Jeg har skrevet litt om spillelisten min med julesanger hos last.fm.
Jeg legger også merke til at RU på sine sider kommer med en del... eh, interessanne juleråd. Heldigvis gir Maalmannen oss politisk ukorrekte gavetips, og etter musikkforslag som bekrefter en del mistanker, gir han oss en lenk til Israeli Army Surplus Store.
Meg vil ha <3
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har nylig utgitt boken Å gjøre en forskjell - refleksjoner fra en norsk utenriksminster hvor han indirekte sammenligner situasjonen for palestinske butikkeiere i byen Hebron med den beryktede Krystallnatten. Det har vakt reaksjoner og anklager om anti-semittisme. På tross av at Støres beskrivelse stinker hitling lang vei, synes jeg personlig at sammenligning er gyldig, da Støre ikke (eksplisitt i hvert fall) tar den helt ut og hevder at Israel utfører folkemord sammenlignbart med Holocaust mot palestinerne, i motsetning til en del "vi-ikke-er-jødehatere-men-"israelskritikkere. Selvsagt finnes kritikkverdige forhold ved Israel; det gjør det til og med ved Norge, som for eksempel tendensen til å overdrive nevnte kritikk og utvide den til å kunne brukes mot jødisk religion og det jødiske folk som helhet, ensidig fremstille Israel som den Store Skurken og helt glemme at det er en av få velfungerende demokratiske stater i området og er tvunget til selvforsvar mot fanatiske krefter med den uvanen å bruke den palestinske sivilbefolkningen som skjold og skjulested. Israel er ikke jernstøvlen som tråkker ned araberne; tvert i mot er heller Israel ufrivillig kulen i pistolen terroristlederne lader, retter og avfyrer mot sine egne.
Selv om jeg kan være uenig med Kåre Willoch i at Israels oppførsel på Vestbredden er "totalt uakseptabel" skal han ha respekt for å si rett ut at å sammeligne dem med nazistenes forbrytelser er "grovt villedende". Jostein Gaarder bommer derimot helt i sin kronikk ved sitt Gamle-Testamentlige språk, tendens til å snakke om jødene i stedet for staten Israel og bønn om å ta i mot jødiske flyktninger som får det til å virke som han støtter å avskaffe den israelske staten og erstatte det med et palestinsk teokrati med etnisk rensing/tvangsflytting til følge . Han hevder at kritikken han kommer med er akkurat den samme som har kommet fra forskjellige FN-resolusjoner, uten at det er særlig betryggende. Selv kommentatorene hos FStDT - som ikke er sene til å hisse seg opp over ordentlig anti-semittisme - pleier i sitater om MidtØsten-konflikten å bryte ut i ensidig Israel-kritikk, med utsagn som hinter om at de ønsker staten Israel avskaffet og ikke vil ta det så hardt om Iran atombomber Israel, siden om Israel ikke allerede fortjener det vil deres siste tilbakeslag uten tvil være så grusomt at de vil gjøre seg fortjent til det (tilsynelatende uten tanke for Israel, Irans sivilbefolkning eller for den saks skyld geo-politisk balanse). Selv når et sitat er av en kristen-zionist som bekymrer over Israels fremtid nå som "musulmannen" Obama vil bli den neste presidenten i USA, blir kommentarene fort israelskritikk av varierende saklighet uten å komme inn på det åpenbare ("uhm, u know Obama ain't no Mooslem & has many times said he is friend of Israel, rite?"), nesten som om de SKAMMET seg over Israel-supporten til deres store helt.
Nå som jeg har prøvd å være saklig; over til satiren og grunnen til jeg startet på dette innlegget: Israel er som Nazi-Tyskland hvis...
... jødene i Tyskland var tsjekkere som hadde tatt seg over grensen i den hensikt å sprenge busser fulle av skolebarn. Til høyre: skummel Mähren-jøde med kamuflert dynamitt. Noen ganger er IKKE en sigar bare en sigar.
... Tyskland også hadde en tidligere stormakt med forbokstaven P- øst for seg, hvor en stor konge en gang hadde en jødisk elskerinne ved navn Esther... hei, vent nå litt!
... tre av fire jøder heller ville bodd i Tyskland enn noe annet land (tre av fire israelske arabere vil helst bo i Israel fra Morgenbladet 44/08). Overnevnte selverklærte-germaner-som-konverterte-tilbake-til-jødedom-bare-på-eff fra Mähren kunne riktignok hjertelig anbefale Gestapo for hele familien, og var forbløffet over fremskrittet det lå i at bare bøkene hans og ikke ham selv som ble brent. Det må da telle for noe.
... Israel faktisk samlet og gasset palestinere kun fordi de var palestinere i utryddelsesleirer.
... homofile nederlendere flyktet fra forfølgelse til Tyskland.
... den tvilsomme raseforskningen som skjer i Israel faktisk var for å ekskludere så mange som mulig fra "Guds Utvalgte Folk", ikke inkludere så mange som mulig blant Jakobs Ætt som det i virkeligheten er. Ikke at det fremdeles ikke er et kritikkverdig holdning som burde erstattes med "jøder er jøder" og få slutt på diskrimineringen av de etiopiske jødene og la de få de samme jødiske særrettene ved innvandring som andre jøder, fordeler som også er en kilde til legitim kritikk. I stedet for den legitime kritikken hører jeg ofte bare den samme gamle "90% av dagens jøder stammer fra de tyrko-mongolske khazarene" (noe jeg er ganske sikker på at israelske historieforfalskere egentlig vet) som pussig nok får meg til å tenke på de mer rasistiske teoriene om Israels Ti Tapte Stammer.
... Hitler hadde stadige konflikter med Sudettyskerne og - på tross av å føle et visst ansvar for de - skulle ønske en del av de sluttet å være så aggressive på det med Lebensraum og pelle seg tilbake til Danmark hvor de kom i fra.
... det en gang i fortiden var et tyrko-mongolsk folk som konverterte til Åsa-katolisisme eller hva det nå var nazistene trodde på... eller er det en grunn til at tyskerne ble kalt for hunere under WWI..?
... as(h)ke-nazi... hmmm....
... begge verdenskrigene besto av uprovoserte snikangrep på Tyskland av Frankrike, Nederland, Tsjekkia, Belgia, Polen, Russland OG Danmark... og Tyskland vant hver gang.
... blondiner hadde vært like heite lette å tenne på bli tiltrukket av som jødinner.
... det fantes en masse tyskere utenfor Tyskland som var i mot den tyske stat fordi det sto skrevet at tyskerne ikke skulle få et eget land før Jesus/Balder kom tilbake, Loke brøt seg løs fra lenkene eller Ragnarok var over... noe i den duren.
Hvorfor være jødehater selv når kameraten din er en selvhatende jøde?
Og Israel hadde vært som Sør-Afrika hvis...
... palestinerne hadde vært i flertall og ikke hadde stemmerett og slike ting.
... Gandhi hadde ment at jødene burde styre Tyskland og at boerne skulle ha utryddet seg selv under den andre boerkrigen.
Grunnen til denne to-måneders bloggepausen som jeg med dette innlegget bryter skyldes mitt første semester på NTNU - kombinert med politisk aktivitet - som jeg valgte å prioritere fremfor mine hobby-skriblerier. Heck, mitt siste innlegg ble stresset frem i en periode jeg følte jeg egentlig hadde viktigere ting å gjøre.
Ikke at det har manglet ting å skrive om; registrering av skoleelevers livssyn og seksuelle legning (omtalen av Norge som "den siste Sovjetstat" var IKKE ment som en utfordring), David Irving på litteraturfestivalen (skulle det ikke vært stand-upfestivalen..? Hva? Han tror på den bullshiten han spyr fra seg?) og den femten-årige rømlingen fra et barnehjem og ble slått av politiet (men hun overlevde, så noen har visst lært av Obiora-tragedien at det er forskjell på 'demonstrasjon av overlegen makt' og 'overdreven bruk av makt').
