisk i sin sjel. Selvsagt, NPs rasistiske kommentarer er der, men de kommer i skyggen av poengene tatt fra dr.Ole Jørgen Anfindsens forskning. Jeg kan oppsummere NPs oppsummering av dr.Anfindsens meninger slik:

  1. Raser finnes.
  2. "Anti"-rasister som benekter det er teite.
  3. De andre rasistene er heller ikke så glupe.
Selv om jeg har hører mye snakk om at raser er kun en kulturell konstruksjon, tror jeg på raser. Jeg bare mener det har lite betydning utenfor den selvironiske standup-komedien. Jeg hører også noen rykter om noen forskjeller intelligens og styrke, men det er fremdeles individets sportslige og akademiske oppnådde prestasjoner som teller, ikke de antatte mulighetene for nevnte prestasjoner.
Det som virkelig er morsomt med disse pseudo-vitenskapelige rasistene, er at når de skal bevise den Hvite Manns overlegenhet, ender de ofte opp med å skryte av kineserne i stedet. Og jeg er helt enig med Marlon Brando²; ZOG gjør en god jobb i å styre verden.

I likhet med RU skriver også NP hver uke om noen de fortjener [positiv] oppmerksomhet. Hvor RUs heltedyrkning i hvertfall virker logisk utfra deres livssyn, kan NPs "Ukas Kjendis" beskrives som "trukket ut av en hatt". Denne uka har de valgt Dimmu Borgir som representant for 'NORSK ARYSK BLACK METAL'. Jeg antar valget var basert mer på kjendisstatus en skog-cred (ImmorWHAT?). Personlig ville jeg heller valgt f.eks. Satyricon³ hvis det skulle være et relativt mainstream black metal-band. Og man skulle tro rasister som NP helst hører på tyngre saker som Gylve "Fenriz" Nagell eller selveste C(o)unt Grishnackh.
Og a propo NSBM; VI VIL HA "MUSIKKEN" VÅR TILBAKE! Sheesh, her er vi redd for fisken og oljen vår hvis vi blir med i EU, så kommer en masse frekke øst-europeere og stjeler black metal fra oss. Spanjolene og islendingene gjør seg i hvert fall fortjent til fisken vår ved å være sjøfartsnasjoner. Sorry, slavere, dere er ikke så ariske som dere ønsker. Faktisk, så kaller vi i dag treller 'slaver' fordi våre ariske forfedre tok slavere som slaver. Jeg forstår at dere vil ha erstatning, men vil dere ikke heller ha fisk istedenfor musikk? Eller i hvertfall skryte av Øst- i stedet for Nord-Europa?


¹) Affermative Action WTF? Rett person i rett stilling mener nå jeg.
²) Brando har dog sett for få Mel Brooks-filmer.
³) Av de tre sangene jeg har hørt av hvert av de to bandene, må jeg si Satyricon har et lite forsprang med K.I.N.G. og et relativt OK Motörhead-cover. Dimmu har riktignok Hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene, men det leder oss til spørsmålet; hvorfor skal vi ariere være stolte av noen som støtter kemalist-mongolen Attila? Og hvorfor bruker de ikke den fornorskete utgaven av navnet hans; Atle? (Ingen nazi-parodi den siste der. Jeg bare synes det er utrolig kult at alle som heter Atle, egentlig er oppkalt etter Attila)