I går kveld var det jo også valg i USA, hvor Barack H. Obama ble utpekt av folket som den neste presidenten etter Georg W. Bush. På tross av at jeg tidligere har holdt en knapp på John McCain, er jeg strålende fornøyd med resultat; begge er/var gode kandidater og da det ble klart at det var de to kampen ville stå mellom, brydde jeg meg egentlig ikke så hardt om hvem som kom til å ende opp som president. Av forståelige grunner ble jeg også mer Obama-vennlig da Sarah Palin kom inn i bildet...
Når jeg først kom tilbake fra dvalen var det jeg i god gammel treffhoreånd hadde mest lyst til å skrive om de forskjellige måtene folk ser ut til å finne bloggen min i gjennom. Helt sell-out hadde jeg ikke tenkt å bli da det er mine personlige favoritter blant søkeordene jeg skal skrive om, ikke de mest populære. Den mest populære søket som førte hit er [diverse varianter av] "psykisk mishandling", som fører til et innlegg jeg burde dementert for lenge siden, da jeg ikke fikk fram det egentlige poenget mitt i det hele tatt og var mentalt nedbrutt, bitter og - om jeg ikke husker feil - fremdeles i morfinabstinenser da det ble skrevet.
"priest slange gud": Jeg antar det var noen som lette etter informasjon om Seth-presten Thoth-Amon skapt av Conan-forfatteren Robert E. Howard.
"meitemark hiarki": Eh, jeg tror ikke Motörhead hadde en faktisk stat i tankene da de sang Kingdom of the Worm.
"den hvite races selvmord": Først antok jeg at denne staveleifen var - i likhet med K'ene til Ku Klux Klan" - et bevis på at de nasojnale ikke er så overlegne som de liker å innbille seg, men så oppdaget jeg at det er en bok med den tittelen... fra 1915.
"tukiainens seks blogg": Jeg tror det er snakk om strippe-Johanna som felte den finske utenriksministeren. Spørsmålet er om hun har seks blogger, om det er en feilstavelse av "sexblogg" eller om "sex" faktisk staves "seks" på finsk.
"ashley tisdale store": Som man kan se på bildet over, er brystene hennes heller små.
"atle attila": Der ser dere; Atle Antonsten ist krieg.
"ingen grunn til begeistring jødisk": ... og neste søk var "will & grace homofil"? Da jeg sjekket hva slags andre resultat dette søket ga, fant jeg en link til denne artikkelen gjennom Fellesutvalget for Palestina. Den overskriften kan umulig være tilfeldig.
"Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de sam": Noen som likte Cromwell-innlegget mitt og hadde lyst til å lese det igjen eller vise det til noen andre, og ikke husket hvor vedkommende fant det men den akkurate ordlyden i den første setningen?
"film den vandrende jøde": Det finnes en TV-serie [trommesolo]
"zimbabwes kristendom": "Ingen homoer her, takk. Spesielt ikke imperialisthomser."?
"folkeopplyser martin luther": Vet du hvem andre som snakket tysk, hatet jøder og hadde enkelte uenigheter med paven..?
"grunnen til at hellas har fått ditt flagg": Ja, hva er egentlig grunnen? Jeg visste ikke engang at jeg hadde et flagg; ikke rart ettersom grekerne tok det.
Forhåpentligvis tar jeg meg tid til flere oppdateringen for det er tid for eksamner.
[WARNING!: Fanboi-ism ahead!]
Oliver Cromwell; Lord Protector for 'the Commonwealth of England, Scotland and Ireland' og konge av Frankrike¹; "Guds engelskmann" (Christopher Hill) og "en nobel fiende" (Tom Reilly); et av få mennesker av kjøtt og blod som har oppnådd å bli et nesten overnaturlig kraftord²; og stemt frem som historiens tiende største brite. I dag - Cromwell's Day 2008 - er det nøyaktig 350 år siden "our brave bad chief of men" døde. At Cromwell's Day er lagt til hans dødsdag i stedet for hans fødselsdag har sine grunner (selv hvis vi ser bort fra at mange sikkert mener hans død er verdt en feiring i seg selv); Cromwell hadde selv et spesielt forhold til 3. september, og flere av hans seire hadde skjedd på den dagen, bl.a. borgerkrigenes siste slag ved Worcester.
Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de samme grunnene. Spesielt i Irland - hvor uttrykket "the Curse of Cromwell upon you" er en veldig stygg ting å si - huskes ham som en folkemorder og symbolet på britisk undertrykkelse. Med fare for å fremstå som en 'benekter kan jeg riktignok nevne et par motargument, som at historier har en tendens til å vokse gjennom årene; Cromwell var helt på det jevne når det gjaldt samtidens regler for krig og britiske kommandanter i Irland både før, under (når Cromwell var opptatt på annet hold) og etter ham; de mest brukte eksemplene på hans grusomhet - Drogheda og Wexford - var unntak heller enn regelen, omtalt av prof. John Morill som "hans Hiroshima og Nagasaki"; og avskyligt som det er, det er fremdeles en ganske stor forskjell på å drepe sivilister "in hot blood" eller under plyndring og industrialisert utryddelse av deler av egen befolkning.
Noe annet som (urettmessig?) blir brukt mot Cromwell er hans puritanske tro, og antagelsen at det betydde han var en kjedelig grinebiter. På tross av at han i virkeligheten var en stor venn av kammermusikk og overså brudd på de mer pietistiske lovene (som Cromwell ofte blir klandret for) vedtatt av parlamentet i mellomrommet mellom kongedømmets fall og Cromwells statskupp, og de lovene han støttet var han ikke arkitekten bak. Under hans styre ble både den første engelske opera satt opp og den første ananas importert, og som the Cromwell Association bemerket; å hevde at han knapt godtok sex i ektesengen er en merkelig ting å hevde om en mann som fikk ni barn. Han var også en barnslig skøyer som la klebrige søtsaker på stolene til gjestene i sin datters bryllup, omtalte en skipsskatt som skitskatten, startet puterkrig i parlamentet og klarte å gjøre signeringen av kong Charles' dødsdom til en blekkrig. Som Mark Steel sa; "a military genius with a mental age of six!"
Cromwell hadde også sine mer voksne - men ikke desto mindre fascinerende - utsagn og handlinger. Blant annet er han kreditert for å ha oppfunnet uttrykket "warts and all", da han nektet å betale for et portrett han mente var alt for forskjønnende og lite naturtro. Av sannsynligvis lignende grunner grep han først inn og tok militær-diktatorisk makt over Samveldet da parlamentet ved flere anledninger hadde vist radikale tendenser (først i teokratisk retning og siden venstrevridd). Selv om Cromwell var tilbudt stillingen som monark ved en anledning (og som Lord Protector var "king in all but name") avslo ham, med unntak av den franske "tronen". Parlamentets plan under den første borgerkrigen var å beholde Charles I i et konstitusjonelt monarki, men da kong Charles nektet å samarbeide, ble han halshugd 30. januar 1649 ved slutten av den andre borgerkrigen. Da Charles II nektet å samarbeide på samme vis, endte tredje borgerkrig med at han flyktet til Frankrike. "I tell you we will cut off his head with the crown upon it" er et berømt Cromwell-sitat fra kong Charles' rettsak; henrettelsen omtalte han som "cruel necessity". Andre gullkorn fra diktatormunn inkluderer "I had rather have plain russet-coated captain that knows what he fights for, and loves what he knows, than that which you call a gentleman and is nothing more" (om å basere militære forfremmelser på meritter heller enn familie), "the people would be just as noisy if they were going to see me hanged" (selvironisering over en jublende folkemasse) og "I beseech you, in the bowels of Christ, think it possible you may be mistaken" (brev til Church of Scotland).
Cromwells militære karriere var noe for seg selv ettersom han ikke hadde noen militær erfaring før borgerkrigen da han i en alder av over førti år opprettet på eget initiativ en kavalerienhet som fikk navnet "Ironsides" ("Jernbukene") etter prins Ruperts kallenavn på Cromwell ("Old Ironside") etter nederlaget ved Marston Moor (selv om virkeligheten kan være at Cromwell fikk kallenavnet etter kavaleriet sitt). Han steg fort i gradene takket være sitt militære geni (f.eks. å hurtig regruppere kavaleriet og angripe på nytt etter å ha brutt infanterilinjer før fienden fikk sjansen til det samme, i stedet for å ri rundt og hugge ned fotsoldater i opptil en time slik kavalierene kunne gjøre), sine organisatoriske evner (se "plain russet-coated captain"-sitatet over) og lederskap/idealer (om det bare var fordi han og Attila var kompetente krigere - eller om de var det vi i dag kaller "karismatiske ledere" - kunne ikke POL1000-professoren min svare på) og var i løpet av tredje borgerkrig Lord General (øverstkommandere for New Model Army) og med hærens lojalitet på et vis de facto militærdiktator selv før Protektoratet.
I tillegg til parlamentets [demokratiets] utvidede makt som selv ikke Charles II kunne skru tilbake da han ble konge, bidro seire i krig over datidens stormakter - Nederlandene (ytterligere to kriger skjedde under Charles II) og Spania (allerede slått en gang av Elizabeth I og Francis Drake) - og en uformell tilbakeinvitasjon til jødene (på grunn av noen greier om Jesus tilbakekomst) og deres økonomiske styrke (ok, så var det en pragmatisk grunn og) som flyttet til England fra... ja, nettopp... svekket stormaktenes posisjon og lot England og (deres allierte i krigen mot Spania:) Frankrike vokse frem som de nye stormaktene.
Cromwell døde som sagt for 350 år siden, 3. september 1658. Hans eldste levende sønn Richard overtok som Lord Protector, men hadde ingen særlig innflytelse over verken hæren eller parlamentet, og abdiserte allerede i mai 1659. General George Monck hadde et slags lederskap frem til Charles II ble invitert tilbake og gjennopprettet monarkiet i 1660. Kong Charles gikk i gang med å arrestere, dømme og straffe flere av sin fars mordere, og lot seg ikke stoppe av det faktum at enkelte av dem var døde. Likene av Oliver Cromwell, John Bradshaw og Henry Ireton ble (ikke tilfeldig) 30. januar 1661 fjernet fra hvilestedene i Westminster Abbey, "hengt i kjetting" og halshogd. Kroppene deres ble kastet i et hull og hodene deres satt på påler utenfor kirken frem til 1685. Cromwells skalle levde etterhvert sitt eget liv før det i 1960 ble begravd under kapellet på hans gamle skole; Sidney Sussex College.
Charles II fikk kanskje hevn for sin far, men den "Gudegitte" makten han skulle arve ville han aldri noensinne få.
¹) Fra
(Soundtracket til denne posten er Saxons The Eagle has Landed. Jeg er klar over at bare fra samme album hadde kanskje sangen Watching the Sky passet bedre rent temamessig, for å ikke nevne all space rock, avant-garde metal og filk som sikkert omhandler romvesener og konspirasjoner. The Eagle... var dog det første jeg tenkte på da jeg leste den aktuelle saken, og melodien jeg ønsket å la meg inspirere av når jeg nå skal la satire og essays ligge og prøve meg på ordentlig kontrafaktisk historisk litteratur.)
For tredje gang skulle en stolt ørn lande der kun ørner våger å lande. Mye fjernere enn et rede på en alpetopp, hvor selv feige gribber kunne fly for å gjemme seg. Nei, dette var en reise over himmelen og forbi; langs en lufttom stjernehvelving skulle mektige vinger ri solvindene til en helt annen verden som alltid har vært oss så nær og frem til nylig allikevel så fjern. Fire ørnunger hadde allerede klekket seg ut av et skall av stål og gass på månens overflate. Apollo 14 hadde med seg to nye egg; Alan... og meg. Nummer fem og nummer seks.
For å trekke fuglemetaforen litt lengre, skalv jeg som en ribbet kylling. Dette første gangen jeg forlot vår hjemmekoselige atmosfære, og jeg vet ikke om jeg er særlig keen på å gjenta turen. Alan derimot hadde næret seg godt på NASAs plomme. Han var den første amerikanske mann i rommet, og hadde sikkert vært første offisielle menneske også hadde ikke russerne klart for en gangs skyld å holde en kosmonaut unna døden og dinkene. Arvelig "belastet", vil jeg anta; han nedstammer jo tross alt fra en av passasjerene på Mayflower.
Ørnen har landet, og to ferske ørnunger spør hverandre det store spørsmålet; hva pokker skal vi slå i hjel ni timer med i denne stenørkenen? Det snakkes stadig om prøver av månestøv som skal bringes med hjem for forskning og analyser, men hvem tror vel på den offisielle versjonen? Sannheten var nok at vi kun ønsket å irritere russerne.
Først da jeg nevner at jeg heller burde brukt tiden på ta grønnkortet enn å sture her på månen, tør Alan å nevne at han tok med seg golfsettet sitt og foreslår at vi slår et par baller sammen. Vi la merke til et par skilt som viste vei til en lokal golfbane med både bar og driving-range. På spaserturen dit var jeg bekymret over at vi ikke hadde noen penger i lunar valuta på oss, men da vi kom frem var innehaveren så oppspilt over at vi valgte å beære akkurat hans klubb med vårt tellusianske nærvær at han ikke bare tilbød oss fri banetilgang og åpen bar, men også seg selv som guide og golflærer.
Alas, du må tilgi meg, for jeg ser på dine hevede øyenbryn og vantro mine at jeg nok en gang har latt meg rive med av denne historien. Jeg burde nok utvist samme sunne skepsis som deg med en gang jeg kom over en golfklubb på månen, men jeg syntes der og da at det var surrealistisk nok at jeg var på månen, så hvorfor ikke en golfklubb? Det ble heller ikke bedre at jeg tenkte det var best å gjøre det samme Alan, som så ut til å være vant til kontaktsøkende månemenn. Har man vært såpass lenge i NASA som ham skjønner man kanskje når det er best å bare spille med.
Vel, verten vår forklarte at golfspillet for dagen var egentlig slutt nå, og at patronene hans hadde enten dratt hjem eller befant seg i baren. Mer lystne på å være sosiale enn sportslige bestemte Alan og jeg oss for å bare slå et par baller på driving-rangen; jeg slo en og han slo to. Alans siste fløy mil etter mil etter mil mot horisonten. Verten roste ham og sa at det var veldig imponerende til en førstegangspiller på denne banen å være. Vi menneskene lo litt og unnskyldte oss spøkefullt med Tellus' kraftige gravitasjon.
I baren ble vi spurt om hvem av oss som var den utpekte sjåføren. Jeg tittet spørrende bort på Alan, da sjokket endelig begynte å gå over og jeg ble litt mer usikker på hele situasjonen. Alan svarte profesjonelt at man drakk ikke i tjeneste hos NASA, pluss at vi begge - pluss stakkars tredjemann Stuart - trengtes for å styre farkosten vår. Bartenderen undret seg over dette, og av hans påfølgende spørsmål forsto jeg det slik at i den lunare kulturen var romfart like avansert som bilkjøring hjemme på Tellus. Kanskje derfor månemennene ikke var like sjokkerte over oss som vi burde være over dem.
Jeg trengte uannsett noe sterkt, og håpet Alan overså at jeg bestilte noe som jeg ble fortalt først helt nede på molekylært nivå skilte seg fra ravnsvart og kruttsterk jordisk kaffe. Om han la merke til det, sa han i hvert fall ingenting før han ble lokket med på et slag biljard. Jeg ble sittende å stirre i koppen min og forsøkte å holde meg såpass fattet at jeg ikke begynte å knuse hjelmen min mot bardisken. Ganske snart var koppen tom, og vesenet personen på krakken ved siden av meg bestilte en ny kaffe til meg og innledet en samtale:
"Tellusiansk?"
"Jepp."
"Av den dominerende arten?"
"Håper da det."
Jeg smilte til det siste spørsmålet. Tre av øyestilkene hans kom nærmere og myste gjennom visiret på hjelmen min.
"Jeg ser at du ikke er muldvarp, så jeg antar du er en krokodille. Selv om du har veldig liten nese til krokodille å være."
På en måte var det flatterende å høre at man ligner mer på en krokodille enn en muldvarp, selv om det var enda bedre å høre at man ikke var så krokodilsk av seg. Jeg lurte dog på hva som fikk min drikkebror til å tro at smaløynede gnomer og sleipe soltilbedere var de to dominerende artene på jorden.