Stem på Bloggrevyen

lørdag 15. mars 2008

(en slags) Filmanmeldelse: Bibelen - Moses

Endelig har jeg tatt meg tid til å se ferdig TV-filmen Bibelen - Moses som jeg har fått leid gjennom BRAFiLM. Man skulle vanligvis ikke tro at en TV-filmserie om Bibelen kunne være bra, annet enn som kitch. Riktignok driver ikke Five Mile River Films Ltd med tele-evangelisering som man først skulle tro, men jeg tviler på at det vil bety noe for den jevne kinogjenger/sofapotet.
Det endrer allikevel ikke på at jeg¹ synes det var en veldig bra film. Jeg kan like gjerne med en gang si at De Ti Bud er på alle måter en bedre film, men lider av litt for mye Hollywood, machoisme og spesialeffekter. 'Moses', på sin side, var en BEDRE tolkning av Exodus (2. Mosebok), mye på grunn av at fokuset var på nettopp Exodus (og ørkenvandringen), ikke på Moses' rolle som Prins av Egypt. Nesten litt som forskjellen mellom Hitler: Ondskap i vekst og Der Untergang. Sistenevnte er overlegen både som film og historisk korrekt portrett, men det er da mer interesant å følge Hitlers vilje og vei til makten enn hans siste dager før han falt for en skjebne Churchill og Stalin hadde staket ut for ham?
Det første som slo meg - allerede under tittelteksten - var at de hadde funnet en skuespiller (Ben Kingsley)² med passe semittisk utseende som kunne overbevise meg som hebreer. Og i stedet for Charlton Hestons nesten rojale maskulinitet, viser Kingsleys Moses en nervøsitet og og usikkerhet (og mot slutten en nesten fanatisk galskap) som man kan gjette en person med et så stort ansvar ville vist. Han til og med stammet og lot Aron snakke for seg det meste av tiden, dog uten å gjøre noen henvisninger til historien om Moses forbrente lepper.
Som sagt, filmen konsentrerer seg mer om ørkenvandringen en konfliktene med Farao, så de Ti Landeplagene gåes gjennom relativt fort. Et høydepunkt som kan nevnes er Moses og Aron som står i Faraos palass og ler og slår hverandre på ryggen midt under froskeregnet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var noe veldig koselig over det. Hvis det ikke allerede er allmennt kjent, kan det kanskje nevnes i samme åndedrag at hver de Ti Landeplagene var en personlig hilsen fra YHWH til den egyptiske gud det måtte angå. Aner vi de første antydningene til jødisk humor her?
En negativ ting er at Christopher Lee (som spilte den eldre Farao Ramses, som i De Ti Bud var navnet på den yngre Farao) døde så altfor tidlig (karakteren altså, det virker som mr. Lee har tenkt å overleve både Lemmy Kilmister og samtlige Rolling Stones), og mr. Lee fikk igjen altfor liten scenetid. Selv om jeg ikke følte meg like lurt og skuffet som etter ST:RoS (hvor Natalie Portman også spiller. Tilfeldigheter... eller ZOG?)
Alt i alt må jeg si at dette er en meget god og severdig film, så lenge man har interessen, troen og/eller kitch-sansen for slikt.

¹) Jeg er riktignok litt sær da.
²) Sir Kingsley er riktignok indisk, men etter både Peter Sellers' og John Waynes roller som asiatiske krigsherrer kan man ikke være for kresen. Til Hestons forsvar må det sies at han var mer overbevisende som brite enn Natalie Portman (som - i likhet med Moses og i motsetning til Chuck - er jødisk. Ironisk nok.)

Stem på Bloggrevyen

lørdag 23. februar 2008

"Alt for Norge... FRA LONDON"

Nekter gardister å være nazi-statister
Forsvaret ønsker ikke at gardister skal lånes ut til den kommende filmen om Max Manus for å portrettere tyske soldater. Tja, hvis prins Harry ikke skal få lov til å kle seg ut, burde vel strengt ikke Garden heller få lov. På en annen side, det er jo for å fortelle ekte historier fra krigens dager, og jeg kan ikke huske at New Zealenderne skulle ha seg frabedt på å ha sin hær forbundet med Mordors horder.
Igjen viser DagBladets legendariske kommentatorfelt å være en gullgruve av webunderholding på linje med QDB og FStDT. Noen startet med å påpeke et visst hykleri i at mannen som hadde mottoet 'Alt for Norge' stakk til England så snart invasjonen kom. Andre hyler opp og hevder at kongen ville blitt drept hvis han ikke hadde flyktet. Vel, det er kanskje ikke umulig med tanke på motstanden som skjedde selv etter kapitulasjonen. Jeg har selv enda ikke helt forstått hva denne motstanden egentlig var godt for, bortsett fra å dyrke vårt eget nasjonalbilde og å irritere tyskerne. På meg virker det som Quislings og Hamsuns krangler med Terboven og Hitler var bedre forsøk på å lette byrden for den jevne nordmann under okkupasjonen.
Danmark, som overga seg etter to timer og beholdte både konge, styresmakter og andre institusjoner, klarte seg bra både gjennom okkupasjonen, og fikk reddet unna 99% av jødene over til Sverige da deportasjonsordren endelig kom, takke være både anti-nazistiske dansker og tyskere som ikke var overivrige på å ødelegge det gode forholdet mellom Tyskland og Danmark. Og hvem kan vel glemme legenden om den Gule Stjerne? Dette er selvsagt ren spekulasjon/undring fra min side, men at konge/regjering stakk til London kan ha skapt et maktvakum som ble fylt opp av Nasjonal Samling og Josef Terboven, og dermed tillott at såpass mange nordmenn faktisk hjalp til med deoprtasjon av jøder og vervet seg til Wermacht?
Den morsomste enkeluttalelsen må være 'ff' som kommer med. Han har riktignok rett i at britene bygde de første konsentrasjonsleirene - men på WINSTON CHURCHILLS ORDRE? Churchill var riktignok tilstede under 2. Boerkrig, men kun som vanlig soldat og krigskorrespondent. Og det var nok flere hvite boere enn svarte zuluer i disse leirene.
Så, konklusjonen av det siste er at både Cecil Rhodes og Adolf Hitler hadde planer om å erobre et helt kontinent, hadde merkelig ideer om en 'New World Order', var rasister men gikk helst etter andre hvite, og hadde seg med sekretærer og underordnede. Altså, alt Hitler fosøkte kopirte han fra Rhodes, forskjellen var at Cecil gjorde det FABULOUS!!!