"Du har helt rett i det første, og nesen min er nok så liten fordi jeg ikke er en krokodille heller."
"Beklager, men du sa du tilhørte en dominerende art. Du ser faktisk mer ut som et lam. Når jeg tenker meg om holder ikke krokodillene dere og elefantene som husdyr, men lever i en slags anstrengt symbiose med dere; selv om de har påvirket dere meget annser de seg visst ikke som overlegne. Det er muldvarpene som har temmet og hevder de er over for eksempel ulvene."
Jeg trodde først han med ulver mente hunder, men alle mennesker har da dominert hundene.
"Jeg lurer på om vi snakker litt forbi hverandre her. Hvis du kan forklare meg hva du legger i disse begrepene, kanskje jeg forstår mer av din oppfatning av jordisk politikk. Med ulver mener du hunder?"
"De loppebefengte siklende pelskledde rovdyrene som er enda lenger ned i hiarkiet? Nei, de er hårløse aper som alle de andre dominerende artene, de kan være gule som muldvarpene eller bleke som deg og krokodillene. Den gule underarten invaderte for en stund siden muldvarpenes land. Muldvarpene temmet dem og brukte dem til å dominere store deler av deres verden med. Tapre krigere og jegere i flokk, og veldig flinke sammen med... hester det heter, ikke sant?"
Ulvene hans var faen meg kosakker og mongoler.
"Jeg tror det er hunnere du tenker på."
"Det var kallenavnet på et flott eksemplar av arten. Attila var det egentlige navnet, så du har nok rett. Hva tenker jeg på; selvsagt har jordboeren rett i slike ting."
Han gliste mot meg, og ønsket nok å få flere misforståelser oppklart.
"Hvis disse muldvarpene ligner på hunnerne; små, gule, skjeve øyne og en av de tidligste kulturene våre; det er nok kinesere."
Han nikket.
"Hva mener du så med krokodiller?"
"Store neser; vil helst være i fred; var de første til å innse at deres (og vår) verden eksisterer kun takket være solen, og tilber den som den eneste sanne Gud; den eneste avbildningen de tillater av den er en blå stjerne og de kaller den Aton eller YHWH eller noe slikt."
Moses var opprinnelig en egyptisk farao? Kjekt å vite. Jeg begynner å lure på om månemennene drev ordentlig historieskriving, biologi og astronomi mens vi fremdeles bodde i trær.
"Det høres ut som jøder. Og disse husdyrene deres... elefanter og lam?"
"Elefantene har store neser de og, og liker litt pomp og luskus når de kan få det. De var en gang umulig å se forskjell på de og kro... unnskyld; jødene bortsett fra religionen. Mange jøder har i dag blitt bleke, akkurat som dere lam. Våre forskere trodde først dere var husdyr fordi begge artene adopterte den jødiske religionen."
"Men vi har litt andre symboler for solen. La meg gjette; et bilde av deres verden og et gammelt torturredskap?"
Han nikket.
"Muslimer og kristne. Men alle disse er samme art; alle oss hårløse aper er til og med samme underart, vi bare ser veldig annerledes ut..."
Jeg kjente et par tårer presse på.
"... altfor ofte og lenge har vi selv blitt lurt av det, og behandlet hverandre som dyr. Som om det skulle være en forbedring, er det nå på grunnlag av ideologi og ikke rase vi truer med å utrydde oss selv."
"Ja, dere har krig dere og. Da våre forfedre først la merke til sivilisasjon nede på Tellus, trodde enkelte det var engler som skulle vise oss hvordan vi skulle oppnå fullkommenhet. Men det ser ut til bevissthet fører til djævelskap uansett hvor den oppstår."
Jeg ble i et litt bedre humør da månemannen der fikk meg på en tåpelig tanke om at paven skulle lure på om romvesener hadde opplevd syndefallet eller ikke. Den tanken var selvsagt ikke like tåpelig som jeg føler meg nå.
"Vi har nok av konflikter vi og, men de foregår i det skjulte, da vår verden ble bragt sammen av internettet. Det gjorde det lite fristende å føre krig mellom anerkjente statsdannelser."
Jeg visste ikke da hva et 'internett' var for noe, hvilket er like greit ettersom jeg hadde bare kommet til å kødde om at det var oppfunnet av samme mann som gravde månekanalene for å hindre at månen druknet i smeltet is fra polene.
Min samtalepartner unnskyldte seg der da han ble avbrytt av en merkelig innretning i lommen han begynte å snakke i. Jeg har i ettertid forstått at det var en lunar mobiltelefon.Da jeg igjen var alene med kaffen min rykket Alan meg i armen og sa at vi måtte tilbake til Stuart og komme oss hjem til jorden. Alt dette skjedde uten at det er verdt og nevne, egentlig, og både Alan og meg holdt kjeft ovenfor Stuart om vårt barbesøk; kanskje han også visste om den lunare sivilisasjon? Jeg vet ikke hvorfor Alan var så uberørt av det hele, men jeg drev fremdeles og klamret meg til håpet om at det bare var en drøm eller ondskapsfull spøk.
Begge mine reisekamerater er nå for lengst døde, og det er først nå jeg har fått sjelefreden til å fortelle om våre brødre i himmelen. De er ikke fiendtlige; hadde de vært det hadde deres overlegne teknologi utryddet oss før vi visste hva som hadde skjedd. Hvorfor regjeringen - som jeg vet at vet - holder dette hemmelig er meg en gåte. Ingen av oss - jordboer eller månemann - har kanskje oppnådd nirvana, og kommer neppe til å finne det før vi samarbeider.
Vår verdensdel lå i ruiner
da Jean Monnet han sa:
"La oss alle samles,
la oss bygge Europa."
Thatcher var ei tispe,
de Gaulle var en kødd,
men de kunne ikke stoppe freden
og mange færre har dødd.
Man slet og man strevde
og bygde Europa opp,
men ego-land som Norge
sa hele tiden "Stopp!"
Dette diktet ble skrevet i gruppe (andre verset *host* er hovedsaklig mitt) på Europeisk Ungdoms Sommerleir, som dessverre var over for et par dager siden. Foruten gruppefremføringer var det mye moro med klatring, debattskolering, foredrag og sosialt samvær.
Selv om bilder finnes, er det heldigvis ingen video- eller lydopptak fra Idol, som inneholdt en litt vel engasjert Kannonsang, en tysk drapsballade, en lite subtil fremføring av You say it best (when you say nothing at all) og en rørende omskriving av Tir'na Noir.
Oppdatering/korreksjon: Jeg skrev tredje verset? Jeg mente sevsagt det miderste verset. I begynnelsen av dikteprossesen nevnte en av mine med medpoeter Tatcher og de Gaulles EU-motstand, og jeg skjønte at jeg ønsket å ha med de to første linjene i det verset. Jeg turte riktignok ikke å foreslå det høyt før jeg hadde tenkt etter en god stund på noe på enten -ispe eller -ødd.
AntiJihad Norge har lagt ut enda en post som jeg ikke kan la forbli umotsagt. Siden mye av det dreier seg om nøytral historie og ikke deres vanlige dumbfuckery (selv om det er nok av den) kunne jeg kanskje kommentert på selve bloggen deres, men jeg har en mistanke om at de har gått inn for å preke kun for koret og vil slette uvelkomne synspunkt.
Utgangspunktet for posten Historieløs frykt er et litt defatistisk forsvar av datalagrinsdirektivet, P.A.T.R.I.O.T. Act og lignende tiltak i krigen mot terror, spesielt den nye svenske overvåkingsloven¹. Argumentet er at selv om disse tiltakene kan skape et paranoid overvåkningsamfunn, kan det aldri bli like ille som Islam og trekker frem flere eksempler fra historien hvor folk har trodd Islam kunne bli en velsignelse, men endte opp som en større forbannelse enn den opprinnelige trusselen.
Eksemplet som først fikk meg til å reagere var paven som avslo en allianse med Dsjengis Khan mot muslimene fordi han mente mongolene var den største truslen. En ting er at det ikke var i Storkhanens natur å kreve noe mindre enn overgivelse og underkastelse², en annen ting at dette er en enda galere gjenfortelling av legenden om prestekongen Johannes enn den opprinnelige myten: før mongolene kom til Øst-Europa, var europerene kun klar over noen fjerne kriger i øst som gjorde at muslimene måtte nedprioritere krigene i vest, og antok at det var armeene til den mytiske asiatiske kristne prestekongen Johannes som kom til sine vestlige trosbrødres unnsetning. Dette var selvsagt mongolske stammer (både før og etter Djengis Khans forening av det mongolske folk), og brevene "fra prestekongen Johannes" paven mottok var mest sannsynlig falsknerier sendt fra Europa et sted, enten som propaganda eller å oppmuntre og gi håp til korsfarerne.
AntiJihad Norge nevner også at mongolene til slutt konverterte til Islam, hvilket er sant når det gjelder den øst-europeiske Gylne Horde (ikke overaskende forfedrene til Charles Bronson) etter Storkhanatets fall. At en stor del av imperiets innbyggere fra begynnelsen av var muslimske tyrkere er heller ikke særlig rart, da den eneste religiøse undertrykkelsen under mongolene var forbud mot halal-slakting av hensyn til dyrene (og Dsjengis Khans opprinnelige plan var visstnok å slakte ned samtlige mennesker i den delen av Kina han klarte å erobre; i sannhet den første øko-krigeren). Kalifatet ble riktignok litt irritert over det, og jeg vet ikke om forbudet også ville gjaldt kosher-slakting. På den annen side trengte ikke Dsjengis Khan å holde seg inne med jødene; han hadde allerede Han-kinesere, og beholdte sin sjamanistiske barnetro. Kublai Khan på sin side - som sagt i TV-serien Det var en gang et menneske - "tilba alle de store gudene; Buddha, Allah og Jesus".
Som en advarsel nevner AntiJihad Norge at Islam består mens det mongolske imperium gikk under. De glemmer helt at imperiets sivile sider var både inspirert og sikkert også administrert av kinesere, som - med mindre man er pirkete og hevder at det er Taiwan og ikke Folkerepublikken som er Qin-Shi Huangs arvtagere - nå er på vei til å bli verdens nye supermakt.
De siterer også en anonym anti-islamist kalt Mortran som hevder at islamisme er verre enn både nazisme og kommunisme, da ingen blir ansett som en av de to fra fødselen av eller blir drept hvis man hopper av. Tvedter'n er uenig og hevder alle er født med den kjærligheten til sin egen rase som gjør en nazistisk (jøde-bolsjevikene bare hjernevasker den vekk), og jeg tror man risikerte mer enn beslaglegging av varer over kvoten hvis man forsøkte å ta seg over Berlinmuren fra feil side.
Det som har irritert meg over lang tid med AntiJihad Norges skriverier er forsøket på fremstille Tyrkia som det gamle øst-romerske riket som blir undertrykt av islamistiske ottomaner, og overser glatt kemalismens harde linje til religion, som ofte går over styr (f.eks. forbudet mot religiøse hodeplagg, behandlig av kurderne). Selv om det er noe suspekt over Tyrkias benektelse av at det var et folkemord, ser det ut som selv mainstream media enkelte ganger har glemt at det har skjedd en helt ny statsdannelse i Asia Minor siden slakten av armenerne. Å anklage Republikk Tyrkia for det er like meningsløst som å holde Forbundsrepublikken Tyskland ansvarlig for Holocaust. Det har riktignok også vært krøll i ettertid, men da det ofte har involvert seperatister og gresk militærjunta, er det ikke like lett å legge skylden et bestemt sted. Det tyrkiske militæret anklages for å forstyrre demokratiet (eller var det ochlokratiet?) da de flere ganger har gått til statskupp og nå ønsker å avsette regjeringspartiet AKP. Disse anklagene ville vært lettere å ta seriøst, hadde ikke militæret alltid gitt makten fra seg etter en tid, og for øyeblikket jobber med juridiske - ikke militære - metoder å avsette regjeringen på. At AKP på er omtrent like skumle som KrF får være en annen sak.
På et vis kan man si at Tyrkia - sammen med Israel - faktisk kjører en passe hard linje ovenfor trusler mot deres eksistensgrunnlag, i motsetning til Frankrike. Ikke overaskende hevder nazistene³ at zionister var en drivende makt i Young Turks, og det var de som sto bak massakrene på armenerne, og at Israel støtter tyrkernes benektelse av at det var et folkemord fordi de selv ønsker å monopolisere lidelse gjennom Holocaust. Hvis vi ser bort fra litt feil om tidspunktet for sultanatets fall og mulige ombyttinger av portrett, er det (bortsett fra de konspiratoriske delene) forsåvidt riktig, men ungtyrken besto av flere enn kemalistene, og deres eneste fellestrekk var ofte kun et ønske om en eller annen forandring.
Ofte har jeg tenkt på om Libanon, Tyrkia og Israel burde gå i union for å kunne kjøre en hardere linje med å fremme demokrati og sekularisme i Midtøsten. Statsoverhodet kan være president eller ikke-arvelig sultan, men førstemann må uansett skifte navn til Dsjengis Cohen....
¹) Om akkurat det temaet har jeg ikke klart å gjøre meg opp en mening. Formelt gir ikke datalagringsdirektivet myndighetene rett til å "åpne posten din", bare "lese adressene utenpå konvolutten", for å si det slik. Jeg mener allikevel at retten til privatliv kan bli truet om noen sniker seg til litt ekstra vigilanse; om "har du ikke noe å skjule har du ingenting å frykte" sier jeg "onani er lovlig, men du foretrekker vel å gjøre det i det skjulte?" Sammenligninger med Nittenåttifire synes jeg forresten er - dog fra en litteraturkritisk, ikke samfunnsmessig vinkel - litt tåpelige: den store truslen slik jeg forsto det var ikke overvåkning, men hjernevask; et område den norske enhetsskolen utmerker seg i.
²) Dsjengis Khans mål var verdensherredømme, ikke fred. Forresten dask til artikkelforfatterne i Pondus 07-2008; Dsjengis Khan VAR misfornøyd med alt han ikke erobret. Og ytterlige en dask fordi Dsjengis Khan faktisk var mild mot de som overga seg da de hadde sjansen... hvilket burde vært en god grunn for paven å alliere/overgi seg.
³) OBS: Jeg kunne ikke integrere denne linken på sedvanlig vis, da jeg er nødt til å advare mot sterke bilder.
(Spoiler warning, men først er det litt om hendelser og teknisk krøll hos Trondheim Kino AS som du trygt kan lese uten å få ødelagt alt for mye)
Jeg skulle se premieren på Nova med en gruppe bekjente, hvor en av disse hadde møtt opp på Prinsen Kinosenter og måtte haste seg nedover. Da vi endelig var fulltallige og kunne gå inn i salen, ble vi litt overasket over at reklamen ikke hadde startet enda. Etter en stund kom en ansatt inn og sa at det var noen tekniske problemer med filmen, og spurte om det var greit å vente 5-7 minutter (tåpelig spørsmål, siden man allerede hadde valgt å bruke to og en halv time på filmen). Etter 10 minutter kom den ansatte tilbake og sa at det var noe galt med det digitale systemmet (eller videofilen var korrupt eller hva det nå var) og filmen måtte hentes i fysisk rull fra Prinsen (i hvert fall en av oss var forutseende). Etter ytterlige 20 minutter begynte trailerne som merkelig nok viste seg å være for filmer som allerede har vært ute en stund (bl.a. Biler), og da filmen startet med bombefly over London, skjønte vi at de hadde fått Løven, Heksa og Klesskapet i stedet (en av oss som er relativt stor Disney-fan skjønte det allerede på den "gamle" slott-logoen på begynnelsen). Den ansatte kom inn en gang til, beklaget dette, lovet gratisbilletter til alle sammen og meldte fra at for de som ønsket ville det være mulig å se denne filmen istedet. Med et unntak tok alle i selskapet vårt i mot tilbudet.