Stem på Bloggrevyen

lørdag 16. februar 2008

Homage.... or mockery?

Karikaturstriden rundt Jyllands-Postens etterhvert så beryktede tegninger av Islams berømte profet Muhammed har nå blusset opp i kjølvannet av drapstruslene mot Lars Vilks. De fleste store aviser i Danmark vil nå trykke tegningene som støtteerklæring for tegnerenes ytringsfrihet. Jeg støtter dette helhjertet, ettersom ytringsfriheten er en av våre mest dyrebare og dyrekjøpte friheter. Og et lite hint av trass mot folk som overfortolker sine egne religioner (Jesus was a liberal hippie).
Forbudet mot bilder av profeten skyldes at Gud¹ skrev i Koranen at Han ikke liker hermekråker. Vi kjenner alle til "You must not allow a sorceress to live" (Exo 22:18), så personlig ville jeg gjettet på at det handlet om åndemaning og golemer (i senere tid; kloning og genmanipulering?). Men noen tolket dette som et forbud mot billedkunst i det hele tatt, og skapte de vakre bordene man kanskje har sett i koraner og på moskeer. Som sagt, bordene er pene de, men sammenlignet med dette "forbudet" mot bilder virker jo det katolske forbudet mot renter og det jødiske forbudet mot cheeseburgere rett og slett velbegrunnede.
Et annet argument mot fremstillinger av Muhammed er generell blasfemi, men her kommer inn igjen ytringsfriheten... pluss at de kristne har opplevd verre, uten å brenne ambassader. Arabiske kunstnere har selv tegnet Muhammed for lenge siden, men etterhvert utviklet det seg en praksis med å "sløre til" fjeset, før man sluttet helt. Vestlige kunstnere har nesten like lenge fremstilt Muhammed på forskjellig vis, som regel i en historisk sammenheng, hvilket har som regel ført til en nøytral/relativt respektfull fremstilling². Jeg vil avslutte med en (riktignok sekulær) hyllest av en vestlig kunstner, til mannen som tross alt skapte Kalifatet; hellenismens voktere:
Muhammed
... OK, så er jeg ikke like flink som Gustave Doré eller Frank Frazetta. Som plaster på såret bringer jeg også en godbit av Al-Bīrūnī tatt fra WikiPedia:
Muhammed

¹) Jeg foretrekker å bruke ordet 'Gud', ettersom 'Allah' faktisk er det arabiske ordet for 'Gud'. Selv arabisk-talende kristne omtaler visstnok Gud som 'Allah'.
²) Mozart-operaen nevnt i linken og illustrasjoner av Dante's Inferno er selvfølgelige unntak, men i begge de tilfellene slapp ikke andre religioner billigere unna.

Stem på Bloggrevyen

fredag 8. februar 2008

"A Sharia Court? In ENGLAND?"

- Sharialover i Storbritannia "uunngåelig"
Erkebiskopen av Cantenbury - Rowan Williams - har igjen uttalt seg om den smått surrealistiske verdenen vi lever i. Nå hevder han at det ikke er til å unngå at det innføres shariadomstoler i Storbritannia. I likhet med en del andre ble jeg litt sjokkert, om enn ikke skremt. Min tanke var "Gi etter for teokratisk diktatur? Trodde dere briter hadde alternativer til det."
Nå stoppet jeg riktignok ikke lesningen der, og fikk et bedre blikk av hva Erkebiskopen egentlig mente. Han mente ikke å erstatte de britiske loven med iranske, men å tillatte opprettelsen av Sharia-domstoler (heller råd etter min mening) som kan megle og hjelpe til ved uenighet, uten noen egentlig makt eller tillatelse til å tvinge gjennom "dommene" sine. Nesten som et meglingsråd, bartender, en god venn eller den lokale presten.
Jeg må si, det hørtes lurt ut. Både prester og rabbier er jo "sjeleforsørgere", hvorfor skulle ikke (helst moderate) imaner også være det? Selve ordet Sharia kan nok virke litt frastøtende på enkelte, men det er nok et av disse ordene som har fått en mer negativ mening enn de har, akkurat som at jihad kan være både det muslimske svaret på katolikkenes korstog, og det muslimske svaret på Buddhas og Jesus' lidelser.
... Og var jeg i en økonomisk krangel med noen i min familie, ville jeg så garantert heller gått til det eksisterende Beth Din* enn til ekteskapsrådgiver.

* Har Gunga giftet seg? Høhøhøh... ok, dårlig ordspill, jeg beklager.

Stem på Bloggrevyen