Siden jeg ser ut til å hevde jeg kjenner filmen godt nok til å skrive en omtale¹ av den, skjønner du kanskje hva som skjedde etter en drøy halvtime. Da fikk vi nemlig beskjed om at filmen var kommet, og ville bli satt på. Etter en forsinkelse på bare en time og 16 minutter skulle vi endelig få sett Legenden om Narnia - Prins Caspian.
¹) Den kommer riktignok en god stund etter premieren, men det skyldes at jeg hadde mye å gjøre og er lat ønsket å vente til flere fikk sett filmen.
Selve filmomtalen med spoilere kommer rett etter den fremste grunnen til å se filmen.
[Nå må du slutte å lese hvis du ikke har sett filmen før]
Selvsagt, er du jente er kanskje Ben Barnes en like stor grunn til å se filmen. Ikke uventet oppsto det romantikk mellom deres to karakterer prins Caspian og Susan som truet med å trekke filmen ned til 'adventure'-serier som Hercules; the Legendary Journeys og Xena; Warrior Princess. Det ble ikke bedre av all comic-reliefen som ble skrevet inn i dvergen Trumpkin. Enda verre behandlet var den stolte musen Reepicheep - et symbol på ære og ridderlighet - som ble redusert til en kilde for overdreven sverdtriksing og laid-back coolness. Riktignok var Reepicheep allerede en [intendert?] parodi på høymiddelalderens idealer, og Eddie Izzard var visst ganske seriøs i sin tolkning og forarbeide, men manus og regi kunne fremdeles behandlet karakteren med litt mer respekt.
En av filmens største blemmer var angrepet på kong Miraz' slott. Denne sekvensen ble inspirert av en linje i boken hvor Reepicheep kommer med et forslag om å gjøre nettopp dette, hvilket kunne å vært et glimrende anledning til å vise Reepicheeps mot og dødsforakt uten å gjøre en vits av ham. En annen ting er de militær-strategiske spørsmålene det reiser (ville de ikke møtt den telemarinske hæren på veien? Ville ikke de kunne beleiret Aslan's Howl før narnierne kom tilbake?) som WWI-veteranen C.S. Lewis aldri ville tillatt seg å la stående usvarte. De andre bøkene var kanskje religiøse og filosofiske; i Prins Caspian var nettopp politikk og krig temaet. Og selvsagt; "LOL @ Peter som er så kul og forutseende med lommelykten sin". Gadgets funker kanskje i post-Ian Fleming Bond-filmer, men ellers...
For å forklare det verste med denne filmen må jeg tilbake til omstendighetene i begynnelsen av kvelden. Da fikk endelig beskjed om at riktig film ville bli satt på, tok jeg sjansen og snek med ut for en sigarett. Lerretet var svart da jeg kom inn igjen, men de jeg var på kino med sa at jeg gikk glipp av begynnelsen med dr. Cornelius som forteller prins Caspian at han må flykte. Pytt-pytt tenkte jeg, da jeg har lest boken og sett BBC-serien flere ganger. Da vi hadde kommet til scenen hvor prins Caspian redder dr. Cornelius fra fengselet, skjønte jeg hvor feil jeg tok; Caspians gamle privatlærer hadde visst i denne adapsjonen helt glemt å fortelle hvordan den gamle kongen - Caspians far - egentlig døde. Prins Caspian stormer rasende til kong Miraz' soverom, istedenfor å åpne porten slik han egentlig skulle. Der ble det til en etter min smak litt for emosjonell konfrontasjon mellom prins Caspian og kong Miraz, komplett med en dronning som heller ikke visste noe om gamle kong Caspians virkelige dødsårsak og fylles med sjokk og avsky over sin ektemann. På tross av denne konfrontasjonen får narnierne åpnet porten og sluppet inn resten av styrken, dog så sent at overaskelsesmomentet var ødelagt. Etter en intens kamp trekker narnierne seg tilbake, men telemarinerne får lukket porten og stenger en stor del av den narniske styrken inne i det telemarinerne får mobilisert full styrke. Det blir til enda en emo-scene med sorg over alle som ble fanget og slaktes ned inne i borggården, pussig nok uten en eneste tanke på at det er det man fortjener når man melder seg frivillig til en slik fornærmelse mot Lewis' interesse for krigskunst.
Mer unødvendige følelsesutbrudd var scenen hvor det snakkes om å mane tilbake Heksa Hvit fra de døde. Varulven og kjærringas [hvordan oversetter man 'hag'?] allerede pompøse (men - i hvert fall i boken - passende) monologer ble forandret til en slags gotisk rap. I stedet for en kjapp nedkutting av de tre skurkene så snart de startet ritualet utvikler det seg til nok en kampscene som utspiller seg mens Heksa Hvit manifisterer seg frosset i en isblokk og ber prins Caspian om en dråpe blod for å komme fullstendig tilbake. Jeg kan forstå begrunnelsen for denne scenen som er å illustrere prins Caspians kvaler og desperasjon, men å la Heksa Hvit være mer med enn å bare bli nevnt som en fordømt kraft et eller annet sted ute i kosmos visket litt ut kontrasten mellom denne politiske historien og de andre mer filosofiske bøkene.
Trivia: svartdvergen Nikabrik ble spilt av Warwick Davis, som - foruten tittelkarakteren i Willow, ewoken Wicket W. Warrick, formularlæreren i filmene om Harry Potter og 2005-utgaven av Marvin the Paranoid Android - også spilte Reepicheep og en av uglene i BBC-serien om Narnia.
Nå som det negative er nevnt, er det på tide å gå over til det positive. Filmen ga oss flere detaljer om telemarinsk politikk enn det ble nevnt i boken, inkludert er råd av adelsmenn. Miraz' utropelse av seg selv til konge skjedde i løpet av filmen (i boken skjedde det lenge før historien startet) for å sikre stabilitet under det narniske opprøret, hvilket betydde at Miraz' rettmessige tittel riksforstander ble brukt oftere enn den ene gangen den ble brukt i boken (Lord Protector = alltid win).
Både kostymedesignerne og castingen hadde gjort en god jobb med å få frem telemarinernes opphave som jordiske (spesifikt spanske i følge filmen) pirater, og gitt dem en utrustning inspirert av conquistadorene. De samurai-inspirerte maskene var litt overdrevne, men på en god måte. I stedet for de plyndrende hordene fra forrige film var telemarinerne disiplinerte og organiserte soldater, og beviser grunnen til at jeg ikke var særlig begeistret for Heksa Hvits gjesteopptreden; det herskesyke mennesket er en bedre skurk en det undergangsfremkallende monsteret (sammenlign Grand Moff Tarkin med Emperor Palpatine).
Komplottmakerne Lord Glozelle og Lord Sopespian hadde tydlig utviklet seg fra simple kongemordere hvis skjebne ikke var mer spesiell enn at de begge falt i slaget etter kong Miraz' død. I begynnelsen var det uklart hvordan, hvilket egentlig passet ganske bra med deres konspiratoriske roller. Lord Glozelle virket på meg som en ganske tafatt figur i begynnelsen, men mot slutten innså jeg hvorfor. Da Lord Sopespian tok kommandoen over telemarinerne sto han frem som den egentlige skurken og satte den fulle krigsmaskinen i gang mot Aslan's Howl. I motsetning til hva sammendraget av filmen hos Wikipedia hevder, var det kun Lord Sopespian jeg la merke til som faktisk omkom i flodbølgen. Det passer godt med mitt bilde av Aslan som en Deus ex machina og 'forfatterens røst' å ikke drepe vanlige mennesker (grunnen til at jeg ble lettet da den enslige telemarineren som jaktet på Lucy da hun møtte Aslan slapp unna med skrekken) men heller konsentrere seg om skurken. Lord Sopespian var riktignok bare en grådig dødelig (i motsetning til den onde og overnaturlige Heksa Hvit, som Aslan også tok seg av personling) som kanskje er litt under Aslans verdighet, men mest sannsynlig var flodbølgen egentlig var en selvstendig elvegud befridd av Aslan (som gjør det mer passende at flere telemarinere druknet med kommandanten sin).
Lord Glozelle overlever derimot kampen, og virker som (sammen med den telemarinske adelsmannen Lord Donnon) tok ansvar for enkedronningen og hennes sønn. De fire var de første til å dra hjem til Jorden (for hvilket de skulle "få det godt") gjennom portalen Aslan skapte. Skjebnen til enkedronningen og hennes sønn var en av de tingene jeg lurte på med boken, selv om det egentlig var åpenbart at de enten dro gjennom portalen eller ble igjen som kong Caspian X' undersåtter. Grunnen til at Lord Glozelle virket usikker i sitt opprør var at han - i motsetning til den machiavelliske Lord Sopespian - hadde rikets interesser i tankene. Forholdet Miraz-Sopespian-Glozelle minnet meg forøvrig litt om forholdet Charles I-Cromwell-Fairfax slik det ble fremstilt i To kill a king, som i likhet med tCoN:PC er en god film på tross av en del slurving med kildematerialet. Altså, er du irsk har du all verdens rett til drittslenging, men vi andre burde kanskje forsøke å se Cromwell i et litt mer balansert lys.
Ok, en liten digresjon der. Bare en siste ting om Narnia; hva var egentlig greia med den toppløse mindreårige kentaurjenta?
Den islamofobe-kritiske organisasjonen AntiJihad Norge har på hjemmesiden sin lagt ut et brev sendt til KrF med en del spørsmål om hvorvidt muslimer egentlig er bæsj besatt av demoner å sikre livssynsminoriteter rettigheter er forenelig med et kristent verdigrunnlag. Hvordan denne problemstillingen egentlig viser seg i selve spørsmålene er ikke lett å si, hvis man ser bort i fra den merkelige overbevisning om at alle muslimer - inkludert de moderate - egentlig er agenter for Al-Qaida på oppdrag for å erobre og konvertere verden.
1. Er det sant at den guden som muslimene tilber, Allah er den eneste sanne Gud? Eller er det løgn?
Konsensus blant t0 milliarder mennesker er at YHWH er den eneste sanne Gud; uenigheten dreier seg om Jesus.
2. Er det sant at Koranen er dei eneste, sanne Guds Ord? Eller er det løgn?
Dette er vel strengt tatt et spørsmål om tro, ikke om løgn og ærlighet. Og "dei"; er det en av målmennene som prøvde å holde seg anonym?
3. Er det sant at Yahweh og Allah er samme Gud, som muslimer og Kjell Magne Bondevik hevder? Eller er det løgn?
Har vi ikke allerede svart på det?
4. Er det sant at muslimer kommer til Guds rike og at kristne går til helvetet, slik Koranen sier? Eller er det løgn?
Løgn fra AntiJihad Norges side, d.v.s. "slik Koranen hevder"-biten.
5. Er det sant at jøder og kristne er apekatter og svin, slik Koranen og muslimer hevder? Eller er det løgn?
At jøder er aper har vel vært kjent siden Darwin ga ut Artenes Opprinnelse. Jeg har forresten aldri sett en muslim - eller annen jøde for den saks skyld - spise en jøde. Kristne derimot spiser og drikker jøde på ukentlig basis, men de har tross alt intet forbud mot svinekjøtt.
Men seriøst, er liksom en fem år gammel jente nå en troverdig Koran-ekspert og talskvinne for muslimer verden over? Fred Phelps er en godt voksen mann, og selv andre kristne synes han er en tulling.
6. Er det sant at Allah, den gud som Koranen taler om, har skapt verden? Eller er det løgn?
Kan dere ikke bare si rett ut at Allah ikke er Abrahams Gud, men en paganistisk arabisk månegud?
7. Er det sant at solen går ned i en sølemyr, slik Islam hevder? Eller er det løgn?
Kristne hevder Jorden ble skapt på seks dager for seks tusen år siden. Musliske fundamentalister har forresten litt mer relevante saker å kjempe for.
8. Er det sant at Allah ikke har noen Sønn? Eller er det løgn?
Er dere virkelig for tilbakestående til å kjenne igjen det samme spørsmålet om det er formulert annerledes? Og igjen mer om tro enn løgn og ærlighet.
9. Er det sant at Jesus Kristus, som Bibelen taler om, ikke er Guds Sønn, slik Koranen sier og muslimer forkynner? Eller er det løgn?
Han Jesus fra Bibelen ja. Trodde dere mente han i Tacosjappa nede på hjørnet et øyeblikk... og la det være et spørmål i mellom hver gang dere gjentar dette spørsmålet.
10. Er det sant at Jesus ikke ble korsfestet, men at det var en annen som ble korsfestet, som Koranen sier? Eller er det løgn?
Kutt ut. Seriøst, bare... kutt ut.
11. Er det sant at Jesus ikke var den som Bibelen sier han er? Eller er det løgn?
Formulert slik, hadde det kanskje vært et spørsmål som helst burde være rettet mot Richard Dawkins?
12. Er det sant at de som tror på Jesus Kristus går fortapt, slik Koranen sier og muslimer forkynner? Eller er det løgn?
People of the Book, BI-ATCH!
13. Er det sant at det er islams grunnlegger, Mohammed som er verdens frelser og ikke Jesus Kristus, slik Koranen sier og muslimer hevder? Eller er det løgn?
Nå har var vel ikke Muammed frelseren; kun den siste og største profeten.
14. Er det sant at de som ikke er muslimer går til helvetet til evig pine, slik Koranen og muslimer hevder? Eller er det løgn?
Er det sant at de som ikke er kristne går til helvetet til evig pine, slik Bibelen og kristne hevder? Eller er det løgn?
Jihadisten Sayyed Imam Al-Sharif har forresten skrevet om hvordan Al-Qaida er umoralske og bryter islamsk lov, når jeg først var i gang.
I følge islamsk folklore (folklore; i motsetning til faktisk religion) vil Muhammed komme tilbake til verden født av en mann. Nå er han (velsigne Profetens navn) endelig tilbake, riktignok som jente, men det er såpass nært 'the final showdown' at jeg tviler på at det er tid for enda en mann å bli gravid og føde et gutt som så skal vokse opp. Med tanke på at maya-astronomer allerede har regnet ut at verden vil ende 20/12 2012, er allerede unge Muhammedina for sent ute til å bli såpass gammel at hennes kjønn vil kunne bety noe for utfallet av Armageddon; vi vet allerede hun hovedsaklig på grunn av sin unge alder er sjanseløs (enkelte av oss har visst det lenge). Men det er fremdeles flere utfordrere som ønsker sine tilhengere eksklusiv tilgang til Paradiset:
Jesus: I motsetning til Muhammed[ina] vil Jesus ikke ha noen problemer med å bli voksen i tide, da Han bare komer susende ned fra himmelen samme dag som oppgjøret skal stå. Hvite kristne amerikanske republikanere har som vanlig misforstått alt, og tror Han vil komme tilbake først i 2015.
Richard Lewis: Jødene skal ikke få sitt eget land før Messias har ankommet; Israel ble opprettet 1948, Richard Lewis ble født 1947. Tilfeldigheter? Forøvrig oppfant han uttrykket "[blank] from Hell" og spilte rabbi Glass i 7th Heaven, hvilket sikkert også er tegn på et eller annet.
Noen vil kanskje påpeke at Larry David også er født i 1947, men som den Vandrende Jøde er det jo klart at han med jevne mellomrom må "begynne et nytt liv".Hvis noen lurer på hvorfor jeg tror David er den Vandrende Jøde, er det bare å huske at Jesus var en tilgivende fyr med nok [jødisk] selvironi til å kunne le av korsfestelsen bare tre dager etter. Det må altså ha vært en veldig irriterende person som Jesus forbannet til å vandre til verdens ende. Og hvis David bare er halvparten så slitsom om han fremstår i Ingen grunn til begeistring, kan man lett se for seg David faktisk forsøke å hjelpe Jesus... bare at han åpner med en vits om snekkeren skal spikres på en planke, som ikke blir godt mottatt.
Akihito Tenno: Showa Tenno har riktignok sagt fra seg sin gudestatus, men jeg har aldri hørt han sønn gjøre det samme. Den japanske keiseren har også en fordel ved armageddon da Japan til stadighet opplever nye arahitogami ("en kami-sama [guddom] som et et menneske"), blant annet den berømte tegneserieguden.
Den Kinesiske Dragen: I følge mytologien er hver eneste kinesiske keiser en reinkarnasjon av den mytiske Gule Keiser og hadde evnen til å forvandle seg til en drage. Sikre kilder forteller meg at oldefaren (som selvsagt var drage han og) til den nåværende dragen flyktet til Taiwan med Chiang Kai-shek, og hans sønnesønn (som også var drage) emmigrerte til Japan, hvor den nåværende dragen etter ryktene jobber hos Studio Ghibli. Og selv om han er av hovedsaklig Han-kinesisk opprinnelse, er det selvsagt noen gener etter Kublai Khan i ham.
Paven: Anti-Krist i følge evangelistene. Det sies også at Anti-Krist skal være av jødisk opprinnelse, men med tanke på at jødene ikke liker overnaturlig byråkrati, er det lite trolig. EU er selvsagt dyret, som paven vil snart bli innsatt som Hellig Romersk-Katolsk Keiser over.
Uten at dette er relevant, er jeg ikke særlig begeistret for tradisjonen for pavene å ta seg nye navn. Hvor kult hadde ikke 'Pope Karol Jozef Wojtyla' vært?
"Pope Ratzinger: Christianity have never been as badass"
Kalkin: Den tiende og siste av Vishnus avatarer, som skal varsle om verdens undergang. Han skal være en rytter på en hvit hest eller en hvit hest. Min gambling spaning på Leangen har så langt ikke resultert i noen spor om hans identitet.Quetzalcoatl: Kommer neppe til å delta, da Hernon Cortés - likhet med general Franco - er fremdeles død. På den annen side - som Don Rosa har påpekt i historien Colombuskartene - minner hele den fjærkledd slange-greia om de nevnte kinesiske dragene.
I forbindelse med at det er 145 år siden slaget ved Gettysburg, har jeg skrevet om mini-metaloperaen Gettysburg (1863) hos last.fm.
Kan få dødstraff etter "mislykket selvmordsforsøk"
Da jeg først leste denne overskriften, var jeg klar over at selvmord er som regel ansett som et onde, tabubelagt og ikke så høyt snakket. Merkelig nok for å beskytte de pårørende, selv om en liten graving i forholdene rundt hadde kanskje vært et bedre tributt til den bortgåttes minne? Flere religioner har et direkte forbud mot selvmord, men overlater klokt nok det juridiske arbeidet til Gud (det er visst ikke en synd om du overlever). Så jeg skjønte med en gang at det ikke var selvmordsforsøket i seg selv som kunne føre til dødstraff, noe som hadde vært spesielt ille om grunnen til overlevelse var "last minute-thoughts" (hvilket Juan Manuel Alvarez - som han heter - hadde). Sant å si hadde jeg et ørlite håp om at det var grunnen til forsøket som satt på tiltalebenken, og ikke den suicidale.
Ved faktisk å lese artikkelen som fulgte overskriften, fant jeg ut at det var Alvarez som var den tiltalte, grunnet litt mindre surrealistiske - dog desto mer groteske - grunner enn de jeg nevnte. Han hadde nemlig parkert på togsporet, og ikke fått til å fjerne bilen da han ombestemte seg. Dette førte da til avsporing og togkollisjon hvor 11 mennesker omkom. Hverken tiltalemakten eller juryen trodde på Alvarez' utsagn om at det var et selvmordsforsøk, men kun et blodig sprell for oppmerksomhet. Fordi ingenting skriker "attention-whore" mer enn å sette seg på togskinner, 15 meter rett i asfalten eller oppkuttede håndledd¹ [/bitter sarkasme].
Alvarez har riktignok en historie med både dop, drapstrusler og selvmordsforsøk, men til hans forsvar ser det hvertfall ut som han har "cleaned-up" siden 2005 (om det da ikke bare er for rettens skyld).
Jeg velger å tro på Alvarez, og selvom en dom for uaktsomhet utvilsomt er på sin plass her, er det helt feil å dømme ham til døden, om ikke annet på grunn av beviset; Alvarez kan kanskje ikke bevise at det "kun" var et lite gjennomtenkt selvmordsforsøk, men kan påtalemakten bevise at det var et bevisst massedrap?
Bloggeren Pandemonicum bruker dette som utgangspunkt for en bloggpost om dødstraff generelt. Akkurat der er jeg usikker; på den ene siden er enkelte ting så grusomme at man ikke kan ta sjansen på at det finnes en Gud og et Helvete. På den andre siden er det jo et spørsmål å kunne stilne hevntørsten og på sivilisert vis heve seg over morderne. Det er kanskje også en verre straff å la forbryterne sitte i en celle en å ta livet av dem, selv om jeg tviler på de farligste vil "tenke over hva de har gjort", som jeg ofte hører i samme åndedrag. Og som jeg allerede har hintet om, har jeg sansen for Texas-guvernørkandidat Kinky Friedmans "I am not anti-death penalty, but I'm damn sure anti-the-wrong-guy-getting-executed", som også er et mye brukt argument mot dødstraff (selv om en eller annen dommerjævel har klart å føkke opp det og).
Til syvende og sist lar jeg EU-saken avgjøre det for meg; EU slpper ikke inn land som har dødstraff, og jeg vil inn.
¹) Skole-skytere er selvsagt bare ofre... for Charlton Heston!
Bloggeren VamPus har skrevet kommentar hos iNorden om hvorfor man burde hjelpe Gud med å fjerne Robert Mugabe fra presidentembedet. Ettersom jeg er langt på vei enig og har ingenting å tilføye - og har allerede vært barnslig på Ian Smiths bekostning¹ - er det vel bare for meg å retorisk/sarkastisk spørre om hvilken historisk britisk krigsherre ville best representert Gud; homse-agnostikeren Cecil Rhodes² eller den rabiate anti-papalisten Oliver Cromwell? Det vil si, helt til Maalmannen kom med en kommentar om Mugabes livssyn som gjorde konklusjonen så åpenbar at det ikke var morsomt lengre (om det noensinne var).
Det snakkes om at 'overlever' Julius Paltiel skal få en gate oppkalt etter seg, samtidig som Rune Gerhardsen ønsker å døpe om Karl Johans. Her kunne man lett slått to fluer i en smekk, hadde det ikke vært for at en evt. "Julius Paltiels Gate" burde være i Trondheim... og kanskje mest for at det ville være feil å drive vekk mer-eller-mindre stakkarslige mennesker fra en gate oppkalt etter en mann som har virkelig opplevd hva manglende intervensjon kan føre til...
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å Hitle/Kiple Zimbabwe-saken ved å trekke inn Holocaust, men jeg ser en slags sammenheng (riktignok godt hjulpet av alt for mye koffein) nå som jeg har skrevet mer eller mindre ferdig. Det får være opp til deg hvordan du vil se det; om de som ikke ønsker inngripen kan sammenlignes med Neville Chamberlain. Jeg synes forresten det, uten at jeg opprinnelig ønsket å uttrykke det da jeg startet på denne posten³.
¹) Vel, Smith startet da han plutselig nektet å anerkjenne den britiske guvernøren, og jeg er fremdeles overbevist om at han holdt seg i live til han var 88 på pur faen, da han neppe hadde balanse nok til å løfte høyrehånden før han egentlig hadde tenkt å sovne inn.
²) Visstnok grunnen til Mugabes homofobi...
³) Jeg lar som regelen teksten skrive seg selv gjennom mine fingre. Jeg er litt beatnikk slik.
I går ble ny ekteskapslov endelig vedtatt, med påfølgende debatter og meninger. Dagen før slapp Judas Priest sin etterlengtede metalmusikal Nostradamus. I California har de første homofile (inkludert George "mr. Sulu" Takei) benyttet seg av sin nyvunnede rett til ekteskap. Arnfinn Nordbø snakker ut om selvopplevd homofobi. Og 'samehomomillion' er det nye moteordet.
Eneste måten jeg kan oppleve mer homofili denne uka er hvis jeg mister analjomfrudommen min i helgen...
